Forestill deg...

[Gjest minegenlykkessmed]

at du har en fritidsinteresse. Dette er ikke bare din fritidsinteresse, dette er også din lidenskap. Du er en aktiv skaper innen dette felt, alene, og sammen med andre.

Opp igjennom årene har det vært personer som har trodd på deg, og hele tiden, om enn i det små, så har du jobbet mot målet å skape deg en karriere av fritidsinteressen din.

Samtidig er du også relativt jordnær. Du er opptatt av økonomisk trygghet, du er glad i skolen, og er nå i gang med å bygge på din utdannelse. Din utdannelse er også interessant, og slettes ikke helt fjern fra din - største- lidenskap.

Din ballast, men også ditt luksusproblem, er at det er så mye du kan tenke deg å gjøre. Og du kan mye. Du er en litt allrounder, samtidig er det også noen ting du absolutt ikke har interesse for selvfølgelig.

I det siste har det skjedd noen ting (litt mer oppmerksomhet rundt det du får til m.h.t din lidenskap), som har gjort at forhåpningene dine har blitt større. Samtidig er du også blitt et år eldre, og du må nå vedkjenne deg at du om få år kanskje ikke er i kategorien "ung og lovende" lengre.

Du skulle ønske du var en sånn en som kunne ta til takke med en kjip jobb i et supermarked (ikke for å se ned på noen, men jeg har prøvd det og synes det var kjipt), og jobbe hardt for å skape deg en karrierre innenfor din lidenskap ved siden av.

Men du har et behov for å sikre deg. Kanskje også for å bryne hodet.

Men det står klarere enn noensinne, du må og blir nødt til å følge din drøm. Det kunne være fristende noen ganger og sette alle krefter inn på utdannelsen, men du klarer det ikke. Ditt fokus er todelt. Men hvor lenge skal man holde på før det blir patetisk, og hvor hardt skal man jobbe. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde andre drømmer enn mann og kjæreste (dette drømmer jeg forøvrig også om;). Da ville kanskje livet vært litt enklere. Et enkelt liv. Det klinger også fint. Men jeg vil det annerledes, noen ganger er det vanskelig å akseptere, og noen ganger må jeg trekke pusten og forsøke å kjenne på meg selv.

Har jeg styrken til dette? Du sliter med dårlig selvfølelse, men du har likevel en stor styrke et sted.

Når gir man opp? Gir man opp? Hvor mye vil jeg dette?

Dette var vel bare tanker jeg hadde behov for å skrive ned og dele, men synspunkter mottas med et stort takk:)

[jubalong70]

Go for it!

Bedre å ha prøvd og feilet, enn å angre på at man ikke prøvde

[Tonette]

Følg drømmen din! Du er heldig som har en lidenskap, det vil hjelpe deg til å lykkes :-)

Dette går bra! Jeg sier som jubalong70; Go for it!

Lykke til :-)

[Gjest tam ti damtam]

Det høres ut som du har en veeeldig lidenskap for dette og hadde jeg vært deg hadde jeg satset alt. Siden du er en som ikke holder ut en trygg og kjedelig jobb vil du alltid angre på at du ikke gikk for det du høres ut til å være dyktig i, og som utfordrer deg. Hvis du er single, ikke har barn og nærmer deg alderen da du ikke er "ung og lovende" lenger er det nå du har sjansen. Grip den før du sitter der med mann, barn, kassajobb og er "utdatert"! Men husk på at det er loads of work!