Folk som skriver lapper istedenfor å prate?

[Gjest hybelbeboer]

Er det bare jeg som synes det er litt ekkelt?

Deler med kjøkken med fem andre. Det jeg synes er ubehagelig er når folk begynner å hente opp lapper om at de synes det er rotete. lapper som "vask etter deg!", "rydd benken" osv. Hvorfor kan ikke folk synes det er rotete ta det direkte opp med folk istedenfor å skrive alle disse lappene? Hvis man absolutt skal skrive en lapp kan man jo skrive det på en hyggelig måte også.

En jente som flyttet ut skrev et to siders langt brev til oss alle sammen. Siden hun likevel skulle flytte, skrev hun så kunne hun si alt hun syntes var feil med kollektivet. Alt hadde blitt så feil etter at den nye jenta flyttet inn og endret på en del ting. Hun reagerte også på noen andre ting som vi hadde gjort som vi ville ha forklart henne nærmere hvis hun bare hadde spurt oss.

Jeg er enig i at det er en person som har tatt seg veldig godt til rette her, men hvorfor kan hun ikke si det til henne eller oss? Jeg synes det blir så utrolig feigt å bare legge igjen et brev siden man likevel ikke bor der lenger. Det provoserer meg veldig

Hva tenker dere?

[morsan]

Enkle lapper kan være helt greit, synes jeg.

Det brever skjønner jeg at dere reagerer på.

[Gjest hybelbeboer]

Enkle lapper kan være helt greit, synes jeg.

Det brever skjønner jeg at dere reagerer på.

jeg synes det blir veldig ukoselig å komme inn på et kjøkken hvor noen henger opp en stor lapp med "rydd etter deg!. Det er ikke noe spesielt hyggelig, spesielt når en ikke vet hvem som har skrevet det heller.

Er det noe man reagerer på så må man da ha baller nok til å si det til folk at her må det en skjærpings til. Men hvis ingenting funker så er jo det siste utvei. Men jeg foretrekker oral kommunikasjon.

[Gjest mener jeg]

jeg synes det blir veldig ukoselig å komme inn på et kjøkken hvor noen henger opp en stor lapp med "rydd etter deg!. Det er ikke noe spesielt hyggelig, spesielt når en ikke vet hvem som har skrevet det heller.

Er det noe man reagerer på så må man da ha baller nok til å si det til folk at her må det en skjærpings til. Men hvis ingenting funker så er jo det siste utvei. Men jeg foretrekker oral kommunikasjon.

Spør du meg så må det være enda mer irriterende å komme inn på et kjøkken hvor folk ikke har ryddet etter seg. Var det grunn til å sette opp lappene? Var det for rotete?

[Gjest hybelbeboer]

Spør du meg så må det være enda mer irriterende å komme inn på et kjøkken hvor folk ikke har ryddet etter seg. Var det grunn til å sette opp lappene? Var det for rotete?

Men synes du ikke det blir litt merkelig kommunikasjon å bare skulle kommunisere via lapper og oppslag? Det gå vel an å si det til folk også? Jeg har liten sans for lappeskriving og store oppslag hvis du skjønner. Det eneste måtte være hvis det var vanskelig å få tak i den andre personen og det var eneste måten jeg kunne få gitt beskjeden på.

[frosken]

Men synes du ikke det blir litt merkelig kommunikasjon å bare skulle kommunisere via lapper og oppslag? Det gå vel an å si det til folk også? Jeg har liten sans for lappeskriving og store oppslag hvis du skjønner. Det eneste måtte være hvis det var vanskelig å få tak i den andre personen og det var eneste måten jeg kunne få gitt beskjeden på.

Hvis dere er seks stykker som bor sammen, hvordan kan man da vite hvem det er som ikke rydder? Akkurat i en slik situasjon, så tenker jeg at det er greit nok å gi en fellesbeskjed skriftlig - forutsatt at man også undertegner den.

[Gjest Elextra]

Men synes du ikke det blir litt merkelig kommunikasjon å bare skulle kommunisere via lapper og oppslag? Det gå vel an å si det til folk også? Jeg har liten sans for lappeskriving og store oppslag hvis du skjønner. Det eneste måtte være hvis det var vanskelig å få tak i den andre personen og det var eneste måten jeg kunne få gitt beskjeden på.

