Ekspertsvar "sterk"

[Gjest svakhet]

Vi er gitt denne styrken fordi vi i enkelte situasjoner trenger det.

Se på det som positivt :-)

mannfolk som deg mener det er styrke

[Gjest Istapp]

Jeg tror det er noedvendig. Tenk om vi alle skulle gaa rundt aa vise fingern til folk, hver gang vi har lyst?

Haha,ja det hadde tatt seg ut.

[Gjest Istapp]

Rom og rom. Rom må man skape for seg selv. Noen er flinke til det, andre sliter med det, særlig kvinner. Tenk på hva du kunne likt og prøv å påvirke omgivelsene i den retning. F.eks. er du lei av å spille skuespill (smile og le når du er trist), så fortell at du er litt sliten. Du trenger ikke si at du er deprimert eller har en psykisk lidelse. Det kan kanskje virke skremmende. Her er det snakk om den gyldne middelvei. Når du spiller skuespill, så er det den personen folk forventer å møte. Hvis du ikke oker det må du være mer deg selv og ærlig.

Må innrømme at det er slitsomt å spille skuespill også. Men tenker litt på "fake it,until you make it".

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

mannfolk som deg mener det er styrke

Og hvem er det som mener at dette er en svakhet?

Om du leser fagbøker, vil du finne at det er flere enn "mannfolk som meg" som mener at dette er en positiv ressurs.

Det å kunne innrette seg etter omgivelsene dvs ha en fleksibel personlighet, er helt klart en positiv egenskap.

Å ha en rigid personlighet der en kun har en måte å være på enten er på fest, jobb, begravelse eller bryllup, er en klar egosvakhet.

[Gjest solfryd]

Jeg også har "migrene" enkelte dager.... Ti hi.

Hi hi, kjekt å ha noe å skylde på enkelte ganger. Noe som folk "forstår". ;-)

[Gjest smil til livet :o)]

ok - da skal jeg prøve å se positivt på det ;-)

situasjonen(familiebesøket) er over så det "bedrer" seg sikkert etterhvert..

At man klarer å sette på seg jeghardetbra-ansiktet når situasjonen krever det synes jeg er en styrke. Men dersom man alltid har denne masken på, og ikke klarer å vise at man ikke har det så greit synes ikke jeg det er en udelt positiv egenskap.

Vi skal være så vellykkede og ha det bra. Om flere hadde klart/turt å være ærlige om at en ikke har det bra tror jeg kunne ført til en positiv sneballeffekt. Det er mange med masker, og forteller én så forteller kanskje en til.

Jeg lever ikke som jeg skriver - jeg er utad glad og har det bra, fikser, ordner og finner ut av ting, og jeg er den i vennegjengen betror seg til. Slik har det alltid vært. Noen vet at jeg sliter ganske mye, men jeg viser det ikke. Om noen spør hvordan jeg har det, forventes det at svaret er at jeg har det bra. Det er et retorisk spørsmål også fra de få som vet. Unntaket er vel de få jeg kjenner som selv har det vanskelig og sliter med mye av det samme, og som jeg ikke har blitt kjent med i en "være frisk"-setting. Men også sammen med dem har det som regel bra/greit utad. Jeg synes det er kjempevanskelig å fortelle at ting ikke går. Mye, mye lettere å være den som lytter og hjelper. Kanskje det er derfor jeg er den mange betror seg til, jeg flytter fokus over på den andre for å slippe unna selv...

[tjohei]

Må innrømme at det er slitsomt å spille skuespill også. Men tenker litt på "fake it,until you make it".

Er det ikke derfor en blir syk da? Det gjelder vel å finne den berømte gyldne middelvei.