Hvorfor overspiser folk?

[Gjest merkelig...ja]

Hvorfor er så mange av oss overvektige, så svak for feil mat? Det undrer meg...

Jeg har det motsatt... Glemmer å spise. Blir kvalm og uvell av mat med mye fett og sukker, eller visst jeg spiser for mye.

Jeg har en venninne. Hun er normalvektig, men prater mye om hva hun har spist, hva hun skal spise eller lage. Er smaksløkene sterkere hos andre? Det hadde egentlig ikke gjort meg den ting å spist brødskiver med brunost påjulaften. Mat er bensin, uansett form og farge...

[hidi, the scorpion]

''Det hadde egentlig ikke gjort meg den ting å spist brødskiver med brunost påjulaften. Mat er bensin, uansett form og farge...''

Noe som heter matglede. Hos meg ville du definitivt fått en skive med brunost på julaften, mens resten av oss ville nytt en bedre middag!

"Man kaster ikke perler til svin", heter et ordtak;)

[Gjest merkelig.. ja]

''Det hadde egentlig ikke gjort meg den ting å spist brødskiver med brunost påjulaften. Mat er bensin, uansett form og farge...''

Noe som heter matglede. Hos meg ville du definitivt fått en skive med brunost på julaften, mens resten av oss ville nytt en bedre middag!

"Man kaster ikke perler til svin", heter et ordtak;)

He he.

Vokste opp i en familie med mye snop og usunn mat. Husker mamma serverte meg fastelavensboller med melis og krem. Jeg ble kvalm, og har siden ikke likt krem, fløteis, bløtkake eller marsipankake.

[hidi, the scorpion]

He he.

Vokste opp i en familie med mye snop og usunn mat. Husker mamma serverte meg fastelavensboller med melis og krem. Jeg ble kvalm, og har siden ikke likt krem, fløteis, bløtkake eller marsipankake.

Jeg spiser heller ikke kaker, desserter, sjokolade eller annet søtt, noe jeg elsket i min barndom;) Men elsker et godt smørbrød eller en god middag, nam...

Så mennesker har definitivt forskjellige smaksløker, men de kan endres!

[Gjest Ellipse]

Fra naturen sin side er mennesket lagd for å like å spise, når vi spiser utløses det hormoner som får oss til å føle oss vel. Men hos noen er nok dette "belønningssystemet" mer utviklet enn hos andre, og vaner/kultur er også med på å avgjøre hvor matglad en person er.

Hvordan en opplever sult og metthet varierer også fra person til person. Noen personer jeg kjenner kan begynne å skjelve og bli skikkelig uvel hvis det er lenge siden de har spist. Andre kan gå uten mat i timevis uten problemer. Tror også at det er slik at signalene på sult og metthet kan svekkes, hvis en stadig vekk ignorerer dem (gjennom å vekselvis faste og overspise for eksempel).

Er en en matglad person, og har svake signaler på sult/metthet, er risikoen for å overspise til stedet. Å overspise en gang i blant, er vel noe de fleste av oss opplever (f.eks. på julaften, i bursdag etc.). Så finnes det de som virkelig har et problem med overspising, som gjør det ofte, og ikke klarer å slutte. Det kan ha mange årsaker:

- det kan ha blitt en sterkt innarbeidet uvane, og uvaner er vanskelige å bli kvitt...

- hos noen er det en form for selvskading

-visse opplever at det gir en slags rus å spise

- noen bruker mat for å redusere stress eller angst

- noen overspiser for å fylle udekkede behov (for kjærlighet, sosial omgang etc.)

- å spise kan også være et tidsfordriv

Det finnes sikkert flere grunner, men disse var de jeg kom på i farten.

[Gjest solfryd]

Siden du har postet det på psykiatri har jeg en tanke som sikkert ikke mage er enige i, men jeg poster den likevel.

Jeg tror at mange som sliter psykisk har lettere for å havne i hver sin grøft; enten overspising med medfølgende fedme eller man kan "pådra seg" anoreksi.

Selv om det visstnok er forsket på og bevist at f.eks. fedme ikke kommer av psykiske problemer, har jeg mine egne teorier der. ;-)

[hidi, the scorpion]

Fra naturen sin side er mennesket lagd for å like å spise, når vi spiser utløses det hormoner som får oss til å føle oss vel. Men hos noen er nok dette "belønningssystemet" mer utviklet enn hos andre, og vaner/kultur er også med på å avgjøre hvor matglad en person er.

Hvordan en opplever sult og metthet varierer også fra person til person. Noen personer jeg kjenner kan begynne å skjelve og bli skikkelig uvel hvis det er lenge siden de har spist. Andre kan gå uten mat i timevis uten problemer. Tror også at det er slik at signalene på sult og metthet kan svekkes, hvis en stadig vekk ignorerer dem (gjennom å vekselvis faste og overspise for eksempel).

