Bør vi skape flere vegetarianere?

[frosken]

Professor Døving mener at vi bør slutte å lure barna med å la dem dra på såkalte besøksgårder, og i stedet la dem besøke slakterier og se hvordan matproduksjon foregår.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10003632

Er opplegget med besøksgårder litt som å la ungene tro på julenissen?

[Gjest N97]

hva med å la dem besøke begge ytterlighetene? Så får de bestemme selv hva de vil tro og hvilken mat de vil spise.

[....AV]

Når jeg har tatt med barna på besøksgård har det ikke vært for å gi dem en nøyaktig innføring i norsk landbruk. Det har vel heller vært fordi de synes det er gøy med dyr og å hoppe i høyet og det er ok å vite at kjøttet vi spiser kommer fra dyr.

Nå har mine unger også vært på et "ekte" gårdbruk og sett melking med melkemaskin og kyr i fjøset, uten at jeg kan si det ga dem noe sjokk. Selv har jeg aldri vært på et slakteri og må si at jeg egentlig ikke føler behovet. Jeg klarer fint å se sammenhengen mellom dyr og mat likevel og å være klar over at industrifremstilt kjøtt kan ha etiske problemstillinger.

[frosken]

hva med å la dem besøke begge ytterlighetene? Så får de bestemme selv hva de vil tro og hvilken mat de vil spise.

Det er vel det Døving mener er riktig. Min erfaring er at det er svært enkelt å motivere barn for å bli vegetarianere. De barna jeg kjenner som er vegetarianere forteller nettopp at de ikke vil være med på gjøre noe som medfører at dyr blir drept, derfor avstår de fra å spise kjøtt.

[frosken]

Når jeg har tatt med barna på besøksgård har det ikke vært for å gi dem en nøyaktig innføring i norsk landbruk. Det har vel heller vært fordi de synes det er gøy med dyr og å hoppe i høyet og det er ok å vite at kjøttet vi spiser kommer fra dyr.

Nå har mine unger også vært på et "ekte" gårdbruk og sett melking med melkemaskin og kyr i fjøset, uten at jeg kan si det ga dem noe sjokk. Selv har jeg aldri vært på et slakteri og må si at jeg egentlig ikke føler behovet. Jeg klarer fint å se sammenhengen mellom dyr og mat likevel og å være klar over at industrifremstilt kjøtt kan ha etiske problemstillinger.

Jeg tror ikke jeg ville klart å besøke et slakteri. Merker at jeg ikke har lyst til å innføre obligatoriske besøk for barn heller, men ser samtidig Døving sitt poeng.

[Gjest N97]

Det er vel det Døving mener er riktig. Min erfaring er at det er svært enkelt å motivere barn for å bli vegetarianere. De barna jeg kjenner som er vegetarianere forteller nettopp at de ikke vil være med på gjøre noe som medfører at dyr blir drept, derfor avstår de fra å spise kjøtt.

Det er jo forskjellige typer vegetarianere. Tenker du på en light variant hvor barna stort sett unngår kjøtt, eller spiser de ikke andre animalske produkter heller?

[Gjest Ulvinnen]

Det kan være brutalt å se hvordan mat blir fremstilt. Selv tåler jeg fortsatt ikke makrell etter å ha hatt sommerjobb på et fiskemottak som tenåring. Derimot ønsket jeg ikke å ha sommerjobb på klippfiskanlegget samme sted, siden klippfisk var en av mine favorittretter.

Det er lov å vurdere litt hva man utsetter sine barn for, uten dermed å sy puter under armene på dem.

[frosken]

Det er jo forskjellige typer vegetarianere. Tenker du på en light variant hvor barna stort sett unngår kjøtt, eller spiser de ikke andre animalske produkter heller?

Noen av dem spiser fisk, melkeprodukter og egg, men ingen av dem spiser kjøttprodukter av noe slag.

[....AV]

Jeg er jo enig i at man bør være informert om hvordan matproduksjon foregår, men dette er vel egentlig en oppgave for skolen? Det går vel an å informere uten å dra på et slakteri.

Vi snakker nå litt hjemme om dette, det er det vel mange som gjør. F.eks. lurer ungene på hva som er forskjellen på egg fra frittgående høner og andre egg, da får man en anledning til å snakke litt om dyrevelferd.

