Hvorfor overspiser folk?

[Gjest EUPF58]

Siden du har postet det på psykiatri har jeg en tanke som sikkert ikke mage er enige i, men jeg poster den likevel.

Jeg tror at mange som sliter psykisk har lettere for å havne i hver sin grøft; enten overspising med medfølgende fedme eller man kan "pådra seg" anoreksi.

Selv om det visstnok er forsket på og bevist at f.eks. fedme ikke kommer av psykiske problemer, har jeg mine egne teorier der. ;-)

Nå svarer en som er feit ett spørsmål fra en som ikke er feit.Så ja det har ikke noe her inne i psykiatri å gjøre,men så har jeg heller ikke lagt det inn her,spør "merkelig..ja"

[hidi, the scorpion]

Nå svarer en som er feit ett spørsmål fra en som ikke er feit.Så ja det har ikke noe her inne i psykiatri å gjøre,men så har jeg heller ikke lagt det inn her,spør "merkelig..ja"

HÆ??

[Gjest Ladytron]

Men det motsatte er heller ikke lett. Går nesten ikke en dag uten at jeg hører hvior tynn jeg er, at jeg ser beinete ut, mager, er du syk? o.s.v...

Det sårer meg. Og det er ingen som sier slikt til store mennesker.... SÅ feit du har blitrt, har du spist for mye kake i jula o.s.v..

Ja, men samtidig så har du jo det som er kroppsidealet i dagens samfunn. Er ingen som baksnakker deg eller tenker negativt om deg fordi du er tynn.

Å være tykk innebærer mye stigmatisering... Som at man er dum, lat, mangler viljestyrke, osv.

[Gjest EUPF58]

Jeg spiser heller ikke kaker, desserter, sjokolade eller annet søtt, noe jeg elsket i min barndom;) Men elsker et godt smørbrød eller en god middag, nam...

Så mennesker har definitivt forskjellige smaksløker, men de kan endres!

Jeg kunne aldri tenke meg å spørre en som er tyynn om h*n er syk! Spør heller om h*n vil ha 50 kg helt gratis! Ja takk,sier mange da! Og smiler.Det er vel nesten sykelig å veie under 50 kg om man er voksen og over 150cm? Jeg veier 140 og føler meg vel mer frisk enn alle de som veier under 60 kg.Er det feil tankegang? Jeg har høyt blodtrykk og problemer med h ben,ellers har jeg det ganske bra.Jeg er 51 så jeg burde vel gjøre noe drastisk snart?

[Gjest EUPF58]

HÆ??

Til Hidi the scorpion:Jeg svarte på det som solfryd sa!

[hidi, the scorpion]

Jeg kunne aldri tenke meg å spørre en som er tyynn om h*n er syk! Spør heller om h*n vil ha 50 kg helt gratis! Ja takk,sier mange da! Og smiler.Det er vel nesten sykelig å veie under 50 kg om man er voksen og over 150cm? Jeg veier 140 og føler meg vel mer frisk enn alle de som veier under 60 kg.Er det feil tankegang? Jeg har høyt blodtrykk og problemer med h ben,ellers har jeg det ganske bra.Jeg er 51 så jeg burde vel gjøre noe drastisk snart?

Det er vel opp til deg;)))

[hidi, the scorpion]

Til Hidi the scorpion:Jeg svarte på det som solfryd sa!

Skal se!

[Gjest merkelig... ja]

Ja, men samtidig så har du jo det som er kroppsidealet i dagens samfunn. Er ingen som baksnakker deg eller tenker negativt om deg fordi du er tynn.

Å være tykk innebærer mye stigmatisering... Som at man er dum, lat, mangler viljestyrke, osv.

Jeg har ingen interesse av å snakke negativt om "fete mennesker". Men det undreer meg hva som driver dem til å gå så langt. En av mine naboer er kanskje en av de feteste i bygda, men jeg ser han stadig ute på gåtur, og han imponerer meg der han trasker avgårde med sikkert 100 kilo for mye.

