Når far flytter langt bort

[Gjest sjøstjerna]

Jeg er skilsmissebarn som vokste opp med en far som var laaaaaangt borte, og jeg har tatt høyere utdanning (i gang med nr. 2 faktisk...)

Skal jeg spekulere så tror jeg det kan være flere årsaker bl.a.:

1. Man har en ro i seg, fordi man slipper å flytte fra den ene til den andre.

2. Man slipper lojalitetskonflikter i større grad.

3. Jeg ble innprentet hvor viktig det var med utdannelse - samme hva jeg ville bli, bare jeg hadde en utdannelse å falle tilbake på.

4. Jeg så hvordan mor slet (hun hadde ingen utdannelse - tok videregående mens jeg gikk på ungdomsskolen), og valgte kanskje ubevisst å ikke bli som henne.

Dette er bare egne betraktninger, basert på egen og andres erfaring

Jeg er også skilsmissebarn, og har vokst opp hos far. Har høy utdannelse og er vel eks på unntak i forhold til den linken

Fikk alltid innprentet at utdanning var det viktigste her i livet. Og det har jeg hørt hele barndommen og under ungdomstiden. Det som ga mest ros og anerkjennelse var gode karakterer. Hele min oppvekst har jeg strekt meg etter denne anerkjennelsen.

[Sør]

Leste ikke noen svar jeg... Men det er jo ikke verst at vi tenker likt av og til, Sør

Jeg tenkte på at det var interessat at vi identifiserte de samme tingene (ikke hvem som skrev det først).

Ja, det er fint å være enige!

Med vennlig hilsen

[jubalong70]

Jeg tenkte på at det var interessat at vi identifiserte de samme tingene (ikke hvem som skrev det først).

Ja, det er fint å være enige!

Med vennlig hilsen

Jeg tok det ikke ille opp altså