Komplimenter

[Gjest "Du skal ikke tro du er noe"]

Jeg kan ikke ta i mot et kompliment på en god måte når noen gir meg ros for noe...

Jeg blir mistenksom...tror at de andre gjør narr av meg...tror ikke de mener å gi meg ros for noe...

Det blir sånn at jeg blir litt på hugget...svarer den som gir meg ros på en litt negativ tone: "Nei...jeg er da ikke flink" eller "Nei...kjolen er stygg og gammel"...

Hvorfor kan jeg ikke ta i mot komplimenter på en god måte slik at "giveren" føler seg vel?

Hva skal til for å få tro på at det andre mener er sant når de gir et kompliment?

[Gjest sjøstjerna]

Øv det på å smile og si "takk" og så trenger du ikke si mer i denne omgang.

Når dette blir lett (etter å ha gjort det noen ganger) så kan du _eventuelt_ "utvide" og si "takk,så hyggelig at du synes det. Jeg liker også denne kjolen og kjøpte den .... osv. Var litt usikker på om den kledde meg, så det er jo hyggelig å få slik tilbakemelding. "

Men det enkle er oftest det beste. Så et smil og takk er sikkert både lettest og best. :-)

[Gjest Sierjeg]

Jeg liker veldig godt å få komplimenter og er også flink til å gi andre komplimenter. Begge deler faller helt naturlig.

Jeg vet at andre har problemer andre vegen med begge deler og det er sikkert minst like vanlig.

Jeg synes det er en "kunst" å kunne gjøre begge deler og oppfordrer deg til å øve deg, du vil helt sikkert klare det hvis du er interessert i det. :-)

[Gjest Elextra]

''Hva skal til for å få tro på at det andre mener er sant når de gir et kompliment?

''

Det krever god selvtillitt til for å ta i mot komplimenter på en god måte.

Kjenner meg igjen i din selvutslettende beskrivelse, tror jeg var mer slik i ungdommen, i hvertfall i noen sammenhenger (å benekte komplimenter og slikt).

Det beste er vel bare å smile, takke og ta det til deg.

[Mary Poppins]

Tja, jeg velger å tro det at hvis de ikke mente det, så hadde de vel ikke sagt det.

Jeg gir selv mye komplimenter, og når jeg får kompliment selv så pleier jeg si noe sånt som "tusen takk, så hyggelig sagt"

[cathlin]

Jeg gir ganske ofte komplimenter til andre, og det er fordi jeg mener det. Det hender at folk ikke liker det, og til og med blir sure, og da blir jeg mer forsiktig-redd, og føler jeg skulle holdt kjeft. Men det går bra. Folk er forskjellige.

[Gjest Sierjeg]

''Hva skal til for å få tro på at det andre mener er sant når de gir et kompliment?

''

Det krever god selvtillitt til for å ta i mot komplimenter på en god måte.

Kjenner meg igjen i din selvutslettende beskrivelse, tror jeg var mer slik i ungdommen, i hvertfall i noen sammenhenger (å benekte komplimenter og slikt).

Det beste er vel bare å smile, takke og ta det til deg.

"Det krever god selvtillitt til for å ta i mot komplimenter på en god måte."

Jeg klarer begge deler helt fint, men ser egentlig på meg selv som en person som ikke har spesielt god selvtillit, rart det der.

Kjenner flere som har store problemer med å gi og motta komplimenter, men i mine øyne er dette personer med god selvtillit.

[tjohei]

Hvorfor skulle du ikke tro på det?