Jeg synes de fleste menesker er vakre på hver sine måter. Uansett om de er store eller magre. Men det er tydlig at fedme gjør folk deprimert, frustrert o.s.v.

Deretter forstår jeg ikke hvorfor det skal være så vanskelig å slutte å tenke på mat hele tiden.

[Gjest merkelig... ja]

Jeg kunne aldri tenke meg å spørre en som er tyynn om h*n er syk! Spør heller om h*n vil ha 50 kg helt gratis! Ja takk,sier mange da! Og smiler.Det er vel nesten sykelig å veie under 50 kg om man er voksen og over 150cm? Jeg veier 140 og føler meg vel mer frisk enn alle de som veier under 60 kg.Er det feil tankegang? Jeg har høyt blodtrykk og problemer med h ben,ellers har jeg det ganske bra.Jeg er 51 så jeg burde vel gjøre noe drastisk snart?

Jeg få ofte det spørsmålet også, og kunne gjerne tenkt meg et par kilo eksta og puttet på baken og lårene :-)

[Gjest Shira :o)]

Jeg har ikke noen fasit, men venninna mi sliter med mengdeberegning. Hun har i alle år vært vant med store porsjoner, og at alt skal spises opp. Denne vanen har hun problemer med å endre.

Hun er sprek som bare juling, men sliter med inngrodde vaner, som brus til tørstedrikk. Handler inn av vane, og lager mye mat. Mat er kos, og det er det jo, men som sagt, mengden og hyppigheten blir for stor.

Hun har endret en god del på selve maten, men sier at hun fremdeles spiser opp alt, og at det blir laget for mye mat, hun lager ikke bare til seg selv. Så tror jeg hun har genetisk anlegg for å legge på seg.

Jeg blir så forbanna når folk dømmer henne som lat, og meg som sprek, jeg er liten av ymse grunner, men jaggu er hun mye sprekere enn meg!

Jeg kjenner også flere mennesker som ikke har metthetsfølelse. De blir rett og slett ikke mett, og kan spise til de kaster opp. Vi har en i familien som har det problemet, og jeg kjenner barn som sliter med det samme. Der må noen (for barna da) sette begrensning, mens voksne må se på mengden og rett og slett bare stoppe. Noe som må være tøft når kroppen ikke signaliserer at den er mett.

Så jeg tror ikke det er noen fasit, men flere faktorer som kan spille inn.

[Gjest runa i ulla]

mange overspiser vel fordi de rett og slett spiser for sjelden, og er ekstra sulten og spiser for fort og kjenner ikke de er mett før de er stappet...

[Gjest merkelig... ja]

[quote name=Shira )' timestamp='1274605576' post='4365054]

Jeg har ikke noen fasit, men venninna mi sliter med mengdeberegning. Hun har i alle år vært vant med store porsjoner, og at alt skal spises opp. Denne vanen har hun problemer med å endre.

Hun er sprek som bare juling, men sliter med inngrodde vaner, som brus til tørstedrikk. Handler inn av vane, og lager mye mat. Mat er kos, og det er det jo, men som sagt, mengden og hyppigheten blir for stor.

Hun har endret en god del på selve maten, men sier at hun fremdeles spiser opp alt, og at det blir laget for mye mat, hun lager ikke bare til seg selv. Så tror jeg hun har genetisk anlegg for å legge på seg.

Jeg blir så forbanna når folk dømmer henne som lat, og meg som sprek, jeg er liten av ymse grunner, men jaggu er hun mye sprekere enn meg!

Jeg kjenner også flere mennesker som ikke har metthetsfølelse. De blir rett og slett ikke mett, og kan spise til de kaster opp. Vi har en i familien som har det problemet, og jeg kjenner barn som sliter med det samme. Der må noen (for barna da) sette begrensning, mens voksne må se på mengden og rett og slett bare stoppe. Noe som må være tøft når kroppen ikke signaliserer at den er mett.

