Samboer har hund - jeg vil ikke ha..

[Gjest Frustrert frue som ikke vil ha hund]

Dette er kanskje litt feil å spørre andre om, men jeg føler for å få høre andres meninger og synspunkter før jeg evt tar dette opp med samboer. Har jo ikke lyst å være helt urimelig, og ta opp noe med samboer som kanskje er helt på jordet, og helt feil fra min side. Kan jo være jeg har et stort problem her!

Men iallefall, saken er den at jeg hadde hund, og min samboer hadde hund da vi møttes.. Jeg hadde et veldig nært forhold med min hund, men pga flere ulike ting, følte jeg ikke at jeg klarte å gi hunden min det den trengte og lot min eks få ha han (som jeg heller låner av og til). Skal sies at hunden veide mer enn meg, og bestod kun av muskler..så var litt lei av å ligge på veien å kave mens hunden løp til nærmeste kiosk!

For å finne de positive tingene med at hunden ikke kunne bo mer hos meg, var det blandt annet at jeg fikk det RENT i huset..ingen ting å være redd for (blandt annet sko!)..sånne praktiske ting. Ble vant til det og trøstet meg med at det var iallefall _noe_ positivt.. Hadde et stort savn til hunden.

Kjæresten min hadde en liten og veldig vilter hund. Hoppet og var umulig å få tak på..finnes det adhd på hunder, så må denne hunden ha det! Men siden jeg ikke hadde noe ansvar og var mest på besøk, så fikk jeg mest den kosen med hunden.

Men så flyttet vi sammen..jeg inn til han.

Jeg har hatt mest ansvar for hunden, da jeg er mest hjemme.

Hun er helt stressa og jeg er kanskje litt spesiell på enkelte ting..men jeg klarer ikke hunder som turner rundt og hopper og er overalt, ødelegger ting..og hopper på to bein når jeg har henne i bånd..

Og så røyter hun, det er ikke snakk om litt hår..men store hårballer overalt, hår på alt av klær, det kommer tilogmed hår på maten, og hår på klær jeg nettopp har vasket!

Jeg er kanskje litt rar der..men jeg tåler det ikke! Jeg liker å ha det rent..veldig rent. Jeg vasker grundig, og ser jeg et lo eller et eller annet på gulvet etterpå, må jeg gå å plukke det opp. Har litt støv på hjernen, så hår overalt er litt vanskelig å få til for meg bare.

Lukker jeg opp et vindu, ser man hårene som flyr i lufta..det er så veldig mye!

Vasker jeg tar det ca en halv dag ,så ser det ikke ut inne..hunden drar med seg alt mulig inn + røytinga.

Alle klærne til datteren min er fulle av hår..må gå over klærne med en rulle for å få det vekk før hun skal i barnehagen.

Men røyting og at hun er usedvanlig vill er ikke grunn nok til at jeg ikke vil ha henne..jeg har ikke lyst å ha hund nå..men jeg vet jo hvor knyttet man er til en hund, og det er ikke bare for meg å si at jeg ikke har lyst å ha hund.

Men samboeren min er ikke sånn som går turer og gjør en masse med hunden..det er en hund som trenger masse morsjon med mye energi.. og den blir stående i et bånd utfor huset. Jeg hadde en hund som var av den "late" sorten, men han fikk turer på 1-2 timer hver dag.

Hunden til sambo får kanskje en til to turer i uka.

Og det blir jo helt feil.

Jeg har jo blitt glad i hunden, men den går meg rett og slett på nervene.. dessuten synes jeg synd i hunden om den blir stående i ro ute..men jeg har ikke mulighet til å gå tur med hunden hver dag, jeg får heller ikke TIL å gå tur med hunden, og jeg mener at det er samboer sitt ansvar, når han har valgt å ha hund.

Ikke minst savner jeg et rent hus..uten hår overalt! Det er hår i senga, finner hår i kjøleskapet..

Nå har det blitt til at jeg såvidt orker å gjøre rent huset..noe som er litt ulikt meg..men jeg har bare mistet litt motet.. for det er ikke noe særlig å vaske å få rent hus til helga på fredagen..når d ser akkurat likedan ut på lørdag igjen.

Jeg er bare lei..jeg har ikke lyst å ha hund nå. Og jeg tenker jo at vi er to i forholdet med en felles framtid, med et hus sammen..og hunden er veldig ung og kommer da til å være her ganske så lenge. Så der føler jeg litt at jeg har noe jeg skulle sagt.

Men samtidig tenker jeg jo det at samboer hadde jo hunden da vi møttes..så jeg har kanskje ikke noe jeg skulle sagt allikavel..

