Så lei meg for deres skyld - og fosterbarnet

[Gjest Beige]

Et vennepar av oss skal skilles. De har et eget barn og et fosterbarn. Det i seg selv at de går fra hverandre er selvsagt trist - den ene parten ønsker ikke å skilles.

Men den jeg syns mest synd på, er fosterbarnet på 4 år. H*n har hatt det turbulent nok i løpet av sitt korte liv, og har nå bodd i fosterhjem i 2 år. Venneparet orker ikke å ha dette fosterbarnet lengre nå som situasjonen er blitt som den er blitt.

Stakkars lille, som må flytte til noen nye mennesker igjen! Er det noen som har historier om tilfeller hvor flytting av fosterbarn flere ganger i løpet av oppveksten, har gått bra?

Litt trist i dag, både pga. samlivsbruddet til gode venner og situasjonen til det lille barnet... :-(

[brilleslangen]

Det at de ble godkjent som fosterforeldre som par betyr ikke at de er automatisk er godkjente fosterforeldre nå når de skiller lag. Som enslig må du gjennom en ny runde for å bli godkjent

Så det er slett ikke sikkert de ville fått fortsette å være fosterforeldre for gutten om de har ønsket det heller siden familiesituasjonen er endret...

Enig i at det er veldig synd for 4-åringen...

[bustebeisa]

Det er synd på paret som bryter ekteskapet og det er synd på fosterbarnet.

Og det rett det brilleslangen under her skriver, men samtidig kjenner jeg til flere forsterforeldre som har skilt lag, men som har fortsatt å være forsterforeldre.

Noen har valgt at fosterbarnet bare skal bo hos den ene, men har brukt den andre som avlastningshjem. Andre har latt fosterbarnet følge fordelingen slik resten av ungeflokken fordeles. Være seg 50% hos begge foreldrene, eller andre løsninger ala annenhver helg og hver onsdag.

Sammarbeider foreldrene, burde det la seg gjøre å oppdra fosterbarnet på en flott måte, akkurat som det bilologiske barnet.

[nick]

Hvorfor er det lavere krav for fosterforeldre enn for adoptivforeldre? Er det fordi behovet i vår bakgård mere akutt og synlig?

Ellers er vel historien full av fosterbarn som har gått fra fosterhjem til fosterhjem. Det blir ikke mindre tragisk av den grunn. For barnet. Foreldrene driter jeg i. De burde ha sett denne muligheten for lenge siden, spesiellt siden det umulig kan være så lenge siden de tok h*n inn.

Hvor mye får man betalt for et barn nå om dagen?

[nick]

Hvorfor er det lavere krav for fosterforeldre enn for adoptivforeldre? Er det fordi behovet i vår bakgård mere akutt og synlig?

Ellers er vel historien full av fosterbarn som har gått fra fosterhjem til fosterhjem. Det blir ikke mindre tragisk av den grunn. For barnet. Foreldrene driter jeg i. De burde ha sett denne muligheten for lenge siden, spesiellt siden det umulig kan være så lenge siden de tok h*n inn.

Hvor mye får man betalt for et barn nå om dagen?

Ah, 11500 kr i måneden er ikke så galt for en 4 åring. Nå har vi ikke så dårlig råd, så jeg har ikke behov for å utsette en liten tass for Sheila sine PMS anfall, men med litt mindre penger i kassa så hadde det kanskje fristet.

[Mammantil3]

Ah, 11500 kr i måneden er ikke så galt for en 4 åring. Nå har vi ikke så dårlig råd, så jeg har ikke behov for å utsette en liten tass for Sheila sine PMS anfall, men med litt mindre penger i kassa så hadde det kanskje fristet.

Jeg tror kanskje at det er fosterforeldre med økonomiske motiver som vil gjøre slik de Beige beskriver, nemlig bare sende ungen videre som ei pakke når livet ikke er helt A4 lenger.

Helt forkastelig å velge å være fosterforeldre om det er økonomiske motiver. Stakkars barn!

[Gjest Amazoonas]

helt sjokkerende å høre. De kan ikke ha vært så glad i dette barnet i utgangspunktet tenkte jeg.