Jeg vil jo tro at foreldre som selv er vegetarianere av dyrevelferdsgrunner klarer å informere sine barn om industrilandbrukets styggedom.

[EnolaGay]

Tja. Jeg har ikke noe imot å besøke slakteriet og ville ikke hatt betenkeligheter med å sende barna dit. Vi snakker om maten vi spiser, og de spør med stor iver om det er en "død ku eller død gris" vi spiser til middag... De har undersøkt svineknoker ment for suppa her på kjøkkenbenken og fått forklart hvor de satt hen.

Vi snakker åpent om det og de er klare over at man spiser dyr, og at selv om man gjør det så behandler man dem bra så lenge de lever. Og avliver på et vis som gjør at dyret "ikke legger merke til det". De skjønner bildet av et solid smekk i hodet. (Høres jo fryktelig ut men..) Sagt uten drama og dill så tar de det helt fint.

Før i verden var jo barna med på slakteprosessen på gården. Barn er ikke skjørere i dag en de var den gang. Det kommer an på vår egen holdning til saken.

[cathlin]

De skal jo få lov til å klappe alle de søte dyrene som bor der, vet du.

[Gjest segunda]

Jeg ser ikke hensikten med å la barnehagebarn besøke slakteri, men det kunne vært et alternativ for ungdomsskoleelever.

Jeg er vokst opp med slakting av dyr som en del av hverdagen, men vi fikk ikke lov å være tilstede før etter at dyret var tatt av live og blodet hadde runnet.

Jeg har jobbet på slakteri også og fulgt hele prosessen da jeg var 16 år. Det gjorde meg ingenting fordi jeg kjente dette hjemmefra, men særlig hyggelig jobb var det ikke. Jeg har også jobbet i fiskfabrikk og fulgt hele prosessen der. Jeg spiser fisk og kjøtt og har gjort det hele livet.

Artikkelen er tull i mine øyne. Hvorfor MÅ unger vite og forstå alt fra de er bitte små?

[Gjest N97]

Noen av dem spiser fisk, melkeprodukter og egg, men ingen av dem spiser kjøttprodukter av noe slag.

jeg tenker at det får større konsekvenser for kosten hvis barna ikke spiser animalske produkter i det hele tatt sammenliknet med å "bare" kutte ut kjøtt.

[Gjest septembermum]

La nå ungene leve i troen på at dyra har det bra og ingen må dø...

syns d er fælt å måtte ta de på slakteri, kanskje når de ble litt eldre, men ikke barnahagealder.

Greit nok å fortelle at pølsene er laget av gris f.eks.

men man trenger ikke vise dem hvordan..

[Gjest bondebarn]

Jeg vokste opp på gård og har vært med på hele runden fra å se parringen mellom vær og søye, lammingen, å få et flaskelam som var mitt ansvar å passe på, og å være vitne til at slaktebilen kom og tok med seg de elskede flaskelammene. Vi lærte at dyr ikke er mennesker, vi skal respektere dem og behandle dem bra, but in the end så blir de middag. Dessuten var det mye jobb, noe alle måtte være med på. Vi lærte at når man bor på en gård er man en del av et fellesskap der alle må være med å bidra selv om det av og til kan være kjedelig. Vi lærte å jobbe for å se resultater, og vi fikk være med å kjenne på tilfredsheten når avlingen var i hus og sauene var kommet helskinnet ned fra sommerbeitet på fjellet. -Og vi lærte hvordan lukten av lammekjøtet som hang til tørk før jul luktet. Det var en del av "livsøpet", og at det hang en dyreskrott eller tre på loftet var bare en del av forberedelsene til jul. Vi fikk til og med forklart av en "morsom" onkel at pinnekjøttet vi spiste på julaften var "lille Lasse" (flaskelammet til en av oss), og at grunnen til at julemiddagen smakte så godt i år, var for at Lasse hadde hatt det så fint på fjellet den sommeren. (Forklaringen slo ikke alltid like godt an..., men det understreket hvor maten kom ifra.)

