Folk som skriver lapper istedenfor å prate?

[Lillemus]

Men det er jo også forskjellig terskel på hva det vil si å ha det ryddig. Noen er kjemperyddige, mens andre kanskje er noe midt i mellom. Da får man heller ha et møte hvor man blir enige om hvor ryddig det skal være eller hvor lenge du kan la kjelen stå på plata når du er ferdig med å spise.

''Men det er jo også forskjellig terskel på hva det vil si å ha det ryddig.''

Deler man kjøkken med noen så skal man vaske opp etter seg med en gang man har spist. Sånn er det bare. Ville du likt å måtte ta oppvasken etter noen andre før du kunne begynne å lage deg mat?

Skjønner man ikke det så må man flytte et sted man ikke deler kjøkken med noen.

[frosken]

Men om man vet hvem det er så skal det vel ikke være et så stort problem å si det til vedkommende. hvis min romkamerat som jeg deler kjøkken med, har så mye mat der at jeg ikke får plass til mitt, så finner jeg det naturlig å ta det opp med henne når jeg ser henne. Om Jeg aldri får tak i henne ville heller vurdert å skrive en lapp.

Noen ganger har jeg ikke visst hvem som evnt har rotet og da har jeg skrevet en fellesbeskjed. Men om det gjelder en person så synes jeg det er unødvendig å skrive lapper.

Det er jeg enig i:-)

[cathlin]

Sånn tenker jeg også. Så jeg blir veldig provosert over folk som ikke kan ta det direkte med folk. Jeg ser på det som veldig feigt.

Hvis man har gjort det man kan og ingen reagerer så må en ty til å henge opp et oppslag. Men hvorfor ikke si ifra til personen først? Minner meg om den gangen jeg satt på biblioteket og hørte på Ipoden min. Tenkte ikke på at det var så høyt. Etter en stund kom en bibliotekar for si ifra til meg at jeg måtte dempe lyden. Da var skranken ganske langt unna. Da følte jeg meg rimelig dum. De som hørte det kunne bare gitt meg et hint så hadde jeg skrudd ned lyden.

Men skal man gjøre det komplisert så...

Det er ikke alltid like hyggelig å si i fra heller. Man vet jo ikke alltid hvordan folk vil reagere. Jeg hadde en gang naboer under meg på et studenthus som festet til langt på natt og jeg gikk ned og sa fra et par ganger, men ble ikke hyggelig mottatt. Så det kan man jo ta med i betraktningen. Jeg mener også at man ikke alltid kan belage seg på at andre skal si i fra hvor grensen går, men være forut for den selv.

Bare for å komme med et synspunkt fra et annet perspektiv. Ellers er jeg enig i at lappeskriving er ganske kjipt.

[Gjest Kahloli]

Reagerer spesielt på brevet, og er nok også som deg;synes sånne lapper er irriterende!

Jeg ville heller oppfordret til møte der dere i fellesskap skrev ned noen regler. Jeg deler køkken og bad med to andre, og er har vi ingen regler, men vi prøver å ikke la oppvasken stå mer enn over natta (dersom vi lager mat på kvelden).

Det er visse personer som er litt uhelbredige når det gjelder å rydde opp etter seg selv, men jeg har ikke tro på at det hjelper å henge opp lapper. Det er demotiverende for meg i alle fall.

Sjefen min og sjefene under ham henger også opp lapper på jobben min, dette er fint nok visst det gjelder viktige endringer i reglement som vi skal vite. Men typiske "rydd etter deg" lapper på kjøkkenet har hatt NULL effekt;)

Rart det der.

[Gjest hybelbeboer]

Reagerer spesielt på brevet, og er nok også som deg;synes sånne lapper er irriterende!

Jeg ville heller oppfordret til møte der dere i fellesskap skrev ned noen regler. Jeg deler køkken og bad med to andre, og er har vi ingen regler, men vi prøver å ikke la oppvasken stå mer enn over natta (dersom vi lager mat på kvelden).

Det er visse personer som er litt uhelbredige når det gjelder å rydde opp etter seg selv, men jeg har ikke tro på at det hjelper å henge opp lapper. Det er demotiverende for meg i alle fall.

Sjefen min og sjefene under ham henger også opp lapper på jobben min, dette er fint nok visst det gjelder viktige endringer i reglement som vi skal vite. Men typiske "rydd etter deg" lapper på kjøkkenet har hatt NULL effekt;)

Rart det der.