Hørte en liknende historie om et par som hadde tatt til seg en treåring og en ettåring som fosterbarn. De barna var søsken. Etter et år fant fosterforeldrene ut ( hun var lærer, han var politimann) at de ikke fikset treåringen . Han var for bråkete og for slitsom. Så han kom i retur til det første fosterhjemmet (beredskapshjemmet). Han var heldig, og de har nå blitt hans permanente fosterfamilie Det virker som om han har et bra liv i dag..

Men søstera som ble igjen der har det visst ikke gått så bra med har jeg forstått. Kanskje fordi fosterhjemmet ikke var bra i utgangspunktet? Jeg tenker at han gutten var den heldigste av dem fordi de ikke ville ha han, og fordi beredskapshjemmet var villig til å ta han tilbake. Men jeg synes det er et helt rystende historie!

[frosken]

Utrolig trist å tenke på fireåringen som igjen må bytte hjem.

Jeg er allikevel ikke enig med de i denne tråden som antyder at fosterforeldrene ikke kan bry seg om barnet osv. Det kan skje mye i et samliv i løpet av to år, og selv om man håper å få det til så blir ikke ting alltid slik man håper. Det er heller ikke gitt at det vil være bedre for fosterbarnet å være med på en evt. opprivende skilsmisse og tilpassing til to bosteder. Kanskje er det beste for barnet nettopp å få et nytt hjem hvor det ikke er så mye spenning i lufta.

[Gjest Amazoonas]

Utrolig trist å tenke på fireåringen som igjen må bytte hjem.

Jeg er allikevel ikke enig med de i denne tråden som antyder at fosterforeldrene ikke kan bry seg om barnet osv. Det kan skje mye i et samliv i løpet av to år, og selv om man håper å få det til så blir ikke ting alltid slik man håper. Det er heller ikke gitt at det vil være bedre for fosterbarnet å være med på en evt. opprivende skilsmisse og tilpassing til to bosteder. Kanskje er det beste for barnet nettopp å få et nytt hjem hvor det ikke er så mye spenning i lufta.

jeg forsto det slik at fosterforeldene ikke orket å ha barnet lenger. Da forstår jeg det slik at de ikke var så glad i dette barnet.

Hvis det er slik så vil nok barnet ha det bedre i et nytt hjem. men det vil jo være traumatisk for en fireåring å skifte fosterhjem, spesielt hvis han har sett på fosterforeldrene som foreldre.

Så jeg håper virkelig at det nye fosterhjemmet er stabilt. Det hadde jo vært tragisk om de også skilte seg før barnet var voksen. halvparten av alle ekteskap går jo i oppløsning.

[morsan]

Uff, så leit!

[morsan]

helt sjokkerende å høre. De kan ikke ha vært så glad i dette barnet i utgangspunktet tenkte jeg.

Hørte en liknende historie om et par som hadde tatt til seg en treåring og en ettåring som fosterbarn. De barna var søsken. Etter et år fant fosterforeldrene ut ( hun var lærer, han var politimann) at de ikke fikset treåringen . Han var for bråkete og for slitsom. Så han kom i retur til det første fosterhjemmet (beredskapshjemmet). Han var heldig, og de har nå blitt hans permanente fosterfamilie Det virker som om han har et bra liv i dag..

Men søstera som ble igjen der har det visst ikke gått så bra med har jeg forstått. Kanskje fordi fosterhjemmet ikke var bra i utgangspunktet? Jeg tenker at han gutten var den heldigste av dem fordi de ikke ville ha han, og fordi beredskapshjemmet var villig til å ta han tilbake. Men jeg synes det er et helt rystende historie!

''Kanskje fordi fosterhjemmet ikke var bra i utgangspunktet?''

Ja, rent umiddelbart tenker jeg at det ikke er noe som taler til fordel for en at man 'sender tilbake' fosterbarn.

Mange triste skjebner...

[Gjest Amazoonas]

''Kanskje fordi fosterhjemmet ikke var bra i utgangspunktet?''

Ja, rent umiddelbart tenker jeg at det ikke er noe som taler til fordel for en at man 'sender tilbake' fosterbarn.

Mange triste skjebner...

Det som var enda verre var at de splittet et søskenpar. Ikke så kjekt jenta å vite at de sendte bort broren hennes fordi de ikke taklet han. Og heller ikke for den gutten at de ikke ville ha han, men søstera.

Det beste hadde vel vært om de hadde sendt de begge tilbake tenker jeg. Men da hadde de muligens blitt skilt igjen da det kan være vanskelig å finne fosterforeldre som vil ha søsken par.