Ekspertsvar "sterk"

[Gjest hvorfordet]

Hvorfor er vi laget på den måten at vi skal holde masken uansett pokker?

Når man møter familien for første gang på flere år, de vet at du er psyk. Jeg klarer ikke vise mitt sanne meg for jeg vil ikke ødelegge stemninga liksom. De andre har det jo så hyggelig, fester og har det gøy osv.

Ferie er ikke en hyggelig periode i året. Verste er jo egentlig å prøve si at en slettes ikke har det bra.. prøver "gjøre andre til lags" selv om det går utover en selv. De(spes pappa) sier jo at jeg er frisk uten å vite noe om hva _jeg_ faktisk føler.

Nei, vet ikke hvor jeg vil...

Jeg er sliten og håper noen kan gi meg noen råd om hvordan slippe den "sterke" meg og etterhvert kunne være meg selv..

[Gjest solfryd]

Dessverre tror jeg at det bare er sånn det må og bør(?) være. At en må spille sterk for familie og venner. Det er ok å si at man sliter, men ikke gjøre noe mer ut av det, hvis du skjønner.

Jeg tenker da på at en ikke skal bruke opp familie og venner eller legge byrde på dem ved å utbasunere hvor tøft og fælt en har det. Sånt bør være forbeholdt en evt terapeut.

Men det må være lov å si til familie og venner at "i dag har jeg en dårlig dag, så jeg orker ikke å være med på kino, grillfest, famileibursdag", o.l.

Det funker iallefall for meg. Jeg sier minst mulig til folk (familie/venner) om hvordan jeg _egentlig_ har det. Jeg smiler, ler, småprater, osv. Har på en maske. Men på de dagene som er verst, lar jeg være å være sosial. Da er det f.eks. "migrenen" som har slått til eller noe. ;-)

[Gjest hvorfordet]

Dessverre tror jeg at det bare er sånn det må og bør(?) være. At en må spille sterk for familie og venner. Det er ok å si at man sliter, men ikke gjøre noe mer ut av det, hvis du skjønner.

Jeg tenker da på at en ikke skal bruke opp familie og venner eller legge byrde på dem ved å utbasunere hvor tøft og fælt en har det. Sånt bør være forbeholdt en evt terapeut.

Men det må være lov å si til familie og venner at "i dag har jeg en dårlig dag, så jeg orker ikke å være med på kino, grillfest, famileibursdag", o.l.

Det funker iallefall for meg. Jeg sier minst mulig til folk (familie/venner) om hvordan jeg _egentlig_ har det. Jeg smiler, ler, småprater, osv. Har på en maske. Men på de dagene som er verst, lar jeg være å være sosial. Da er det f.eks. "migrenen" som har slått til eller noe. ;-)

Takk for svar!

Nå er gudskjelov ferien over(er hjemme da men) så nå kan jeg gjøre et forsøk på å hente meg inn igjen etter de strevsomme ukene hvor jeg måtte være sterk.

Slippe maska helt(om jeg klarer)

[rose23]

Dessverre tror jeg at det bare er sånn det må og bør(?) være. At en må spille sterk for familie og venner. Det er ok å si at man sliter, men ikke gjøre noe mer ut av det, hvis du skjønner.

Jeg tenker da på at en ikke skal bruke opp familie og venner eller legge byrde på dem ved å utbasunere hvor tøft og fælt en har det. Sånt bør være forbeholdt en evt terapeut.

Men det må være lov å si til familie og venner at "i dag har jeg en dårlig dag, så jeg orker ikke å være med på kino, grillfest, famileibursdag", o.l.

Det funker iallefall for meg. Jeg sier minst mulig til folk (familie/venner) om hvordan jeg _egentlig_ har det. Jeg smiler, ler, småprater, osv. Har på en maske. Men på de dagene som er verst, lar jeg være å være sosial. Da er det f.eks. "migrenen" som har slått til eller noe. ;-)

Jeg også har "migrene" enkelte dager.... Ti hi.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vi er gitt denne styrken fordi vi i enkelte situasjoner trenger det.

Se på det som positivt :-)

[Gjest hvorfordet]

Vi er gitt denne styrken fordi vi i enkelte situasjoner trenger det.

Se på det som positivt :-)

ok - da skal jeg prøve å se positivt på det ;-)

situasjonen(familiebesøket) er over så det "bedrer" seg sikkert etterhvert..

[Gjest Istapp]

Er det samme her,liker ikke vise mine "svakheter" til familie og slekt. Så lenge en kan skjule det,er det et stort pluss :-)

Ser andre skylder på migrene om de blir sengeliggende,det gjør jeg også. Mer akseptert det,enn det jeg sliter med. Liker ikke å bekymre foreldrene mine heller,lar dem heller tro jeg har det bra.

[tjohei]

Er det samme her,liker ikke vise mine "svakheter" til familie og slekt. Så lenge en kan skjule det,er det et stort pluss :-)

Ser andre skylder på migrene om de blir sengeliggende,det gjør jeg også. Mer akseptert det,enn det jeg sliter med. Liker ikke å bekymre foreldrene mine heller,lar dem heller tro jeg har det bra.

Tror det kan være greit å finne en gylden middelvei. Ikke være for sterk, men heller ikke bli en skuespiller. Selv trener jeg meg opp på å være meg selv uansett.

[Gjest Istapp]

Tror det kan være greit å finne en gylden middelvei. Ikke være for sterk, men heller ikke bli en skuespiller. Selv trener jeg meg opp på å være meg selv uansett.

