utfordringer på sykehjem?

[Gjest eldreomsorg]

Hva mener DU er de største utfordringene på sykehjemmene våre?

Jeg skal dykke inn i en korttidsforskning på temaet og trenger innspill

[jubalong70]

Å finne riktig balanse på aktivitet og hvile for hvert individ som bor der.

Å motivere noen av de ansatte til å se på jobbe med glede.

Å ta vare på beboerne som individer.

[Flimmer1365381250]

Opplæring av ansatte, avløsere og vikarer spesielt. Både med tanke på beboere på sykehjem, og de ansattes arbeidshverdag.

[Gjest eldreomsorg]

Å finne riktig balanse på aktivitet og hvile for hvert individ som bor der.

Å motivere noen av de ansatte til å se på jobbe med glede.

Å ta vare på beboerne som individer.

tusen takk begge to. Stedet jeg skal være på er en institusjon med sterkt pleietrengende demente. Jeg skal se på det hele fra en ansatt sitt ståsted.

Tar gjerne imot flere innspill!

[jubalong70]

tusen takk begge to. Stedet jeg skal være på er en institusjon med sterkt pleietrengende demente. Jeg skal se på det hele fra en ansatt sitt ståsted.

Tar gjerne imot flere innspill!

Balansegangen mellom pasientrettigheter og sikkerhet - i forhold til tvang f.eks.

[Gjest smil til livet :o)]

tusen takk begge to. Stedet jeg skal være på er en institusjon med sterkt pleietrengende demente. Jeg skal se på det hele fra en ansatt sitt ståsted.

Tar gjerne imot flere innspill!

Min erfaring er at bemanningen ofte er altfor dårlig og at det er altfor mange ufaglærte. Det er greit med ufaglærte, men da må de få ordentlig opplæring. Ikke få oppgaver de ikke er kvalifisert for, sårstell, medisiner etc. fordi det er for mye å gjøre for de faglærte.

Med fare for å virke rasistisk så mener jeg at språkopplæring er viktig. Å jobbe sammen med noen som ikke skjønner hva man sier er frustrerende for alle parter. Pasienten må kunne kommunisere med pleieren. Som kollegaer er det vanskelig å delegere oppgaver og fordele beboere dersom de ikke forstår språket.

Noen eldre har ikke sett mørkhudede (hva som er politisk korrekt å si vet jeg ikke, så mulig jeg tråkker noen på tærne..) og da mener jeg man bør respektere det dersom noen ikke ønsker stell av mørkhudede. Det går ikke på rasisme, men at de ikke er vant til mørkhudede og muligens bare har Carl I. Hagens versjon i hodet. En tanke kan jo være å motbevise at de er annerledes selv om de har en annen hudfarge, men på en demensavdeling ser jeg ikke helt poenget der.

De ansatte bør ha tid til beboerene, utover praktisk stell og mat. Sette seg ned å se i album - det er utrolig hva de kan ha å fortelle! Spille piano og synge gamle sanger som beboerne kan. Ha litt enkel aktivitet - nivået kommer selvfølgelig an på hvor pleietrengende de er. Løfte litt på armer og kaste litt forsiktig ball. Gå turer. Benytte hagen dersom institusjonen har det.

Lage maten så delikat som mulig, de har ofte dårlig matlyst. Skjære brødskiven på skrå slik at det ser mer ut som snitter er superenkelt og effektivt. Gi frukt og nok drikke. Lage i stand litt ekstra om man har tid. Det krever ikke mye tid eller ingredienser å bake noen rundstykker eller scones, bruker man bakepulver slipper man hevingen. Og er beboerne i stand til å være med på å trille rundstykker er det en fin aktivitet.

Personalets holdning til beboerne. Ikke sette seg på pauserommet å lese Se & Hør dersom man får litt ekstra tid, men heller bruke den tiden på beboerne. Holdninger smitter raskt, og særlig de negative.. Som ansatt på et sykehjem mener jeg man bør ha et oppriktig ønske om å hjelpe, og å gi en verdig og god avslutning på livet. Være interessert i og bry seg om den enkelte beboer. Ikke sluntre unna med tannpussen for det er det ingen som ser.

En demensavdeling skal ikke være oppbevaring, beboerne skal ha det så bra man klarer. Sykehjem er siste stopp..

[Gjest eldreomsorg]

[quote name=smil til livet )' timestamp='1278515337' post='4393761]

Min erfaring er at bemanningen ofte er altfor dårlig og at det er altfor mange ufaglærte. Det er greit med ufaglærte, men da må de få ordentlig opplæring. Ikke få oppgaver de ikke er kvalifisert for, sårstell, medisiner etc. fordi det er for mye å gjøre for de faglærte.

Med fare for å virke rasistisk så mener jeg at språkopplæring er viktig. Å jobbe sammen med noen som ikke skjønner hva man sier er frustrerende for alle parter. Pasienten må kunne kommunisere med pleieren. Som kollegaer er det vanskelig å delegere oppgaver og fordele beboere dersom de ikke forstår språket.