Jeg har aldri vært på besøksgård, men jeg har vokst opp med dyr, og klassen min var på besøk på slakteriet da jeg var 12. Det var selvfølgelig ekkelt da vi så trallene med sauehoder som trillet forbi, og da vi så kyrne bli ført i flokk inn dit vi fikk vite at slaktingen foregikk, men sånn var det altså ting foregikk.

Jeg tror barn har godt av å lære at det er ikke alt som er hyggelig og koselig. Død "og elendighet" er en like naturlig del av livet som egg som klekker og bli til søte, små kyllinger man kan kose med. Maten vi spiser er det faktisk noen som jobber for å lage. Fisken vokser ikke i frysedisken og hamburgere kommer faktisk fra et annet sted en kjøla på McDonalds.

Litt på siden, men en annen ting jeg lærte ved å vokse opp på gård er livssyklusen. Man blir født, man lever en stund, og man dør. Det gjorde det lettere for meg den dagen min gamle oldemor døde og jeg skjønte at hun hadde hatt et flott liv og at døden var en naturlig avslutning på det. (Vi opplevde også ulykker der noen av dyrene døde, og lærte at mennesker også kan dø på den måten, brått og uventet.)

Matproduksjon en del av oppveksten min. Jeg fikk erfare at man måtte jobbe for å få mat på bordet, og også hvordan maten kom dit. Og jeg lærte også å sette pris på hjemmelaget saft, syltetøy, spekekjøtt, rull og ikke minst "hjemmelaget" pinnekjøtt.

Den dag i dag er lammekjøtt livretten min. (Men blodpølse holder jeg meg langt unna...)

[Gjest prust]

Jeg vokste opp på gård og har vært med på hele runden fra å se parringen mellom vær og søye, lammingen, å få et flaskelam som var mitt ansvar å passe på, og å være vitne til at slaktebilen kom og tok med seg de elskede flaskelammene. Vi lærte at dyr ikke er mennesker, vi skal respektere dem og behandle dem bra, but in the end så blir de middag. Dessuten var det mye jobb, noe alle måtte være med på. Vi lærte at når man bor på en gård er man en del av et fellesskap der alle må være med å bidra selv om det av og til kan være kjedelig. Vi lærte å jobbe for å se resultater, og vi fikk være med å kjenne på tilfredsheten når avlingen var i hus og sauene var kommet helskinnet ned fra sommerbeitet på fjellet. -Og vi lærte hvordan lukten av lammekjøtet som hang til tørk før jul luktet. Det var en del av "livsøpet", og at det hang en dyreskrott eller tre på loftet var bare en del av forberedelsene til jul. Vi fikk til og med forklart av en "morsom" onkel at pinnekjøttet vi spiste på julaften var "lille Lasse" (flaskelammet til en av oss), og at grunnen til at julemiddagen smakte så godt i år, var for at Lasse hadde hatt det så fint på fjellet den sommeren. (Forklaringen slo ikke alltid like godt an..., men det understreket hvor maten kom ifra.)

Jeg har aldri vært på besøksgård, men jeg har vokst opp med dyr, og klassen min var på besøk på slakteriet da jeg var 12. Det var selvfølgelig ekkelt da vi så trallene med sauehoder som trillet forbi, og da vi så kyrne bli ført i flokk inn dit vi fikk vite at slaktingen foregikk, men sånn var det altså ting foregikk.

Jeg tror barn har godt av å lære at det er ikke alt som er hyggelig og koselig. Død "og elendighet" er en like naturlig del av livet som egg som klekker og bli til søte, små kyllinger man kan kose med. Maten vi spiser er det faktisk noen som jobber for å lage. Fisken vokser ikke i frysedisken og hamburgere kommer faktisk fra et annet sted en kjøla på McDonalds.

Litt på siden, men en annen ting jeg lærte ved å vokse opp på gård er livssyklusen. Man blir født, man lever en stund, og man dør. Det gjorde det lettere for meg den dagen min gamle oldemor døde og jeg skjønte at hun hadde hatt et flott liv og at døden var en naturlig avslutning på det. (Vi opplevde også ulykker der noen av dyrene døde, og lærte at mennesker også kan dø på den måten, brått og uventet.)

Matproduksjon en del av oppveksten min. Jeg fikk erfare at man måtte jobbe for å få mat på bordet, og også hvordan maten kom dit. Og jeg lærte også å sette pris på hjemmelaget saft, syltetøy, spekekjøtt, rull og ikke minst "hjemmelaget" pinnekjøtt.