Så jeg tror ikke det er noen fasit, men flere faktorer som kan spille inn.

Tror det handler mye om hva man har i blodet. Er en vant til å spisee en king cize sjokolade hver dag, blir blodsukkeret ustabilt. Å en lengter etter sjoklade. Samme med salt mat og saltsug.

Jeg spiste ikke grønnsaker før, mennå elsker jeg det. Tror dethar med tilvenning å gjøre... Og at en må avvennes over et par uker om en skal bli kvitt disse sugene. Høres ikke det fornuftig ut?

[Gjest 110 kg]

Jeg overspiser fordi mat er det eneste i livet som får meg til å føle meg trygg.

[Gjest 100blank]

Jeg overspiser nok fordi jeg ikke spiser så ofte og jeg er lært til å spise opp!

Jeg vet ikke hva som kvalifiserer som overspising heller da - spiser ofte en kyllingfilèt med paprika og ris til middag(det eneste i løpet av den dagen). Da har jeg spist meg full - nei, ikke mett for det blir jeg ikke-bare kvalm eller "full"(til tider vondt å puste),eier heller ikke sultfølelse - det er vanskelig å være i feil ende av skalaen.

det er det sikkert for dere i den andre enden av skalaen også.

Men hvem det nå enn var som skrev lenger nede her at vi feite ikke blir "kommentert"(eller hva det sto) vil jeg bare si - FEIL.

Vi får virkelig gjennomgå vi og..før ble jeg kalt beinrangel og nå blir jeg kalt feite stygga, slutt å gå på BK eller gatekjøkken osv.

Det er sårende for oss også - spesielt når det ikke stemmer(det med hvor vi spiser)feit og stygg veit jeg at jeg er..

[Gjest Ellipse]

Tror det handler mye om hva man har i blodet. Er en vant til å spisee en king cize sjokolade hver dag, blir blodsukkeret ustabilt. Å en lengter etter sjoklade. Samme med salt mat og saltsug.

Jeg spiste ikke grønnsaker før, mennå elsker jeg det. Tror dethar med tilvenning å gjøre... Og at en må avvennes over et par uker om en skal bli kvitt disse sugene. Høres ikke det fornuftig ut?

''Tror dethar med tilvenning å gjøre... Og at en må avvennes over et par uker om en skal bli kvitt disse sugene.''

Det kan nok ta atskillig mer enn et par uker å endre (u)vaner en har hatt i årevis(kanskje nesten hele livet), er jeg redd. Er ikke sikkert "sugene" forsvinner heller, men en kan forhåpentligvis lære å håndtere dem i stedet for å gi etter.

[Gjest hjuh]

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=595495

[Gjest hjuh]

Fra naturen sin side er mennesket lagd for å like å spise, når vi spiser utløses det hormoner som får oss til å føle oss vel. Men hos noen er nok dette "belønningssystemet" mer utviklet enn hos andre, og vaner/kultur er også med på å avgjøre hvor matglad en person er.

Hvordan en opplever sult og metthet varierer også fra person til person. Noen personer jeg kjenner kan begynne å skjelve og bli skikkelig uvel hvis det er lenge siden de har spist. Andre kan gå uten mat i timevis uten problemer. Tror også at det er slik at signalene på sult og metthet kan svekkes, hvis en stadig vekk ignorerer dem (gjennom å vekselvis faste og overspise for eksempel).

Er en en matglad person, og har svake signaler på sult/metthet, er risikoen for å overspise til stedet. Å overspise en gang i blant, er vel noe de fleste av oss opplever (f.eks. på julaften, i bursdag etc.). Så finnes det de som virkelig har et problem med overspising, som gjør det ofte, og ikke klarer å slutte. Det kan ha mange årsaker:

- det kan ha blitt en sterkt innarbeidet uvane, og uvaner er vanskelige å bli kvitt...