Det som også irriterer meg var en jente som bodde der som en dag bare hang opp en liste med husregler som vi alle skulle følte. Vi hadde ikke blitt enige om noen husregler, så jeg ble litt paff. Blant annet sto det : ikke lag mat om kvelden! Ingen begrunnelse heller. Hun skrev heller ikke navnet sitt så vi kunne vite hvem som som hadde skrevet dette her. Noen andre trodde det var meg.

Men jeg ble rimelig irritert over dette. Hvordan vi skal ha det i kollektivet må vi snakke om sammen. Man kan heller ikke nekte folk å lage mat om kvelden når de kommer hjem fra jobb. Men man kan bli enige om å bråke minst mulig.

[Gjest hybelbeboer]

''Men det er jo også forskjellig terskel på hva det vil si å ha det ryddig.''

Deler man kjøkken med noen så skal man vaske opp etter seg med en gang man har spist. Sånn er det bare. Ville du likt å måtte ta oppvasken etter noen andre før du kunne begynne å lage deg mat?

Skjønner man ikke det så må man flytte et sted man ikke deler kjøkken med noen.

Men altså. I eksamensperioden er det mye stress. Jeg har også vært så stresset og distre at jeg har glemt å rydde etter meg.

Jeg putter heller ikke skitten oppvask i kummen, men det hender at jeg har latt kjelen stå på platen noen timer etterpå. Det gjør vi alle sammen. Ingen som har sagt noe om det.

Det jeg vil fremheve er: trenger man å skrive lapper for alt mulig? Hvis man skriver lapper fordi man ikke tør å ta en konfrontasjon med noen så synes jeg det blir veldig unnvikende og feigt.

Jeg opplevde jo også at det var noen nye naboer som brukte mine kjeler og bestikk. Da sa jeg i fra til dem at det var mine ting, men at det antakelig hadde vært litt uklart med hensyn hva som var felles og privat. Eller burde jeg ha skrevet en lapp om det også?

Med mindre det er fellesbeskjeder så kan man jo si det til personen også, og bli ferdig med det. Jeg foretrekker i hvertfall at folk sier noe direkte til meg istedenfor å skrive en lapp. Men vi er forskjellige.

[Lillemus]

Men altså. I eksamensperioden er det mye stress. Jeg har også vært så stresset og distre at jeg har glemt å rydde etter meg.

Jeg putter heller ikke skitten oppvask i kummen, men det hender at jeg har latt kjelen stå på platen noen timer etterpå. Det gjør vi alle sammen. Ingen som har sagt noe om det.

Det jeg vil fremheve er: trenger man å skrive lapper for alt mulig? Hvis man skriver lapper fordi man ikke tør å ta en konfrontasjon med noen så synes jeg det blir veldig unnvikende og feigt.

Jeg opplevde jo også at det var noen nye naboer som brukte mine kjeler og bestikk. Da sa jeg i fra til dem at det var mine ting, men at det antakelig hadde vært litt uklart med hensyn hva som var felles og privat. Eller burde jeg ha skrevet en lapp om det også?

Med mindre det er fellesbeskjeder så kan man jo si det til personen også, og bli ferdig med det. Jeg foretrekker i hvertfall at folk sier noe direkte til meg istedenfor å skrive en lapp. Men vi er forskjellige.

''Jeg opplevde jo også at det var noen nye naboer som brukte mine kjeler og bestikk. Da sa jeg i fra til dem at det var mine ting, men at det antakelig hadde vært litt uklart med hensyn hva som var felles og privat. Eller burde jeg ha skrevet en lapp om det også?''

Med mindre hyllene er klart merket med XXX og YYY eller selve tingen er merket så har man jo ikke sjangs til vite hva som tilhører hvem.

*Er veldig glad hun slipper å dele kjøkken*

[Glimtipper]

Den ene naboen vår er svoren tilhenger av lapper, selv om alt han behøver å gjøre er å banke på døren vår og snakke med oss. Selv når han ser at vi har fått et av hans brev og jeg er hjemme, for eksempel, så skriver han en lapp som han poster gjennom brevluken.

Vi synes det er veldig morsomt.

Vi hadde et problem for noen dager siden hvor de andre naboene hadde plassert en haug med tomme pappesker osv. rett utenfor vår dør. Samboeren min forsøkte å finne ut, gjennom lappe-skriveren, hvem som faktisk bodde i den aktuelle leiligheten. Rådet til lappe-skriveren vår var selvsagt: Skriv en lapp!