Noen eldre har ikke sett mørkhudede (hva som er politisk korrekt å si vet jeg ikke, så mulig jeg tråkker noen på tærne..) og da mener jeg man bør respektere det dersom noen ikke ønsker stell av mørkhudede. Det går ikke på rasisme, men at de ikke er vant til mørkhudede og muligens bare har Carl I. Hagens versjon i hodet. En tanke kan jo være å motbevise at de er annerledes selv om de har en annen hudfarge, men på en demensavdeling ser jeg ikke helt poenget der.

De ansatte bør ha tid til beboerene, utover praktisk stell og mat. Sette seg ned å se i album - det er utrolig hva de kan ha å fortelle! Spille piano og synge gamle sanger som beboerne kan. Ha litt enkel aktivitet - nivået kommer selvfølgelig an på hvor pleietrengende de er. Løfte litt på armer og kaste litt forsiktig ball. Gå turer. Benytte hagen dersom institusjonen har det.

Lage maten så delikat som mulig, de har ofte dårlig matlyst. Skjære brødskiven på skrå slik at det ser mer ut som snitter er superenkelt og effektivt. Gi frukt og nok drikke. Lage i stand litt ekstra om man har tid. Det krever ikke mye tid eller ingredienser å bake noen rundstykker eller scones, bruker man bakepulver slipper man hevingen. Og er beboerne i stand til å være med på å trille rundstykker er det en fin aktivitet.

Personalets holdning til beboerne. Ikke sette seg på pauserommet å lese Se & Hør dersom man får litt ekstra tid, men heller bruke den tiden på beboerne. Holdninger smitter raskt, og særlig de negative.. Som ansatt på et sykehjem mener jeg man bør ha et oppriktig ønske om å hjelpe, og å gi en verdig og god avslutning på livet. Være interessert i og bry seg om den enkelte beboer. Ikke sluntre unna med tannpussen for det er det ingen som ser.

En demensavdeling skal ikke være oppbevaring, beboerne skal ha det så bra man klarer. Sykehjem er siste stopp..

tusen takk for fyldig svar

[Gjest smil til livet :o)]

tusen takk for fyldig svar

Bare hyggelig )

Man må bruke de erfaringene man har. Og jeg vil gjøre mitt for at sykehjemmene blir bedre.

[Dorthe]

At de eldre ikke blir aktivisert og at de ikke får nok mat. Det er min erfaring.

[Gjest harikkenickfortiden]

De ansatte! For makan til arrogante, sure ansatte skal en lete lenge etter. På en sånn arbeidsplass bør en være i godt humør, og ikke føle at de eldre "maser" fordi om de trenger hjelp til å gå på do. og når noen trenger hjelp til å spise, så må de hjelpes!

[Dorthe]

Opplæring av ansatte, avløsere og vikarer spesielt. Både med tanke på beboere på sykehjem, og de ansattes arbeidshverdag.

De bør sende dem på norskkurs før de begynner og det hadde vært bra om de hadde arbeidstillatelsen i orden

[scilla]

[quote name=smil til livet )' timestamp='1278515337' post='4393761]

Min erfaring er at bemanningen ofte er altfor dårlig og at det er altfor mange ufaglærte. Det er greit med ufaglærte, men da må de få ordentlig opplæring. Ikke få oppgaver de ikke er kvalifisert for, sårstell, medisiner etc. fordi det er for mye å gjøre for de faglærte.

Med fare for å virke rasistisk så mener jeg at språkopplæring er viktig. Å jobbe sammen med noen som ikke skjønner hva man sier er frustrerende for alle parter. Pasienten må kunne kommunisere med pleieren. Som kollegaer er det vanskelig å delegere oppgaver og fordele beboere dersom de ikke forstår språket.

Noen eldre har ikke sett mørkhudede (hva som er politisk korrekt å si vet jeg ikke, så mulig jeg tråkker noen på tærne..) og da mener jeg man bør respektere det dersom noen ikke ønsker stell av mørkhudede. Det går ikke på rasisme, men at de ikke er vant til mørkhudede og muligens bare har Carl I. Hagens versjon i hodet. En tanke kan jo være å motbevise at de er annerledes selv om de har en annen hudfarge, men på en demensavdeling ser jeg ikke helt poenget der.

De ansatte bør ha tid til beboerene, utover praktisk stell og mat. Sette seg ned å se i album - det er utrolig hva de kan ha å fortelle! Spille piano og synge gamle sanger som beboerne kan. Ha litt enkel aktivitet - nivået kommer selvfølgelig an på hvor pleietrengende de er. Løfte litt på armer og kaste litt forsiktig ball. Gå turer. Benytte hagen dersom institusjonen har det.

Lage maten så delikat som mulig, de har ofte dårlig matlyst. Skjære brødskiven på skrå slik at det ser mer ut som snitter er superenkelt og effektivt. Gi frukt og nok drikke. Lage i stand litt ekstra om man har tid. Det krever ikke mye tid eller ingredienser å bake noen rundstykker eller scones, bruker man bakepulver slipper man hevingen. Og er beboerne i stand til å være med på å trille rundstykker er det en fin aktivitet.