- hos noen er det en form for selvskading

-visse opplever at det gir en slags rus å spise

- noen bruker mat for å redusere stress eller angst

- noen overspiser for å fylle udekkede behov (for kjærlighet, sosial omgang etc.)

- å spise kan også være et tidsfordriv

Det finnes sikkert flere grunner, men disse var de jeg kom på i farten.

Bra innlegg. Tror du er inne på kjernen av hva dette kan handle om.

[Orio]

Interessant tråd, med mange spennende svar, men det virker som det er veldig forskjellig hva den enkelte legger i "overspising", og det vil naturligvis reflekteres i forklaringen/begrunnelsen for overspisingen.

Med "overspising" tenker jeg å spise veldig mye, på kort tid, og ikke klare å stoppe før det er tomt for "mat" eller jeg er på nippet til å kaste opp. Jeg vet ikke om dette er den riktige definisjonen, men forklaringen vil jo være en ganske annen enn om jeg hadde hatt for vane å spise mer enn nødvendig/fortsette å spise etter at jeg var mett til alle/mange måltider. For meg er overspising en mestringsstrategi, noe jeg benytter meg av når jeg ikke vet hvordan jeg skal takle de utfordringene livet gir. (Jeg jobber med saken, og er kommet et stykke på vei.)

[Gjest MayLynn]

Noen typer mat skaper hos noen mennesker orgasmelignende tilstand.Se bare på amerikansk fjernsyn.De går rett i fryseren og begynner å spise iskrem når typen har slått opp,eller spiser opp en hel konfekteske.Noen mennesker trøstespiser.Jeg vil vel gå så langt å si at de fleste overvektige trøstespiser og i tilleg har den føleslsen av stor glede ved å spise feil mat,snop,snacks osv.Har selv det samme problemet og spiser både iskrem og potetgull på hverdager.Før var det bare på lørdager.Før var det en pose med snop som het "Barnetimegodt" (..gått ?) på posen satt noen unger forran et tv apparat.For meg er disse tingene så gode at jeg ikke klarer annet enn å spise opp alt samme kveld: 2 små sjokolade-pudding beger i vanlijesaus,pakke fenalår selv om den koster 50 eller 60 kr.Brioche stor kake av gjærbakst type fransk.Banankrem sjokolade,cuba,pose potegull med ost og løk.0,5 liter vanlig cola.

0,5 liter iskrem alle typer med fløte.Fordelen med å ha stappet i seg så mye at man blir mett,er at man ikke orker mat på 4-6 timer.(jeg spiser selvfølelig ikke alt dette på samme dag)

En annen fordel med å være stor og fet,er at man kan spise en kjempestor middag,minst 3-4 porsjoner og ikke spise mer på 24 timer.Dette er fulstendig galskap,men har sett eksepler på dette.

Oppsumert betyr dette at de tynne ikke liker mat noe særlig,og nesten må tvinge det i seg,mens de tykke ser på mat som Guds gave til menneskene.De fleste tykke trøstespiser.Man er singel,mistet jobb,familie,venner osv.

Det er vel ikke nødvendigvis snakk om at tynne ikke LIKER mat noe særlig - men vi kan kontrollere oss...

[Gjest runa i ulla]

Men det motsatte er heller ikke lett. Går nesten ikke en dag uten at jeg hører hvior tynn jeg er, at jeg ser beinete ut, mager, er du syk? o.s.v...

Det sårer meg. Og det er ingen som sier slikt til store mennesker.... SÅ feit du har blitrt, har du spist for mye kake i jula o.s.v..

"Det sårer meg. Og det er ingen som sier slikt til store mennesker.... SÅ feit du har blitrt, har du spist for mye kake i jula o.s.v.."

Er det ikke? Hvorfor får jeg og venninner da høre dette konstant?

Du får faktisk høre det akkurat like mye når du er feit som når du er tynn.

jeg og venninner av meg vet dette, da vi har vært _begge deler_