Er en en matglad person, og har svake signaler på sult/metthet, er risikoen for å overspise til stedet. Å overspise en gang i blant, er vel noe de fleste av oss opplever (f.eks. på julaften, i bursdag etc.). Så finnes det de som virkelig har et problem med overspising, som gjør det ofte, og ikke klarer å slutte. Det kan ha mange årsaker:

- det kan ha blitt en sterkt innarbeidet uvane, og uvaner er vanskelige å bli kvitt...

- hos noen er det en form for selvskading

-visse opplever at det gir en slags rus å spise

- noen bruker mat for å redusere stress eller angst

- noen overspiser for å fylle udekkede behov (for kjærlighet, sosial omgang etc.)

- å spise kan også være et tidsfordriv

Det finnes sikkert flere grunner, men disse var de jeg kom på i farten.

Flott svar, Elipse;)

''- det kan ha blitt en sterkt innarbeidet uvane, og uvaner er vanskelige å bli kvitt...''

Noe jeg tenker over, i møte med ekstremt overvektige mennesker, for jeg klarer selv ikke å slutte å røyke.....

Da dømmer man ikke;)

[Gjest Ellipse]

Flott svar, Elipse;)

''- det kan ha blitt en sterkt innarbeidet uvane, og uvaner er vanskelige å bli kvitt...''

Noe jeg tenker over, i møte med ekstremt overvektige mennesker, for jeg klarer selv ikke å slutte å røyke.....

Da dømmer man ikke;)

Takk:)

Enig. Og alle har vi vel uvaner, men de fleste skjuler dem godt. Overspising (som leder til fedme) er vanskelig å skjule, og ens svakhet blottes for alle...må være tøft:(

[hidi, the scorpion]

Takk:)

Enig. Og alle har vi vel uvaner, men de fleste skjuler dem godt. Overspising (som leder til fedme) er vanskelig å skjule, og ens svakhet blottes for alle...må være tøft:(

''Overspising (som leder til fedme) er vanskelig å skjule, og ens svakhet blottes for alle...må være tøft:(''

Helt enig;) Må være knalltøft!

[jubalong70]

Siden du har postet det på psykiatri har jeg en tanke som sikkert ikke mage er enige i, men jeg poster den likevel.

Jeg tror at mange som sliter psykisk har lettere for å havne i hver sin grøft; enten overspising med medfølgende fedme eller man kan "pådra seg" anoreksi.

Selv om det visstnok er forsket på og bevist at f.eks. fedme ikke kommer av psykiske problemer, har jeg mine egne teorier der. ;-)

Overspising for mange er definitivt et spørsmål om en psyke ute av balanse.

Man spiser for å fylle et tomrom, eller for å flykte fra vanskelige tanker. Det hjelper en stund...så må man spise igjen.

[hidi, the scorpion]

Overspising for mange er definitivt et spørsmål om en psyke ute av balanse.

Man spiser for å fylle et tomrom, eller for å flykte fra vanskelige tanker. Det hjelper en stund...så må man spise igjen.

Men det kan jo bli en slags avhengighet, akkurat som min røyking..?

[PieLill]

En av mange årsaker:

Metthetsfølelsen fungerer ikke likt hos alle fra naturens siden. Noen føler seg rett og slett ikke mette. Noen kan til og med føle seg mer sultne ved slutten av et måltid enn ved begynnelsen.

Ikke vanskelig å tenke seg til at den disiplinen man må ha i forhold til mat da lett kan ramle sammen.

mvh

[Gjest Ladytron]

For meg har det vært en slags avhengighet, et pusterom, noe godt å se fram til. En trøst i vanskelige tider, når jeg har vært ensom og isolert og savnet nærhet... Eller når jeg har hatt mye å gjøre og følt meg sliten og lei.

Har hatt det på samme måte med alkohol og selvskading.

Føler en slags ambivalens til det hele... Alle oppturer og nedturer, det gir en følelse av å være levende... Dog, et ønske om å ikke være det.

Min verste frykt har hele tiden vært et "kjedelig", stille og rolig liv... Ensomhet... Men har begynt å sette pris på ro og stabilitet nå i det siste.

I bunn og grunn er det vanen som styrer. Uansett hvor sterkt tankene mine sier at jeg skal gjøre det ene eller det andre, så kan jeg velge å la vær...

[Gjest EUPF58]

Noen typer mat skaper hos noen mennesker orgasmelignende tilstand.Se bare på amerikansk fjernsyn.De går rett i fryseren og begynner å spise iskrem når typen har slått opp,eller spiser opp en hel konfekteske.Noen mennesker trøstespiser.Jeg vil vel gå så langt å si at de fleste overvektige trøstespiser og i tilleg har den føleslsen av stor glede ved å spise feil mat,snop,snacks osv.Har selv det samme problemet og spiser både iskrem og potetgull på hverdager.Før var det bare på lørdager.Før var det en pose med snop som het "Barnetimegodt" (..gått ?) på posen satt noen unger forran et tv apparat.For meg er disse tingene så gode at jeg ikke klarer annet enn å spise opp alt samme kveld: 2 små sjokolade-pudding beger i vanlijesaus,pakke fenalår selv om den koster 50 eller 60 kr.Brioche stor kake av gjærbakst type fransk.Banankrem sjokolade,cuba,pose potegull med ost og løk.0,5 liter vanlig cola.