Personalets holdning til beboerne. Ikke sette seg på pauserommet å lese Se & Hør dersom man får litt ekstra tid, men heller bruke den tiden på beboerne. Holdninger smitter raskt, og særlig de negative.. Som ansatt på et sykehjem mener jeg man bør ha et oppriktig ønske om å hjelpe, og å gi en verdig og god avslutning på livet. Være interessert i og bry seg om den enkelte beboer. Ikke sluntre unna med tannpussen for det er det ingen som ser.

En demensavdeling skal ikke være oppbevaring, beboerne skal ha det så bra man klarer. Sykehjem er siste stopp..

Jeg skulle ønske du jobbet på det sykehjemmet jeg vanker som pårørende

[Mary Poppins]

[quote name=smil til livet )' timestamp='1278515337' post='4393761]

Min erfaring er at bemanningen ofte er altfor dårlig og at det er altfor mange ufaglærte. Det er greit med ufaglærte, men da må de få ordentlig opplæring. Ikke få oppgaver de ikke er kvalifisert for, sårstell, medisiner etc. fordi det er for mye å gjøre for de faglærte.

Med fare for å virke rasistisk så mener jeg at språkopplæring er viktig. Å jobbe sammen med noen som ikke skjønner hva man sier er frustrerende for alle parter. Pasienten må kunne kommunisere med pleieren. Som kollegaer er det vanskelig å delegere oppgaver og fordele beboere dersom de ikke forstår språket.

Noen eldre har ikke sett mørkhudede (hva som er politisk korrekt å si vet jeg ikke, så mulig jeg tråkker noen på tærne..) og da mener jeg man bør respektere det dersom noen ikke ønsker stell av mørkhudede. Det går ikke på rasisme, men at de ikke er vant til mørkhudede og muligens bare har Carl I. Hagens versjon i hodet. En tanke kan jo være å motbevise at de er annerledes selv om de har en annen hudfarge, men på en demensavdeling ser jeg ikke helt poenget der.

De ansatte bør ha tid til beboerene, utover praktisk stell og mat. Sette seg ned å se i album - det er utrolig hva de kan ha å fortelle! Spille piano og synge gamle sanger som beboerne kan. Ha litt enkel aktivitet - nivået kommer selvfølgelig an på hvor pleietrengende de er. Løfte litt på armer og kaste litt forsiktig ball. Gå turer. Benytte hagen dersom institusjonen har det.

Lage maten så delikat som mulig, de har ofte dårlig matlyst. Skjære brødskiven på skrå slik at det ser mer ut som snitter er superenkelt og effektivt. Gi frukt og nok drikke. Lage i stand litt ekstra om man har tid. Det krever ikke mye tid eller ingredienser å bake noen rundstykker eller scones, bruker man bakepulver slipper man hevingen. Og er beboerne i stand til å være med på å trille rundstykker er det en fin aktivitet.

Personalets holdning til beboerne. Ikke sette seg på pauserommet å lese Se & Hør dersom man får litt ekstra tid, men heller bruke den tiden på beboerne. Holdninger smitter raskt, og særlig de negative.. Som ansatt på et sykehjem mener jeg man bør ha et oppriktig ønske om å hjelpe, og å gi en verdig og god avslutning på livet. Være interessert i og bry seg om den enkelte beboer. Ikke sluntre unna med tannpussen for det er det ingen som ser.

En demensavdeling skal ikke være oppbevaring, beboerne skal ha det så bra man klarer. Sykehjem er siste stopp..

Et flott innlegg!! Det er akkurat sånn det burde være!

[Gjest hciklføi2]

tusen takk begge to. Stedet jeg skal være på er en institusjon med sterkt pleietrengende demente. Jeg skal se på det hele fra en ansatt sitt ståsted.

Tar gjerne imot flere innspill!

''Stedet jeg skal være på er en institusjon med sterkt pleietrengende demente.''

Jeg har litt erfaring med slikt arbeid, men er ikke faglært. Og det jeg vil si i den anledning er at det i noen tilfeller må være lov til å utøve "tvang".

Det var f.eks ikke mulig å få dusjet en pasient uten å sette ham ned på doen med en sele foran seg så han ikke skulle reise seg opp hele tiden. Og noen måtte også "dopes ned" fordi de var så urolige. Uten slike virkemidler, ble jobben som pleier helt umulig å gjennomføre.

[Flimmer1365381250]

De bør sende dem på norskkurs før de begynner og det hadde vært bra om de hadde arbeidstillatelsen i orden

De vikarer og avløsere jeg har jobbet med har i hovedsak vært norske. Men det betyr ikke at de er mer rutinerte, løfter mer rett for sin rygg eller ivaretar pleietrengendes behov noe bedre enn en innvandrer.

[Dorthe]

De vikarer og avløsere jeg har jobbet med har i hovedsak vært norske. Men det betyr ikke at de er mer rutinerte, løfter mer rett for sin rygg eller ivaretar pleietrengendes behov noe bedre enn en innvandrer.

Jeg har aldri sett noen nordmenn på gamlehjemmet i det hele tatt jeg så jeg vet ikke om det er forskjell eller ikke.