Søsteren hans har mulighet til å ha hunden..jeg vet hun ville gått mer turer med den, og gitt den oppmerksomhet..noe som blir litt lite av her egentlig.

Hunden er jo nesten aldri med på tur eller gjør noe med sambo..

Så..et veldig langt innlegg.men jeg vil bare prøve å få forklart situasjonen best mulig så det kanskje blir enklere å svare.

Jeg er kanskje urimelig..men da trenger jeg å høre det.

Jeg har bare ikke lyst på hund, Han vil ha hund.

Kan jeg ta dette opp med han? Eller ødelegger jeg bare for oss? Jeg vil jo ikke være vanskelig..men vet bare ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette...

[morsan]

''Jeg har bare ikke lyst på hund,''

Det er fælt å si det, men dette burde du vel strengt tatt ha tenkt på før du flyttet inn i hjemmet der hunden allerede bodde, og du hadde erfaring med både denne hunden og andre hunder fra før?

Jeg synes også det er rart at du blir sittende med hovedansvaret for hunden - den fantes jo der fra før du flyttet inn - hva gjorde han da han bodde alene med hunden, da?

[Gjest hovedinnlegger]

''Jeg har bare ikke lyst på hund,''

Det er fælt å si det, men dette burde du vel strengt tatt ha tenkt på før du flyttet inn i hjemmet der hunden allerede bodde, og du hadde erfaring med både denne hunden og andre hunder fra før?

Jeg synes også det er rart at du blir sittende med hovedansvaret for hunden - den fantes jo der fra før du flyttet inn - hva gjorde han da han bodde alene med hunden, da?

Moren er nabo..så hun passet den når han måtte bort.. Og når han var på jobb var hunden inne til han var tilbake..for å så sette den ut i bånd når han kom hjem.

Ja jeg forstår jo det du sier..jeg visste jo om dette FØR jeg flyttet inn.. men jeg hadde ikke opplevd hunden på denne måten.. Det var bare en hund jeg møtte og koste litt med når jeg var her..jeg måtte ikke vaske hus hele tiden, støvsuge, vaske klær to ganger for å få vekk hundehår osv.. disse tingene ble jo mer synlige da jeg flyttet inn..

Men som jeg skrev - jeg har hatt hund og vet hvor sterkt man blir knyttet med en..

Nå skal det sies at jeg flyttet inn hit etter vi planla at vi skulle bo her til sommeren, for å så flytte inn i leilighet i byen (bor utpå landet nå).. Da skulle hunden til søsteren hans.

Men så kom det plutselig fram en dag at han ikke ser for seg å flytte før om et år, pga økonomi (som jeg egentlig trodde han hadde kontroll på før jeg flyttet inn). Så planen var jo aldri å ha hunden så lenge..men..ting ble forandret..

Jeg trives ikke her vi bor nå, men jeg bor her et år til om vi er nødt til det..har jo ikke noe annet valg.

Men jeg vil bare ikke ha hunden her.. det er urimelig ja, og jeg visste han hadde hund ja..men jeg så for meg noe helt annet..

[200eek]

Jo, som de fleste mener, du burde visst hva du gikk til. På den andre side, hvis dere er seriøse i forhold til samboerskap og en felles fremtid så må slike ting diskuteres og ryddes opp i på en eller annen måte

Du snakker hele tiden om å gi bort hunden. Hva å møtes på halvveg? Må hunden strengt tatt være inne hele tiden da? Og ang. røytinga, det er ikke normalt at hunder gjør det hele tiden, nå har varmen kommet og de slipper en mengde hår, men da får dere ta henne med ut og gre henne ofte og godt en periode, så vil det bli adskillig mindre hår inne

Du snakker også om urolig hund, som maser mye rundt, og du forteller også om din hund på mange kilo som dro deg som et slips til byen. Det forteller meg at hverken du eller din samboer er særlig gode hundeeiere i forhold til oppdragelse/dressur

En hund skal ikke ha lov å gå bajas 24/7 og med god dressur og godt med aktivitet så gjør de heller ikke det. Det blir med dem som med barn, la de leve "fritt" så får du 24/7-høyt og lavt"

Så min mening er at du snakker med samboeren om hår og de tingene som du synes er et stort problem. Hvis han skal gi bort hunden om et år så kanskje han synes det er greit å gjøre dette nå i steden og så kan dere heller dra og se henne og gå en tur med henne i nye og nè

Hvis han ønsker å fortsette å ha henne så kan dere jo være mye flinkere med å ha henne litt å hundegård ute innimellom, gre henne jevnlig og ekstra godt i røyteperioder, og ikke minst....vurder et godt dressurkurs eller noe timer med en hundevant person, og dresser hunden! Den vil og ha det mye bedre med grenser, lover og regler, og å vite hva forholde seg til. Et dressurkurs kan knytte dere litt sammen også, alle tre

[laban]

Moren er nabo..så hun passet den når han måtte bort.. Og når han var på jobb var hunden inne til han var tilbake..for å så sette den ut i bånd når han kom hjem.

