Roper på alle kloke Dol-hoder

[tusseline]

For meg så føles ting slik:

En kvinne - som har fått barn - er først og fremst mor. Forhold med far/stefar må selvsakt pleies som gull, for uten dem så er det jo ingen par, MEN i situasjoner hvor mor må "velge" mellom barn og mann så vil det i de aller fleste tilfeller være mest riktig å "velge" barna

I dette tilfellet så har din avgjørelse voldsomt utfall for din eldste sønn. Slik sett så har du - i mine øyne - ikke så mye valg. Du må prøve å tilrettelegge slik at du kan sørge for at din eldste sønn får bosatt og overtatt gården

Ditt barn nr. to er det jo uaktuelt at du gir fra deg, så han må også bli med mor. For meg ville det også vært svært unaturlig å skille barna med mindre noen av dem er såpass voksne at de selv velger å flytte av en eller annen grunn

Jeg ville

1 - flyttet med mine barn - alle sammen - til godset og tilrettelagt for min eldste sønn

2 - prøvd å fått til en deal med min mann om at vi bodde fra hverandre de tre årene til min eldste sønn var innbodd og voksen nok til å sitte med hovedansvaret på godset

3 - vi hadde hatt et samliv disse tre årene så tight det lot seg gjøre, og så på situasjonen som en midlertidig løsning som om en av oss skulle hatt jobbet noen år utenlands el, som faktisk også skjer par

4 - minstebarnet hadde bodd fast hos meg men hadde selvsakt vært masse hos far

Dette forutsetter jo selvsakt at din mann er enig i dette Kanskje han til og med hadde sovet fler og fler netter over på godset hadde bare ting gått seg til. Jeg må innrømme at jeg skjønner han godt, men som mor selv så mener jeg du skal ivareta dine barns interesser før din manns. Barn er uansett kun til låns og før du vet ordet av det så er de ute av redet alle sammen. Vår første prioritet er faktisk barna når vi først har fått dem, og din mann må ha visst om denne situasjonen fra han møtte deg?

Hvis din mann ikke vil gå med på noe så tror jeg at jeg hadde satt forholdet på hold med beskjeden om at dette var noe jeg faktisk har plikt på meg til å fylle opp og at jeg er glad i ham og håper han venter men at jeg skjønner og godtar hvis han ikke klarer med det

Å ta fra barna far/stefar? Det er det mange barn som takler veldig greit. Du er sikkert en veldig god mor og det høres ut som om du har en del familiestøtte også rundt deg. Og far til minstebarnet vil vel være der okke som, bare ikke så tight som før

Et veldig klokt svar.

[Axcia]

Ja, jeg synes det.

"Second best", kanskje du føler det sånn. Du ville ikke valgt han du er sammen med nå, dersom din første mann hadde fått leve.

Men tror du virkelig at det er noe din nåværende mann ikke har vært klar over hele tiden? At du har ført ham bak lyset? Det tror ikke jeg. Når man velger en som har opplevd et helt liv med en annen, og opplevd en stor sorg ved å miste, så VET man at man blir valgt fordi det andre alternativet ikke lenger finnes.

Og mannen din er jo ikke second best i forhold til livet ditt NÅ. Han er second best i forhold til et alternativ som ikke lenger eksisterer.

Jeg prøver ikke å forenkle. Jeg sier ikke at dette er lett, og at din mann ikke kan føle seg mindreverdig og sjalu. Og kanskje kan og bør du gjøre mer for å trygge han du nå lever med. Men så lenge du ikke har skjult at du elsket han du mistet, og at du lever med parallell sorg og kjærlighet, så har du ikke ført noen bak lyset.

Jeg tenker i alle fall sånn. Jeg vil ikke gå i detalj, men jeg har opplevd å miste noen, få noen, og å lære meg å leve med sorgen og gleden i parallell. Det har vært vanskelig - og noen ganger har jeg hatt dårlig samvittighet, både overfor den som var og den som er. Helt til jeg aksepterte at dette ikke er konkurrerende følelser. Det er plass til begge. ved siden av hverandre, i livet mitt.

Veldig kloke ord :-)

[EnolaGay]

Ja, han kan nok egentlig flytte dit alene.

det er flere hus på eiendommen som bl.a beboes av ymse familiemedlemmer.

Men - og her kommer det absurde: han går fortsatt på kostskole, så han vil faktisk bare være der i feriene!

Svigerfars ønsker der vel diktert utfra tradisjon og emosjon, om ikke hans sønn og jeg er der i hans siste levetid, så skal i alle fall jeg og hans barnebarn være der.