Hadde vært deilig å bare være seg selv...men jeg har vel spilt for mye skuespill i livet mitt til det. Men en kan jo i grunn ikke være andre enn seg selv,så det du skriver er logisk. Men min erfaring er at det ikke er rom for å være meg,da får jeg heller være den de forventer at jeg skal være.

[Gjest Nickløsheletia]

Hadde vært deilig å bare være seg selv...men jeg har vel spilt for mye skuespill i livet mitt til det. Men en kan jo i grunn ikke være andre enn seg selv,så det du skriver er logisk. Men min erfaring er at det ikke er rom for å være meg,da får jeg heller være den de forventer at jeg skal være.

''Hadde vært deilig å bare være seg selv...men jeg har vel spilt for mye skuespill i livet mitt til det''

Tror du ikke alle spiller litt skuespill i livet sitt? At vi gaar inn i forskjellige roller etter hvem vi er sammen med og hva vi gjoer, uten at det er saa veldig bevisst bestandig?

[Gjest Istapp]

''Hadde vært deilig å bare være seg selv...men jeg har vel spilt for mye skuespill i livet mitt til det''

Tror du ikke alle spiller litt skuespill i livet sitt? At vi gaar inn i forskjellige roller etter hvem vi er sammen med og hva vi gjoer, uten at det er saa veldig bevisst bestandig?

''Tror du ikke alle spiller litt skuespill i livet sitt?''

Jo..kanskje det er noe alle gjør. Kanskje det har noe med "å te seg blandt folk"? Var nok derfor jeg gjorde/gjør et,mye som ikke er akseptert,man blir hele livet fortalt hva som er akseptert og ikke.

[Gjest Istapp]

''Hadde vært deilig å bare være seg selv...men jeg har vel spilt for mye skuespill i livet mitt til det''

Tror du ikke alle spiller litt skuespill i livet sitt? At vi gaar inn i forskjellige roller etter hvem vi er sammen med og hva vi gjoer, uten at det er saa veldig bevisst bestandig?

Alle prøver vel å være på sitt beste,virker sånn...

[Gjest Nickløsheletia]

''Tror du ikke alle spiller litt skuespill i livet sitt?''

Jo..kanskje det er noe alle gjør. Kanskje det har noe med "å te seg blandt folk"? Var nok derfor jeg gjorde/gjør et,mye som ikke er akseptert,man blir hele livet fortalt hva som er akseptert og ikke.

Jeg tror det er noedvendig. Tenk om vi alle skulle gaa rundt aa vise fingern til folk, hver gang vi har lyst?

[tjohei]

Hadde vært deilig å bare være seg selv...men jeg har vel spilt for mye skuespill i livet mitt til det. Men en kan jo i grunn ikke være andre enn seg selv,så det du skriver er logisk. Men min erfaring er at det ikke er rom for å være meg,da får jeg heller være den de forventer at jeg skal være.

Rom og rom. Rom må man skape for seg selv. Noen er flinke til det, andre sliter med det, særlig kvinner. Tenk på hva du kunne likt og prøv å påvirke omgivelsene i den retning. F.eks. er du lei av å spille skuespill (smile og le når du er trist), så fortell at du er litt sliten. Du trenger ikke si at du er deprimert eller har en psykisk lidelse. Det kan kanskje virke skremmende. Her er det snakk om den gyldne middelvei. Når du spiller skuespill, så er det den personen folk forventer å møte. Hvis du ikke oker det må du være mer deg selv og ærlig.

[Gjest Nickløsheletia]

Alle prøver vel å være på sitt beste,virker sånn...

Ja, det tror jeg og bra er naa det:)

[tjohei]

Jeg tror det er noedvendig. Tenk om vi alle skulle gaa rundt aa vise fingern til folk, hver gang vi har lyst?

Tenk så deilig det hadde vært?

[tjohei]

Takk for svar!

Nå er gudskjelov ferien over(er hjemme da men) så nå kan jeg gjøre et forsøk på å hente meg inn igjen etter de strevsomme ukene hvor jeg måtte være sterk.

Slippe maska helt(om jeg klarer)

Hvis du unner deg litt alenetid eller avslapning selv om du er sammen med andre, blir du ikke så sliten tror jeg. Ta deg rom!

[Gjest Nickløsheletia]

Tenk så deilig det hadde vært?

Ja, he he.

Hilsen ei som har vist fingern i trafikken noen ganger:)

[tjohei]

Ja, he he.

Hilsen ei som har vist fingern i trafikken noen ganger:)

Jeg har tuta hardt og lenge. Deilig!

[Gjest Sliten og atter sliten]

ok - da skal jeg prøve å se positivt på det ;-)

situasjonen(familiebesøket) er over så det "bedrer" seg sikkert etterhvert..

Det er nok rett som NHD skriver. Men alt med måte når det gjelder å være sterk. Nå har jeg gått rundt å vært sterk i alle traumer og situasjoner jeg har vært igjennom i 35 år. Har trodd at jeg har blitt tøffere og tøffere av å være sterk, ikke miste maska ovenfor familien. Det jeg har igjen for det er at NÅ er jeg absolutt blitt fysisk syk av det, helt gåen. Så nå vurderer jeg medisiner og sykemelding for første gang i mitt 47 årige liv.

Så ikke la det å være sterk gå altfor langt er mitt gode råd til deg.