Ja jeg forstår jo det du sier..jeg visste jo om dette FØR jeg flyttet inn.. men jeg hadde ikke opplevd hunden på denne måten.. Det var bare en hund jeg møtte og koste litt med når jeg var her..jeg måtte ikke vaske hus hele tiden, støvsuge, vaske klær to ganger for å få vekk hundehår osv.. disse tingene ble jo mer synlige da jeg flyttet inn..

Men som jeg skrev - jeg har hatt hund og vet hvor sterkt man blir knyttet med en..

Nå skal det sies at jeg flyttet inn hit etter vi planla at vi skulle bo her til sommeren, for å så flytte inn i leilighet i byen (bor utpå landet nå).. Da skulle hunden til søsteren hans.

Men så kom det plutselig fram en dag at han ikke ser for seg å flytte før om et år, pga økonomi (som jeg egentlig trodde han hadde kontroll på før jeg flyttet inn). Så planen var jo aldri å ha hunden så lenge..men..ting ble forandret..

Jeg trives ikke her vi bor nå, men jeg bor her et år til om vi er nødt til det..har jo ikke noe annet valg.

Men jeg vil bare ikke ha hunden her.. det er urimelig ja, og jeg visste han hadde hund ja..men jeg så for meg noe helt annet..

Hvis det er snakk om et år, er det jo atskillig mindre enn hundens antatte levetid. Så det burde la seg løse uten noen kjempekonflikt.

Jeg tror dere må rydde opp i rutinene rundt hunden, det er fin trening i forhold til framtiden hvis dere skulle få barn sammen noen gang. Du må dempe hysteriet litt når det gjelder hår på gulvet, og han må ta mer ansvar for å gi hunden mosjon og oppdragelse.

[Gjest dette vet du egentlig.]

Hvis hans søster kan overta hunden og ønsker det så burde det være løsningen for alle. Du får sette et ultimatum til ham, deg eller bikkja og se hva han foretrekker. Det er tross alt normalt at han velger deg..men obs først må du ha snakket med søsteren hans da!!

Ellers vil jeg si som alle andre også mener, du flytter inn til mann og hund og vet altså hva det hele dreier seg om. Hund er jobb , hund er dressur i mange år, hund er turer, hund er røyting og børsting, hund er et hårete hus.

Hvis hunden skal bo hos dere kan dere gjøre en avtale. Noen deler av huset skal være hundefritt. Soverom og stue og kjøkken er steder hvor det er deilig med rene rom.

Ellers så støvsuger du resten av rommene hvor hunden får være en gang om dagen og la det være med dette. Hunden skal børstes hver dag og kan gjerne være mye ute på sommeren, men da sammen med dere hvis dere har et sted å sitte. Da får den ekstra selskap. Krev at han skal gå tur hver dag, det må til for å roe ned en hund hjemme som har masse energi. Unge hunder bobler over av energi, det er helt normalt! Min egen bikkje som er stor rase var nesten 7-8 år gammel før den roet seg så mye ned at det blir meget behagelig for alle. Stimulans og tur er stikkord her.

Dressurkurs må dere også gå på til høsten, det vil hjelpe på at hverdagen blir bedre for dere og ikke minst hunden som absolutt ikke har det bra nok med å være turbo. Dressur gir også hundene utløp for innestengt energi. Med god dressur kan du også avertere etter voksne mennesker som ønsker seg en turkamerat, men ikke makter å ha egen hund. Det finnes mange slike folk rundt i norge. Hund til låns på turen man går er ypperlig og en vinn vinn situasjon for alle.

Ellers så er tørketrommel et must for at hundehår skal forsvinne fra nyvaskede klær. Deretter skal klærne rett i skapet, da er mye av dette problemet løst. Bruk olabukser som basis for hundehårene henger ikke på dette stoffet. Fleece gensere er forbudt. Det trigger hundehår til henge på godt.

Til slutt vil jeg si at hvis han ikke vil gi bort hunden sin og du reagerer videre slik du forklarer i innlegget ditt så er ikke deres forhold liv laga. Da vil kranglene og surmulingene være et faktum i deres forhold.

[candyqueen_83]

Dine grunner for å kvitte deg med hunden, altså hår overalt, at det er skittent osv. syns jeg ikke er gode nok til å forlange at samboeren kvitter seg med hunden. Alt dette visste du jo da du flyttet inn.