Og jeg deler vel litt av disse emosjonene, et slags behov for å hedre min avdøde mann ved å overta hans forpliktelser og føre den delen av arven videre

Såå...om du og begge barna bor på godset når eldste sønn er hjemme fra skolen...? De har vel et feriesystem eller noe.. Inntil han er myndig og kan stå på egne bein, tre år?

Og så bor du og knotten med din mann mens "godseieren" er på skolen?

[tzatziki1365380058]

For et nydelig innlegg, tzatziki!

Mannen min døde for tre år siden, og jeg har tenkt at en ny mann er uaktuelt fordi han vil være "second best" - heilt til jeg leste svaret ditt ;-)

Takk, (fordi om det var til Liza i London)!

Det var fint å høre

[tzatziki1365380058]

Veldig kloke ord :-)

Takk for det

[cathlin]

Skal gjøre det! Sparer det til en dag jeg egentlig er nødt til å stå tidlig opp

Ja, fordi du er best på sånne morgenkvist-sammenbrudd?

Uansett: Det er bra!

[Axcia]

Jeg hadde tenkt å foreslå noe liknende det frosken gjør. Vent med den fysiske flyttingen til arvingen er ferdig med skolen og faktisk kan bo der. Da er det uansett ikke så lenge dere trenger å være der hele familien - og kanskje svigerfar vil forstå at det er litt på kanten å forlange at dere skal komme dit flere år før hovedpersonen kan være til stede.

Jeg tror at svigerfaren her ikke er føyelig i den retningen. Det skal bli spennende å få oppdatering.

[Gjest krampa]

For meg så føles ting slik:

En kvinne - som har fått barn - er først og fremst mor. Forhold med far/stefar må selvsakt pleies som gull, for uten dem så er det jo ingen par, MEN i situasjoner hvor mor må "velge" mellom barn og mann så vil det i de aller fleste tilfeller være mest riktig å "velge" barna

I dette tilfellet så har din avgjørelse voldsomt utfall for din eldste sønn. Slik sett så har du - i mine øyne - ikke så mye valg. Du må prøve å tilrettelegge slik at du kan sørge for at din eldste sønn får bosatt og overtatt gården

Ditt barn nr. to er det jo uaktuelt at du gir fra deg, så han må også bli med mor. For meg ville det også vært svært unaturlig å skille barna med mindre noen av dem er såpass voksne at de selv velger å flytte av en eller annen grunn

Jeg ville

1 - flyttet med mine barn - alle sammen - til godset og tilrettelagt for min eldste sønn

2 - prøvd å fått til en deal med min mann om at vi bodde fra hverandre de tre årene til min eldste sønn var innbodd og voksen nok til å sitte med hovedansvaret på godset

3 - vi hadde hatt et samliv disse tre årene så tight det lot seg gjøre, og så på situasjonen som en midlertidig løsning som om en av oss skulle hatt jobbet noen år utenlands el, som faktisk også skjer par

4 - minstebarnet hadde bodd fast hos meg men hadde selvsakt vært masse hos far

Dette forutsetter jo selvsakt at din mann er enig i dette Kanskje han til og med hadde sovet fler og fler netter over på godset hadde bare ting gått seg til. Jeg må innrømme at jeg skjønner han godt, men som mor selv så mener jeg du skal ivareta dine barns interesser før din manns. Barn er uansett kun til låns og før du vet ordet av det så er de ute av redet alle sammen. Vår første prioritet er faktisk barna når vi først har fått dem, og din mann må ha visst om denne situasjonen fra han møtte deg?

Hvis din mann ikke vil gå med på noe så tror jeg at jeg hadde satt forholdet på hold med beskjeden om at dette var noe jeg faktisk har plikt på meg til å fylle opp og at jeg er glad i ham og håper han venter men at jeg skjønner og godtar hvis han ikke klarer med det

Å ta fra barna far/stefar? Det er det mange barn som takler veldig greit. Du er sikkert en veldig god mor og det høres ut som om du har en del familiestøtte også rundt deg. Og far til minstebarnet vil vel være der okke som, bare ikke så tight som før

''Ditt barn nr. to er det jo uaktuelt at du gir fra deg, så han må også bli med mor. ''

Hvorfor er det ikke like naturlig at faren har det barnet?

[tzatziki1365380058]

''Ditt barn nr. to er det jo uaktuelt at du gir fra deg, så han må også bli med mor. ''

Hvorfor er det ikke like naturlig at faren har det barnet?

Så vidt jeg har fostått, er han ikke far til de eldste barna. Han er bare far til minsten.

