Høyrøstet og slitsom kompis.

[Gjest Ut på tur]

Min sønn har en ett år eldre kamerat (de er 14 og 15 år) som han er sammen med litt til og fra i perioder.

Han er både hyggelig og grei.

MEN han er så høylytt og pratsom at det er ganske slitsomt å være i nærheten av ham!

Han snakker mye og høyt. Og har en usedvanlig skarp og gjennomtrengende stemme og latter.

Vi hører ham "hele tiden" når han er på besøk. For han blir lett ivrig og engasjert i det de driver på med, noe som suppleres av ivrige utrop, latter, og et stemmenivå helt oppunder taket!

Både jeg og mannen min, og til og med sønnen vår, har reagert litt på hvor høylytt han er. Og det har hendt at vi har måttet be dem/ham dempe seg litt når de er innendørs, og det føles alltid litt som en lettelse når han går hjem.

Vi skal snart på en overnattingstur hvor barna skal få ha med seg en venn hver. Og sønnen min har ytret ønske om å ha med seg denne kameraten siden de har vært mye sammen i det siste.

Sønnen vår har også vært med ham på turer ved et par anledninger.

Men helt ærlig blir jeg helt sliten av tanken på å tilbringe en hel helg sammen med denne gutten!

Jeg blir rett og slett stresset av mye lyder og bråk rundt meg når jeg ønsker å kose meg og slappe av på tur.

Som sagt har jeg ingenting imot ham. Men siden han er såpass krevende selskap, så holder det egentlig å omgåes ham i små doser. Vi kommer til å være ganske tett oppå hverandre på denne turen, så det er ikke lett for hverken barn eller voksne å få tid for seg selv.

Føler meg litt slem og egoistisk for å ikke ville ta med denne kompisen. Men på en annen side vet jeg med meg selv at hvis han blir med, så kommer dette til å bli en veldig slitsom tur for oss voksnes del, og vi ønsker også å ha det litt hyggelig.

Sønnen min har flere andre kamerater som kunne ha blitt med, så han er ikke det eneste alternativet.

Er det en god nok begrunnelse å ikke ville ha ham med pga dette?

Hva ville dere ha gjort i en tilsvarende situasjon?

Kameraten er ikke blitt spurt ennå, altså..

Så alternativet er å få sønnen vår til å be med en annen kamerat.

[brilleslangen]

hvis min mening teller: så synes jeg IKKE at dere skal prøve å overtale sønnen deres til å velge noen annen. Tenk på hvilke signaler dere da sender ut... Ovenfor sønnen deres vil dere da iallfall signalisere at dere ikke liker gutten. Og da hjelper det ikke om dere muntlig prøver å si noe annet...

Når ungene har fått tilbudet om å ha med en venn hver bør de faktisk få velge hvem de vil ha med seg selv synes jeg...

Men blir det aktuelt flere ganger, kan man neste gang si at denne gang bør en annen få tilbudet siden de har flere enn en venn. Men da bør jo det gjelde begge barna, ikke bare den ene..

[EnolaGay]

Jeg ville tatt med meg Ipod og ørepropper og bedt gutten med. :0)

[200eek]

Litt kinkig situasjon, jeg ser jo det. Men jeg synes vel ikke det er riktig å si til sønnen din at du helst ikke vil ha med den kompisen som han faktisk har plukket ut

Har dere ikke dialog med ungdommen som kommer til dere?

Her så hadde jeg ikke hatt minste problem med å få satt meg ned og tatt en prat med denne gutten på forhånd jeg da, de er jo så store. Hadde sakt noe sånt som "du har en ganske høy måte å prate på og det er vi ikke vant med her så det kan bli litt slitsomt i lengden, kan du være så snill å gjøre ditt beste for å holde volummet nede?"

Og på turen hadde jeg sakt "halllooo, kjære deg..ssssst" med et smil i ny og ne, eller noe i den duren

[morsan]

Du har min største sympati! Men jeg ville likevel tatt med den gutten som sønnen hadde valgt.

[BobbyPeru]

Jeg ville bedt han om å holde kjeften av og til.

[Gjest Shira :o)]

Når sønnen din ønsker og ha gutten med, hadde jeg ikke sagt at nei, du får velge en annen.

Jeg hadde nok tatt en prat på en OK måte om at vi må dempe oss innimellom.

Gutten min har en skarp stemme, og jeg håper og tror at folk ber han dempe seg dersom han blir for ivrig. Ofte er det bare det som skal til, så går praten normalt.

Selv hadde jeg ikke hatt en god magefølelse på å bevisst oppfordre til å velge en annen kamerat, når sønnen din vil ha med denne i utgangspunktet.

Du velger jo selv, så du må kjenne på din magefølelse og samvittighet. Det er du som også kjenner guttene. Jeg hadde i allefall forsikret meg grundig om at sønnen din ikke ved ubetenksomhet sier til kameraten at han ville ha han med, men ble oppfordret til å ta en annen. Unger tenker ikke alltid før de prater.

Som sagt, be han dempe seg på en fin måte er lov.

[Gjest Ut på tur]

Jeg ville bedt han om å holde kjeften av og til.

He he...

Klart og rett på sak!

Godt råd egentlig!