Vet ikke, men ser for meg at noen kanskje føler de har forsøkt å si forsiktig i fra at noen ikke følger de skrevne eller uskrevne reglene for hvordan kjøkkenet skal holdes i orden. Antar vedkommende har gått og irritert seg, men er konfliktsy. I stedet for å ta det opp med de andre (h*n vet kanskje ikke hvem), føles det enkere å sette opp en lapp.

[Gjest mener jeg]

Men synes du ikke det blir litt merkelig kommunikasjon å bare skulle kommunisere via lapper og oppslag? Det gå vel an å si det til folk også? Jeg har liten sans for lappeskriving og store oppslag hvis du skjønner. Det eneste måtte være hvis det var vanskelig å få tak i den andre personen og det var eneste måten jeg kunne få gitt beskjeden på.

Jeg synes det er enda verre å sette folk i den ubehagelige posisjon å måtte si i fra om noe som burde være selvsagt- nemlig å la kjøkkenet være ryddig til den neste som kommer og skal bruke det? Jeg ville brukt mer energi på å småskamme meg enn å ergre meg over måten det blir sagt i fra på. Det er ikke gøy å si fra om slikt, og en burde ikke sette folk i en slik posisjon. Jeg synes fokuset blir noe feil her.

[morsan]

Jeg synes det er enda verre å sette folk i den ubehagelige posisjon å måtte si i fra om noe som burde være selvsagt- nemlig å la kjøkkenet være ryddig til den neste som kommer og skal bruke det? Jeg ville brukt mer energi på å småskamme meg enn å ergre meg over måten det blir sagt i fra på. Det er ikke gøy å si fra om slikt, og en burde ikke sette folk i en slik posisjon. Jeg synes fokuset blir noe feil her.

Tiltredes!

[Mirabell]

I utgangspunktet tenker jeg at man kanskje er litt konfliktsky når man henger opp slike lapper. Men først og fremst tenker jeg at her er det lite sosial omgang mellom hybelboerne. I mine hybeldager, ville vi vel ha satt oss sammen alle sammen og snakket om husordensreglene. Hvem vasker når og hvem går med søpla osv.

[Mandolaika]

Kastet en brannfakkel og stakk fra åstedet ja. Feigt gjort.

[Mandolaika]

Men synes du ikke det blir litt merkelig kommunikasjon å bare skulle kommunisere via lapper og oppslag? Det gå vel an å si det til folk også? Jeg har liten sans for lappeskriving og store oppslag hvis du skjønner. Det eneste måtte være hvis det var vanskelig å få tak i den andre personen og det var eneste måten jeg kunne få gitt beskjeden på.

Kanskje det er gjort slik for at man bedre skal huske det i ettertid?

[Gjest hybelbeboer]

Hvis dere er seks stykker som bor sammen, hvordan kan man da vite hvem det er som ikke rydder? Akkurat i en slik situasjon, så tenker jeg at det er greit nok å gi en fellesbeskjed skriftlig - forutsatt at man også undertegner den.

Men om man vet hvem det er så skal det vel ikke være et så stort problem å si det til vedkommende. hvis min romkamerat som jeg deler kjøkken med, har så mye mat der at jeg ikke får plass til mitt, så finner jeg det naturlig å ta det opp med henne når jeg ser henne. Om Jeg aldri får tak i henne ville heller vurdert å skrive en lapp.

Noen ganger har jeg ikke visst hvem som evnt har rotet og da har jeg skrevet en fellesbeskjed. Men om det gjelder en person så synes jeg det er unødvendig å skrive lapper.

[Gjest hybelbeboer]

Vet ikke, men ser for meg at noen kanskje føler de har forsøkt å si forsiktig i fra at noen ikke følger de skrevne eller uskrevne reglene for hvordan kjøkkenet skal holdes i orden. Antar vedkommende har gått og irritert seg, men er konfliktsy. I stedet for å ta det opp med de andre (h*n vet kanskje ikke hvem), føles det enkere å sette opp en lapp.

Men for å gi en ordentlig beskjed så må man si det til folk Man kan ikke bare si det med nonverbale signaler om ansiktsutrykk.

Jeg husker at det var en romkamerat som hadde vært i syden noen uker. det første hun gjorde når hun kom hjem var å henge opp et stort oppslag med "rydd opp etter dere! ". At hun ikke var så ryddig selv var jo nærmest litt komisk. Da var vi alle hjemme og det hadde vel ikke vært noe problem å skulle si det til oss at hun syntes det var rotete?

Men jeg er mest glad i å si direkte ifra jeg da.