[nick]

Jeg følger ikke resonnementet ditt over hodet. Din nåværende mann kan ikke forlanges å måtte flytte bare fordi du lukter gull. Hva har han gjort (bortsett fra tabben med å gifte seg med deg) som skal rettferdiggjøre den behandligen du tydeligvis er i ferd med å gi han? Skille deg pga et hus?

Har steinhaugen boplikt? Den drives av de ansatte, så la de gjøre det frem til poden din er gammel nok til å å ta sine egne avgjørelser. Jeg har null tro på at det er han som sikler etter å bli sjef på godset i en alder av 15.

Hele denne tråden gir meg en råtten smak i munnen.

[Gjest krampa]

Så vidt jeg har fostått, er han ikke far til de eldste barna. Han er bare far til minsten.

Jeg forsto det sånn at hun har to barn, det ene er arvingen som har en avdød far, det andre er et mindre barn hun har sammen med nåværende ektemann. Nå leser jeg lenger ned i tråden at dette barnet er i småbarnsalderen og da er det kanskje mer selvsagt at mor har dette barnet (også). Jeg bare reagerer på at det stadig vekk er "selvsagt" at mor skal ha barna, som om ikke fedrene ønsker å ha barna sine, eller at de er kapable til å ta vare på dem.

[tzatziki1365380058]

Jeg forsto det sånn at hun har to barn, det ene er arvingen som har en avdød far, det andre er et mindre barn hun har sammen med nåværende ektemann. Nå leser jeg lenger ned i tråden at dette barnet er i småbarnsalderen og da er det kanskje mer selvsagt at mor har dette barnet (også). Jeg bare reagerer på at det stadig vekk er "selvsagt" at mor skal ha barna, som om ikke fedrene ønsker å ha barna sine, eller at de er kapable til å ta vare på dem.

Jeg er ganske sikker på at hun har flere enn to barn, og at nåværende ektefelle bare er biologisk far til den yngste.

[Gjest Liza i London]

Jeg følger ikke resonnementet ditt over hodet. Din nåværende mann kan ikke forlanges å måtte flytte bare fordi du lukter gull. Hva har han gjort (bortsett fra tabben med å gifte seg med deg) som skal rettferdiggjøre den behandligen du tydeligvis er i ferd med å gi han? Skille deg pga et hus?

Har steinhaugen boplikt? Den drives av de ansatte, så la de gjøre det frem til poden din er gammel nok til å å ta sine egne avgjørelser. Jeg har null tro på at det er han som sikler etter å bli sjef på godset i en alder av 15.

Hele denne tråden gir meg en råtten smak i munnen.

Du har rett, nick - han blir til en viss grad behandlet dårlig.

Men, vi - og derved også han - visste om dette som en teoretisk mulighet fra første dag. Men vi forventet ikke at det skulle skje så snart.

Og jeg misunner ham overhodet ikke å være gift med meg!

[Gjest Liza i London]

Jeg er ganske sikker på at hun har flere enn to barn, og at nåværende ektefelle bare er biologisk far til den yngste.

Jeg har fem barn.

[Gjest krampa]

Jeg er ganske sikker på at hun har flere enn to barn, og at nåværende ektefelle bare er biologisk far til den yngste.

Jeg skjønner av tråden at det er mange her som har inngående kjennskap til Liza i London sitt liv. :-) Derfor er det nok lettere for dere å vite hva det handler om.

[Gjest Liza i London]

Jeg skjønner av tråden at det er mange her som har inngående kjennskap til Liza i London sitt liv. :-) Derfor er det nok lettere for dere å vite hva det handler om.

Dol ble mitt fristed der jeg fikk så uvurderlig mye hjelp da første mannen døde og jeg brukte nettene til å skrive her.

Hadde aldri kunnet forestille meg at et nettsted kunne vise seg å være på en slik måte.

Og jeg skrev helt "uten filter"....så jeg er glad for at naboene ikke leser her :-)

[ShitDiddelyDo]

Nå står jeg i fare for å ødelegge hele imaget mitt, men du dumper da ikke en mann (med mindre han er en sopp) pga et hus.

Vent til sønnen din er 18. Det klarer du helt sikkert. Disse britiske skikkene skal du ikke bry deg med. Nordmenn i utlandet gjør som nordmenn hjemme, og tar ikke hensyn til aristokratisk dill som tradisjoner og titler fra et land hvor det ikke er så alt for lenge siden dronningene kappa hue av folk for et godt ord, og hvor fotballspillere henges til offentlig tørk hvis de bommer på en straffe.

Det er 3 år til sønnen din er 18. Det går fort.

Dette er i hvert fall ikke skillsmissegrunn (med mindre mannen er en sopp, men du er da alt for fornuftig til å fly rundt og gifte deg med sopper).

Lykke til!