0,5 liter iskrem alle typer med fløte.Fordelen med å ha stappet i seg så mye at man blir mett,er at man ikke orker mat på 4-6 timer.(jeg spiser selvfølelig ikke alt dette på samme dag)

En annen fordel med å være stor og fet,er at man kan spise en kjempestor middag,minst 3-4 porsjoner og ikke spise mer på 24 timer.Dette er fulstendig galskap,men har sett eksepler på dette.

Oppsumert betyr dette at de tynne ikke liker mat noe særlig,og nesten må tvinge det i seg,mens de tykke ser på mat som Guds gave til menneskene.De fleste tykke trøstespiser.Man er singel,mistet jobb,familie,venner osv.

[Gjest merkelig... ja]

''Overspising (som leder til fedme) er vanskelig å skjule, og ens svakhet blottes for alle...må være tøft:(''

Helt enig;) Må være knalltøft!

Men det motsatte er heller ikke lett. Går nesten ikke en dag uten at jeg hører hvior tynn jeg er, at jeg ser beinete ut, mager, er du syk? o.s.v...

Det sårer meg. Og det er ingen som sier slikt til store mennesker.... SÅ feit du har blitrt, har du spist for mye kake i jula o.s.v..

[jubalong70]

Men det kan jo bli en slags avhengighet, akkurat som min røyking..?

Det kan det absolutt

[hidi, the scorpion]

Men det motsatte er heller ikke lett. Går nesten ikke en dag uten at jeg hører hvior tynn jeg er, at jeg ser beinete ut, mager, er du syk? o.s.v...

Det sårer meg. Og det er ingen som sier slikt til store mennesker.... SÅ feit du har blitrt, har du spist for mye kake i jula o.s.v..

''Men det motsatte er heller ikke lett. Går nesten ikke en dag uten at jeg hører hvior tynn jeg er, at jeg ser beinete ut, mager, er du syk? o.s.v...''

Tror det er av omsorg;) Veide selv 42 kg engang, og jeg var _tynn_!

Men skjønner hva du mener;)

Bare at begge deler ikke er bra!

[Gjest humre-humre]

Noen typer mat skaper hos noen mennesker orgasmelignende tilstand.Se bare på amerikansk fjernsyn.De går rett i fryseren og begynner å spise iskrem når typen har slått opp,eller spiser opp en hel konfekteske.Noen mennesker trøstespiser.Jeg vil vel gå så langt å si at de fleste overvektige trøstespiser og i tilleg har den føleslsen av stor glede ved å spise feil mat,snop,snacks osv.Har selv det samme problemet og spiser både iskrem og potetgull på hverdager.Før var det bare på lørdager.Før var det en pose med snop som het "Barnetimegodt" (..gått ?) på posen satt noen unger forran et tv apparat.For meg er disse tingene så gode at jeg ikke klarer annet enn å spise opp alt samme kveld: 2 små sjokolade-pudding beger i vanlijesaus,pakke fenalår selv om den koster 50 eller 60 kr.Brioche stor kake av gjærbakst type fransk.Banankrem sjokolade,cuba,pose potegull med ost og løk.0,5 liter vanlig cola.

0,5 liter iskrem alle typer med fløte.Fordelen med å ha stappet i seg så mye at man blir mett,er at man ikke orker mat på 4-6 timer.(jeg spiser selvfølelig ikke alt dette på samme dag)

En annen fordel med å være stor og fet,er at man kan spise en kjempestor middag,minst 3-4 porsjoner og ikke spise mer på 24 timer.Dette er fulstendig galskap,men har sett eksepler på dette.

Oppsumert betyr dette at de tynne ikke liker mat noe særlig,og nesten må tvinge det i seg,mens de tykke ser på mat som Guds gave til menneskene.De fleste tykke trøstespiser.Man er singel,mistet jobb,familie,venner osv.

''Noen typer mat skaper hos noen mennesker orgasmelignende tilstand''

Det er vel å ta litt for hardt i?

Vil ikke bli assosiert med en sexgal, kåt gris fordi jeg har noen kilo for mye.

[candyqueen_83]

''Noen typer mat skaper hos noen mennesker orgasmelignende tilstand''

Det er vel å ta litt for hardt i?

Vil ikke bli assosiert med en sexgal, kåt gris fordi jeg har noen kilo for mye.

Lol )

[Gjest EUPF58]

''Noen typer mat skaper hos noen mennesker orgasmelignende tilstand''

Det er vel å ta litt for hardt i?

Vil ikke bli assosiert med en sexgal, kåt gris fordi jeg har noen kilo for mye.

Er det ingen mat du liker så godt at du MÅ spise opp alt du har? Om du ikke kaller det orgasme,så er det såpass godt at du bare ikke kan la vær å spise det alt sammen.Har du ikke dette problemet er du heldig.