[Mandolaika]

Men om man vet hvem det er så skal det vel ikke være et så stort problem å si det til vedkommende. hvis min romkamerat som jeg deler kjøkken med, har så mye mat der at jeg ikke får plass til mitt, så finner jeg det naturlig å ta det opp med henne når jeg ser henne. Om Jeg aldri får tak i henne ville heller vurdert å skrive en lapp.

Noen ganger har jeg ikke visst hvem som evnt har rotet og da har jeg skrevet en fellesbeskjed. Men om det gjelder en person så synes jeg det er unødvendig å skrive lapper.

Jeg er egentlig tilhenger av at "ris" skal tas direkte med den det gjelder og at ros kan tas i plenum.

Så hvis det er en person det gjelder og du vet hvem, ville jeg sagt fra til den det gjelder direkte.

[Gjest hybelbeboer]

Jeg synes det er enda verre å sette folk i den ubehagelige posisjon å måtte si i fra om noe som burde være selvsagt- nemlig å la kjøkkenet være ryddig til den neste som kommer og skal bruke det? Jeg ville brukt mer energi på å småskamme meg enn å ergre meg over måten det blir sagt i fra på. Det er ikke gøy å si fra om slikt, og en burde ikke sette folk i en slik posisjon. Jeg synes fokuset blir noe feil her.

Men det er jo også forskjellig terskel på hva det vil si å ha det ryddig. Noen er kjemperyddige, mens andre kanskje er noe midt i mellom. Da får man heller ha et møte hvor man blir enige om hvor ryddig det skal være eller hvor lenge du kan la kjelen stå på plata når du er ferdig med å spise.

[Gjest unnvikende]

Jeg tenker et snev av unnvikenhet. Har vært borti mange lignende tilfeller i min hybelkarriere, og har hatt et ganske så stort problem med det selv også (men jeg ble jo også diagnostisert, da :-p )

[Gjest hybelbeboer]

Jeg er egentlig tilhenger av at "ris" skal tas direkte med den det gjelder og at ros kan tas i plenum.

Så hvis det er en person det gjelder og du vet hvem, ville jeg sagt fra til den det gjelder direkte.

Sånn tenker jeg også. Så jeg blir veldig provosert over folk som ikke kan ta det direkte med folk. Jeg ser på det som veldig feigt.

Hvis man har gjort det man kan og ingen reagerer så må en ty til å henge opp et oppslag. Men hvorfor ikke si ifra til personen først? Minner meg om den gangen jeg satt på biblioteket og hørte på Ipoden min. Tenkte ikke på at det var så høyt. Etter en stund kom en bibliotekar for si ifra til meg at jeg måtte dempe lyden. Da var skranken ganske langt unna. Da følte jeg meg rimelig dum. De som hørte det kunne bare gitt meg et hint så hadde jeg skrudd ned lyden.

Men skal man gjøre det komplisert så...

[Gjest hybelbeboer]

Jeg tenker et snev av unnvikenhet. Har vært borti mange lignende tilfeller i min hybelkarriere, og har hatt et ganske så stort problem med det selv også (men jeg ble jo også diagnostisert, da :-p )

Opplevde noe liknende på jobb også hvor de ansatte skrev en lapp i hylla til sjefen hvis de var frustrert over en kollega. Man må da kunne si det til personen ?

Jeg synes også det er vanskelig å si fra. Jeg kan grue meg til det. Men å begynne å skrive lapper hvis jeg kan ta det opp direkte synes jeg er feigt. Hvordan skal man klare seg i livet hvis man bare kan skrive lapper? Lappeskriving i et forhold blir jo også litt rart

[Mandolaika]

Sånn tenker jeg også. Så jeg blir veldig provosert over folk som ikke kan ta det direkte med folk. Jeg ser på det som veldig feigt.

Hvis man har gjort det man kan og ingen reagerer så må en ty til å henge opp et oppslag. Men hvorfor ikke si ifra til personen først? Minner meg om den gangen jeg satt på biblioteket og hørte på Ipoden min. Tenkte ikke på at det var så høyt. Etter en stund kom en bibliotekar for si ifra til meg at jeg måtte dempe lyden. Da var skranken ganske langt unna. Da følte jeg meg rimelig dum. De som hørte det kunne bare gitt meg et hint så hadde jeg skrudd ned lyden.

Men skal man gjøre det komplisert så...

Ja, man skal alltid gå via en annen liksom, for å ha ryggen fri selv. Det er feigt.

Jeg har vært borti et ektepar som kun kommuniserte via lapper til hverandre. De er ikke gift lenger. :-)