[Gjest Shira :o)]

Den ene naboen vår er svoren tilhenger av lapper, selv om alt han behøver å gjøre er å banke på døren vår og snakke med oss. Selv når han ser at vi har fått et av hans brev og jeg er hjemme, for eksempel, så skriver han en lapp som han poster gjennom brevluken.

Vi synes det er veldig morsomt.

Vi hadde et problem for noen dager siden hvor de andre naboene hadde plassert en haug med tomme pappesker osv. rett utenfor vår dør. Samboeren min forsøkte å finne ut, gjennom lappe-skriveren, hvem som faktisk bodde i den aktuelle leiligheten. Rådet til lappe-skriveren vår var selvsagt: Skriv en lapp!

Naboen vår (er død nå) var brevskriver. Han bodde 1 min gange fra oss, men bestilte taxi fra sentrum, som jo er ca 15 min unna, la brevet i bilen, bilen kjørte forbi huset vårt, ned til postkassen vår som står lengre nedi veien, la så fra seg brevet der.

En periode hadde han også frimerke på, slik at taxien måtte ut igjen til sentrum, for å poste det, så tok posten brevet videre til by ca 3 timer unna, for sortering, så ut igjen hit til postkassen vår.

Vi har også hatt det litt morsomt med det ;o)

[Liliaceae]

Da jeg bodde på hybel ryddet vi alle etter oss selv. Var det en kopp som stod oppi vasken, var det naturlig at den som kom etter tok det. Tror det gikk opp i opp, slik at ingen følte de gikk og ryddet og vasket etter de andre. Fungerte veldig bra, og ingen som skrev lapper.

Men skjønner jo at det kan bli litt konflikter med 6 personer som deler kjøkken.

Kanskje et lite fellesmøte med noen regler hadde løst problemet?

[Gjest hybelbeboer]

Da jeg bodde på hybel ryddet vi alle etter oss selv. Var det en kopp som stod oppi vasken, var det naturlig at den som kom etter tok det. Tror det gikk opp i opp, slik at ingen følte de gikk og ryddet og vasket etter de andre. Fungerte veldig bra, og ingen som skrev lapper.

Men skjønner jo at det kan bli litt konflikter med 6 personer som deler kjøkken.

Kanskje et lite fellesmøte med noen regler hadde løst problemet?

ja et fellesmøte er jo best. Ellers er jeg jo mest fan av at man kan si ifra til den gjelder. Hvis det å si ifra direkte ikke hjelper så er det jo klart at man må ty til noe annet.

Men jeg synes at denne skriftlige kommunikasjonen blir så rar. Hvis noen er irriterte på meg eller noe sånt så foretrekker jeg faktisk å se personen som sier det til meg. Jeg kan ikke vite hvordan personen reagerer på ting når h*n ikke sier det til meg direkte. Jeg kan ofte på følelsen av at personen er litt passiv -agressiv til tider.

Dessuten føler jeg at ting blir en mye mere greie når man begynner med lappeskriving enn å si ting direkte. Om det er en person som feks glemmer å vaske et spesifikt sted i vaskeuken, så sier jeg det til vedkommende. Hvis vedkommende ikke skjerper seg, så må jeg selvsagt gjøre noe annet. Men hva er problemet med å uttrykke ting verbalt?

[Liliaceae]

ja et fellesmøte er jo best. Ellers er jeg jo mest fan av at man kan si ifra til den gjelder. Hvis det å si ifra direkte ikke hjelper så er det jo klart at man må ty til noe annet.

Men jeg synes at denne skriftlige kommunikasjonen blir så rar. Hvis noen er irriterte på meg eller noe sånt så foretrekker jeg faktisk å se personen som sier det til meg. Jeg kan ikke vite hvordan personen reagerer på ting når h*n ikke sier det til meg direkte. Jeg kan ofte på følelsen av at personen er litt passiv -agressiv til tider.

Dessuten føler jeg at ting blir en mye mere greie når man begynner med lappeskriving enn å si ting direkte. Om det er en person som feks glemmer å vaske et spesifikt sted i vaskeuken, så sier jeg det til vedkommende. Hvis vedkommende ikke skjerper seg, så må jeg selvsagt gjøre noe annet. Men hva er problemet med å uttrykke ting verbalt?

Kanskje vedkommende er konfliktsky?

Eller ikke vet hvem som faktisk ikke tørker av benken eller rydder etter seg?