Men for hunden sin del, som ikke får mosjon og aktivisering høres det ut som hun kan få et mye bedre liv et annet sted. Hadde dere aktivisert henne hadde hun nok ikke vært så stressa heller.

Hadde jeg vært samboeren din, og fått spørsmål om å kvitte meg med bikkja hadde du gått på huet ut først. Men nå går jeg turer og tar meg av hunden min og da. Det virker jo egentlig ikke som han har tid nå.

[BobbyPeru]

Det synes jeg absolutt du kan - og bør ta opp med han.

[Gjest Idioter gjør meg forbanna!]

Moren er nabo..så hun passet den når han måtte bort.. Og når han var på jobb var hunden inne til han var tilbake..for å så sette den ut i bånd når han kom hjem.

Ja jeg forstår jo det du sier..jeg visste jo om dette FØR jeg flyttet inn.. men jeg hadde ikke opplevd hunden på denne måten.. Det var bare en hund jeg møtte og koste litt med når jeg var her..jeg måtte ikke vaske hus hele tiden, støvsuge, vaske klær to ganger for å få vekk hundehår osv.. disse tingene ble jo mer synlige da jeg flyttet inn..

Men som jeg skrev - jeg har hatt hund og vet hvor sterkt man blir knyttet med en..

Nå skal det sies at jeg flyttet inn hit etter vi planla at vi skulle bo her til sommeren, for å så flytte inn i leilighet i byen (bor utpå landet nå).. Da skulle hunden til søsteren hans.

Men så kom det plutselig fram en dag at han ikke ser for seg å flytte før om et år, pga økonomi (som jeg egentlig trodde han hadde kontroll på før jeg flyttet inn). Så planen var jo aldri å ha hunden så lenge..men..ting ble forandret..

Jeg trives ikke her vi bor nå, men jeg bor her et år til om vi er nødt til det..har jo ikke noe annet valg.

Men jeg vil bare ikke ha hunden her.. det er urimelig ja, og jeg visste han hadde hund ja..men jeg så for meg noe helt annet..

Vil si at dere må sette dere ned å tenke på hva dere skal gjøre med hunden!

Problemene dere imellom er trivlielle og baggateller!

Hadde min samboer sagt at jeg skulle kvitte meg med ei bikkje jeg hadde fra før... Så hadde det vært på hue og ræva ut av mitt hus! ( er det ikke hans hus?)

Det er også tydlig at dere vet veldig lite om hundehold. Og burde kansje ikke hatt hund eller dyr i det hele tatt, bare for egne glede. En hund er et familiemedlem som alle dere andre og skal derfor behandles på en fin måte. Noe jeg syntes hverken du eller mannen din gjør.

En hund skal ikke røyte så mye gjennom et helt år, hunder skifter pels 2 ganger i året, røyter den mere enn det viser det at bikkja er nervøs, stressa og utilpass!

Men nå i sommer er ikke tiden for å gi fra seg en hund.... og kan du fortelle hvilken hund dette her er? ( sånn i tilfelle noen finner den bundet til et tre en eller annen plass for den sikkre død )

[Katt-ja]

Vil si at dere må sette dere ned å tenke på hva dere skal gjøre med hunden!

Problemene dere imellom er trivlielle og baggateller!

Hadde min samboer sagt at jeg skulle kvitte meg med ei bikkje jeg hadde fra før... Så hadde det vært på hue og ræva ut av mitt hus! ( er det ikke hans hus?)

Det er også tydlig at dere vet veldig lite om hundehold. Og burde kansje ikke hatt hund eller dyr i det hele tatt, bare for egne glede. En hund er et familiemedlem som alle dere andre og skal derfor behandles på en fin måte. Noe jeg syntes hverken du eller mannen din gjør.

En hund skal ikke røyte så mye gjennom et helt år, hunder skifter pels 2 ganger i året, røyter den mere enn det viser det at bikkja er nervøs, stressa og utilpass!

Men nå i sommer er ikke tiden for å gi fra seg en hund.... og kan du fortelle hvilken hund dette her er? ( sånn i tilfelle noen finner den bundet til et tre en eller annen plass for den sikkre død )

''En hund skal ikke røyte så mye gjennom et helt år, hunder skifter pels 2 ganger i året, røyter den mere enn det viser det at bikkja er nervøs, stressa og utilpass! ''

Nåja. Våre hunder røyter så å si alltid (eller kanskje det bare er i 2 laaaange perioder i året...), i alle fall såpass at det lett blir dotter i krokene. Tror også at dette er forskjellig fra rase til rase - og fra hund til hund - selv om de er avslappede :-)