Om blogger som omhandler psykisk sykdom

[Gjest -Geletoppen-]

Hei! Jeg har i det siste vært endel inne på ulike blogger der bloggeren er psykisk syk, ulike problemer, diagnoser osv. Min første tanke var at det var litt godt å lese om noen som slet med noe av det samme som meg. Men etter en stund har jeg blitt litt mer betenkt i forhold til å utlevere egen helse og blottlegge seg slik.Jeg tror, eller vet, at jeg ikke kunne gjort det. Det er et valg hver enkelt må vurdere så klart, og mange av de som gjør det har helt sikkert rygg til det:)

Men for meg dukker det opp noen tanker om at jeg kanskje ikke hadde vært så bra for meg da. Det kan sikkert være veldig bra for mange, og ikke fullt så bra for andre som blogger om sykdom, i og med at noen blottlegger svært mye?

Har noen av dere andre noen tanker om dette?

Gjerne NHD også. Hva tenker du som ansatt i psykiatrien om dette?

Det er viktig for meg å understreke at det ikke er et dømmende innlegg, jeg rett og slett bare lurer på hva andre tenker:)

-Geletoppen-

[Dorthe]

Jeg har blitt spurt om jeg vil blogge for avisen her og jeg vil ikke. Jeg vil ikke utlevere meg i avisen, ikke engang for å få ting som jeg vil.

Ikke vil jeg skrive en vanlig blogg heller, jeg tviler på at folk ville synes det var noe interessant selv om jeg sikkert kunne skrive mye som ville overrasket folk

[Gjest Ladytron]

Jeg synes det kan være fint for dem som klarer å formidle håp og bidra til forståelse for psykisk sykdom...

Det jeg ikke har sansen for er jenter som legger ut masse bilder av selvskadingen sin... Har sett flere med EUPF som driver med dette.

[Gjest TheVisitor]

Jeg leser også en del slike blogger.

Jeg tenker at de som gjør dette er modige mennesker som til en hvis grad bryter ned tabuer. Det finnes blogger som omhandler kampen mot kreftsykdom etc. Det er utrolig mye stigma der ute i forhold til dette med psykiske lidelser.

I forhold til dette å utlevere seg selv er det nok mange som ser på bloggen sin som en slags dagbok for spessielt interreserte. Det er lett å glemme hvor mange som faktisk kan lese en innerste følelser og tanker. Kanskje det også er noe som føles ok der og da men senere kan gi mye problemer. Og da er det ikke så lett å bare gjøre det ugjort.

Hvor heldig er det dessuten å ha så mye fokus på psykisk psykdom og omtrent gjøre det til endel av sin identitet som det virker som noen av disse bloggene gjør.

I en tid dessuten hvor vi googler hverandre er det vel ikke like hyggelig å vite at evt arbeidsgivere, gamle venner etc får fullt innsyn i veldig private og personlige ting.

Jeg var før mye mer utleverende i forhold til meg selv. Angrer veldig på å ikke ha vært forsiktig nok. Men nå er jeg blitt mye mer privat og det er ikke hvem som helst får vite min "historie".

Så kan det jo hende at disse bloggerne ikke vil komme til samme erkjennelse og de får jo åpenbart noe ut av det. Samt at det også kan hjelpe andre ved å sin åpenhet.

[Gjest ullemai]

Noen av de syns jeg dessverre blamerer seg selv veldig...

Bloggen blir en ny måte å få oppmerksomhet for de... Gjelder mange med selvskading og spiseforstyrrelser.

Noen gjør det sikkert på en måte som gjør at jeg ikke får det inntrykket også, men det er mindretallet. Så jeg styrer unna slike blogger.

[Orio]

Har du link til noen sånne blogger? Eller tips om hvor/hvordan jeg kan finne dem? Har prøvd å søke, men finner tydeligvis ikke riktig søkeord.