Hvis dere er så mange som 6 som deler kjøkken, vil det jo kanskje være vanskelig å vite hvem som slurver..?

Jeg er helt enig med deg i at det er bedre med direkte kommunikasjon og prate med akkurat den det gjelder.

[Gjest hybelbeboer]

Kanskje vedkommende er konfliktsky?

Eller ikke vet hvem som faktisk ikke tørker av benken eller rydder etter seg?

Hvis dere er så mange som 6 som deler kjøkken, vil det jo kanskje være vanskelig å vite hvem som slurver..?

Jeg er helt enig med deg i at det er bedre med direkte kommunikasjon og prate med akkurat den det gjelder.

''Kanskje vedkommende er konfliktsky? Eller ikke vet hvem som faktisk ikke tørker av benken eller rydder etter seg''

Jeg tenker vel mer det første her. Det har hendt at jeg også ikke har visst hvem det er som "slurver". Da har jeg observert litt og med litt detektivarbeid har jeg funnet rette vedkommende. Da har jeg sagt fra til den personen.

Men det var en periode hvor det var fryktelig mye rot og stabler med skitten oppvask i kummen. Da var jeg rimelig forbannet og frustrert. Ikke så jeg disse personene heller. Så da hang jeg opp en lapp foran kummen med streng beskjed om å fjerne oppvasken.Sånt går rett og slett ikke an når man bor i et kollektiv,

Men når jeg har med venner til kollektivet så synes jeg ikke det er så hyggelig å ha store oppslag med "rydd opp! ", "mora di jobber ikke her osv". Det har noe med trivsel for de som kommer på besøk også. Da ville jeg heller innkalt til et møte eller snakket med hver og en.

[morsan]

Det som også irriterer meg var en jente som bodde der som en dag bare hang opp en liste med husregler som vi alle skulle følte. Vi hadde ikke blitt enige om noen husregler, så jeg ble litt paff. Blant annet sto det : ikke lag mat om kvelden! Ingen begrunnelse heller. Hun skrev heller ikke navnet sitt så vi kunne vite hvem som som hadde skrevet dette her. Noen andre trodde det var meg.

Men jeg ble rimelig irritert over dette. Hvordan vi skal ha det i kollektivet må vi snakke om sammen. Man kan heller ikke nekte folk å lage mat om kvelden når de kommer hjem fra jobb. Men man kan bli enige om å bråke minst mulig.

En av beboerne kan ikke bestemme husregler sånn helt uten videre.

[Gjest hybelbeboer]

En av beboerne kan ikke bestemme husregler sånn helt uten videre.

nei, det er innlysende. Men hun tok seg godt til rette kan man si

Men det jeg reagerte mest på var at hun ikke en gang undertegnet. Først kommer hun med en liste med husregler som vi alle skal følge, som vi ikke en gang har blitt enige om. Så skal hun ikke en gang underskrive med sitt eget navn?

Jeg mister respekten for slike mennesker.

[morsan]

nei, det er innlysende. Men hun tok seg godt til rette kan man si

Men det jeg reagerte mest på var at hun ikke en gang undertegnet. Først kommer hun med en liste med husregler som vi alle skal følge, som vi ikke en gang har blitt enige om. Så skal hun ikke en gang underskrive med sitt eget navn?

Jeg mister respekten for slike mennesker.

Jeg synes også 'regelen' om at man ikke skal lage mat om kvelden er svært spesiell, i tillegg til å være uklar (hva er "lage mat" - inkluderer det også å s,øre seg en brødskive?, og når er "kvelden"?)

En regel om at man skal rydde opp etter seg er jo ganske allmenngyldig, men jeg skjønner ikke hvorfor man ikke skal kunne lage seg mat om kvelden, såfremt man ikke bråker.

[Gjest hybelbeboer]

Jeg synes også 'regelen' om at man ikke skal lage mat om kvelden er svært spesiell, i tillegg til å være uklar (hva er "lage mat" - inkluderer det også å s,øre seg en brødskive?, og når er "kvelden"?)

En regel om at man skal rydde opp etter seg er jo ganske allmenngyldig, men jeg skjønner ikke hvorfor man ikke skal kunne lage seg mat om kvelden, såfremt man ikke bråker.

Nei, det virket jo veldig spesielt. Jeg jobber en del kveld og kommer sent hjem. Jeg må da få lage meg mat. Hun har nok et argument med at man lager mye støy når man lager mat, men man kan vel finne et kompromiss der?

Dette ble bare veldig dumt og feil for meg