NHD-Nå er jeg på vei ut i elendigheten igjen...

[RedakTom]

Vet ikke om du husker meg. Jeg er mann, nå 30 år, fikk pangdebut av panikkangst i 2006. Begynte på cipralex i mai 2007.

Jeg var også hypokondrisk.

I vinter begynte jeg å føle meg bedre, og forsøkte å seponere cipralex. Men når jeg var nede på 5mg fikk jeg en enorm nedtur, og i samråd med fastlegen økte vi dosen til 15mg (som også var tidligere dose). Jeg går nå inn i min 8. uke etter doseøkningen. Jeg har vært veldig flink og tatt tablettene mine til fast tid hver eneste dag. Men nå føler jeg at jeg er på vei ut i hypokondriens helvetesild igjen. Jeg føler at det alltid er noe som feiler meg. For tiden er jeg "svimmel" og "ør", samt noe "trøtt". Kan dette forklares som bivirkninger i forhold til doseøkning? Eller bør jeg utredes hos lege? Jeg har også tidvis hodepine og føler jeg blir fort fysisk sliten. Jeg synes imidlertid det er godt å jobbe med kroppen og føle at man blir skikkelig sliten. Men skulle ønske jeg hadde høyere kapasitet. Kan du gi meg noen ord på veien? På forhånd takk!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du skal ta en prat med fastlegen om dette for å få dennes syn på det. Det får være opp til fastlegen å vurdere om du evt skal undersøkes videre.

[RedakTom]

Jeg synes du skal ta en prat med fastlegen om dette for å få dennes syn på det. Det får være opp til fastlegen å vurdere om du evt skal undersøkes videre.

Takk for svar.

Angsten setter seg i meg noen ganger, og jeg går stort sett hver dag og bortforklarer symptomene mine med psykosomatisering. Altså at det er sinnet mitt som skaper symptomene og ikke symptomene som former sinnet. Selv om jeg vet at det er en selvforsterkende prosess. Så jeg håper og tror at jeg ikke feiler noe fysisk slik at jeg kan fortsette å leve. Dødsangst er den verste angsten, heldigvis har jeg den ikke så ofte. Selv har jeg ingen problemer med selve døden, men jeg tenker på hva jeg går glipp av og at mine barn kanskje må vokse opp uten en far... Jeg har bare lyst til å være helt frisk uten ett eller annet kroppslig symptom hele tiden.

Takk for at du tok deg tid, og fortsatt god pinse!

[Gjest om det]

Takk for svar.

Angsten setter seg i meg noen ganger, og jeg går stort sett hver dag og bortforklarer symptomene mine med psykosomatisering. Altså at det er sinnet mitt som skaper symptomene og ikke symptomene som former sinnet. Selv om jeg vet at det er en selvforsterkende prosess. Så jeg håper og tror at jeg ikke feiler noe fysisk slik at jeg kan fortsette å leve. Dødsangst er den verste angsten, heldigvis har jeg den ikke så ofte. Selv har jeg ingen problemer med selve døden, men jeg tenker på hva jeg går glipp av og at mine barn kanskje må vokse opp uten en far... Jeg har bare lyst til å være helt frisk uten ett eller annet kroppslig symptom hele tiden.

Takk for at du tok deg tid, og fortsatt god pinse!

''Jeg har bare lyst til å være helt frisk uten ett eller annet kroppslig symptom hele tiden. ''

Kroppslige symptomer har alle mennesker hele tiden. Begynner en å kjenne etter har man ofte smerter eller ubehag et eller annet sted. Det er tolkningen, opplevelsen og fokuset som kan bli overdrevet når en har helseangst.

Kjenner du etter vil du kjenne noe..

[marlenexxx27]

Jobber/trener du mer enn det som strengt tatt er sunt for deg, eller?