Den dag i dag er lammekjøtt livretten min. (Men blodpølse holder jeg meg langt unna...)

Et veldig bra innlegg!

Jeg skulle til å skrive noe liknende selv, men jeg er ikke oppvokst på gård, så jeg har ikke erfart så mye som deg. Likevel er jeg ganske godt kjent med norsk landbruk, og var mange ganger på besøk på gård da jeg var barn.

Som voksen har jeg vært på slakteri, og jeg synes absolutt at det kan være noe for barn/ungdom å se, men ikke barnehagebarn - helst ungdomsskolen.

Hos oss prøver vi å knytte maten til jorda og til dyrene - og alle ungene har spist smalahove og vi har studert hvordan hodet ser ut, og hvordan kjevebeinet er festet - og sett omtrent det samme på oss selv ;-)

For noen uker siden var vi på besøk på en gård, og da fikk ungene være med å melke. De fikk prøve å få ut melk selv, og de smakte helt fersk, varm melk rett fra kua. 9-åringen måtte ha en slurk fra hver ku for å kjenne om det var forskjell på den ;-)

Vi har flere ganger tatt med nabobarn i hagen vår og latt dem få spa opp et potetris - og det har kommet fra dem:- Men poteter kjøper vi jo på butikken, jeg visste ikke at de lå i jorda....

Grøsss....

[EnolaGay]

Jeg vokste opp på gård og har vært med på hele runden fra å se parringen mellom vær og søye, lammingen, å få et flaskelam som var mitt ansvar å passe på, og å være vitne til at slaktebilen kom og tok med seg de elskede flaskelammene. Vi lærte at dyr ikke er mennesker, vi skal respektere dem og behandle dem bra, but in the end så blir de middag. Dessuten var det mye jobb, noe alle måtte være med på. Vi lærte at når man bor på en gård er man en del av et fellesskap der alle må være med å bidra selv om det av og til kan være kjedelig. Vi lærte å jobbe for å se resultater, og vi fikk være med å kjenne på tilfredsheten når avlingen var i hus og sauene var kommet helskinnet ned fra sommerbeitet på fjellet. -Og vi lærte hvordan lukten av lammekjøtet som hang til tørk før jul luktet. Det var en del av "livsøpet", og at det hang en dyreskrott eller tre på loftet var bare en del av forberedelsene til jul. Vi fikk til og med forklart av en "morsom" onkel at pinnekjøttet vi spiste på julaften var "lille Lasse" (flaskelammet til en av oss), og at grunnen til at julemiddagen smakte så godt i år, var for at Lasse hadde hatt det så fint på fjellet den sommeren. (Forklaringen slo ikke alltid like godt an..., men det understreket hvor maten kom ifra.)

Jeg har aldri vært på besøksgård, men jeg har vokst opp med dyr, og klassen min var på besøk på slakteriet da jeg var 12. Det var selvfølgelig ekkelt da vi så trallene med sauehoder som trillet forbi, og da vi så kyrne bli ført i flokk inn dit vi fikk vite at slaktingen foregikk, men sånn var det altså ting foregikk.

Jeg tror barn har godt av å lære at det er ikke alt som er hyggelig og koselig. Død "og elendighet" er en like naturlig del av livet som egg som klekker og bli til søte, små kyllinger man kan kose med. Maten vi spiser er det faktisk noen som jobber for å lage. Fisken vokser ikke i frysedisken og hamburgere kommer faktisk fra et annet sted en kjøla på McDonalds.

Litt på siden, men en annen ting jeg lærte ved å vokse opp på gård er livssyklusen. Man blir født, man lever en stund, og man dør. Det gjorde det lettere for meg den dagen min gamle oldemor døde og jeg skjønte at hun hadde hatt et flott liv og at døden var en naturlig avslutning på det. (Vi opplevde også ulykker der noen av dyrene døde, og lærte at mennesker også kan dø på den måten, brått og uventet.)

Matproduksjon en del av oppveksten min. Jeg fikk erfare at man måtte jobbe for å få mat på bordet, og også hvordan maten kom dit. Og jeg lærte også å sette pris på hjemmelaget saft, syltetøy, spekekjøtt, rull og ikke minst "hjemmelaget" pinnekjøtt.

Den dag i dag er lammekjøtt livretten min. (Men blodpølse holder jeg meg langt unna...)

Hehe.. minner meg om en som fortalte at han kjente noen på en gård som hadde fem ungsau gående i hagen. Han var innom en dag og spurte femåringen i huset hva de het for noe alle sammen.

Jo sier pjokken, der er "fårikål", så er det "lammelår", "nakkekoteletter", "smalahove" og "pinnekjøtt"! Sagt med et digert glis... ;0P

[Gjest løklobb]

For det første: Hvorfor skulle det å ta med barna til en besøksgård gjøre at barna ikke blir vegeterianere? Jeg ville tro at det å se dyr, se at de har det bra og bli glad i dyr ville gjøre at de blir mer skeptiske til å spise kjøtt. De fleste vegetarienere er jo glad i dyr.

For det andre så er det faktisk ikke bra for barn å ikke spise kjøtt. Man skal kunne svært mye om kosthold for å klare å få i seg nok proteiner og andre næringsstoffer som vi får fra kjøtt. Blodprosenten kan også bli lav. I hvert fall er det ikke bra for barn å kutte ut alle melkeprodukter og annet som kommer fra dyr. Jeg har sett et barn med foreldre som var fanatiske i forhold til dette. Barnet ble blekt, slapt og svært utmagret. Foreldrene fikk streng beskjed av barnevernet å forandre barnets kosthold, ellers ville de bli fratatt barnet.

Jeg tenker at det er viktig for ungdom og voksne å bli klar over at vi spiser for mye kjøtt i Norge. Man trenger ikke å spise kjøtt 7 dager i uka, men jeg tror absolutt at vi mennesker har godt av å få i oss kjøtt et par ganger i uka. Men små barn kan stort sett ikke velge selv hva de skal spise. Det er vi voksne som må bestemme hvor mye kjøtt man skal spise i familien. Man trenger ikke å skape dårlig samvittighet og skrekk hos barn.

[Gjest bondebarn]

Et veldig bra innlegg!

Jeg skulle til å skrive noe liknende selv, men jeg er ikke oppvokst på gård, så jeg har ikke erfart så mye som deg. Likevel er jeg ganske godt kjent med norsk landbruk, og var mange ganger på besøk på gård da jeg var barn.

Som voksen har jeg vært på slakteri, og jeg synes absolutt at det kan være noe for barn/ungdom å se, men ikke barnehagebarn - helst ungdomsskolen.

Hos oss prøver vi å knytte maten til jorda og til dyrene - og alle ungene har spist smalahove og vi har studert hvordan hodet ser ut, og hvordan kjevebeinet er festet - og sett omtrent det samme på oss selv ;-)

For noen uker siden var vi på besøk på en gård, og da fikk ungene være med å melke. De fikk prøve å få ut melk selv, og de smakte helt fersk, varm melk rett fra kua. 9-åringen måtte ha en slurk fra hver ku for å kjenne om det var forskjell på den ;-)

Vi har flere ganger tatt med nabobarn i hagen vår og latt dem få spa opp et potetris - og det har kommet fra dem:- Men poteter kjøper vi jo på butikken, jeg visste ikke at de lå i jorda....

Grøsss....

''For noen uker siden var vi på besøk på en gård, og da fikk ungene være med å melke. De fikk prøve å få ut melk selv, og de smakte helt fersk, varm melk rett fra kua. 9-åringen måtte ha en slurk fra hver ku for å kjenne om det var forskjell på den ;-)''

Herlig! :-)

''Vi har flere ganger tatt med nabobarn i hagen vår og latt dem få spa opp et potetris - og det har kommet fra dem:- Men poteter kjøper vi jo på butikken, jeg visste ikke at de lå i jorda....

Grøsss....''

Skjønner hva du mener. Disse barna er nok de samme menneskene som blir de politikerne som ikke verdsetter bondens arbeid...

[ShitDiddelyDo]

Tror ikke det er noen god idè å skape flere vegetarianere. Verden er overbefolka nok som den er, og spiser man som en kanin ender man fort opp som en.