Ekspertsvar Det er det jeg vil...

[eksvimle]

Det ville nesten vært noe galt om du ikke var sint, tidvis avsindig rasende. Du har all mulig grunn til å være sint.

Sinne kan hjelpe deg med å plassere skyld og ansvar der det hører hjemme, om du sender det til riktig adresse. Det kan også gi deg bedre kondis om du tar deg en løpetur eller skaffer en bokseball.

Sinne kan selvsagt også bli destruktivt. Og det kan jo være greit å bli enig med seg selv om at visse ting gjør man bare ikke...

Å takle vedvarende urett som ikke gjøres opp er noe av det vanskelige vi mennesker kan komme ut for.

Det er ofte enklere å få en drittsekk ut av huset (eller komme seg bort fra huset hans) enn å få han ut av hodet. Akkurat nå ser det ut som han har ødelagt _hele_ livet ditt og _hele_ fremtiden. Men både du, livet ditt og livet i seg selv er langt større og mektigere enn som så. Han er ikke så stor. Og _du_ er ikke så liten.

Han har bare klart å ødelegge omtrent det du klarer å få oversikt over nå. Og kanskje er det ikke alt så ødelagt som det kan se ut til.

Jeg skriver ikke dette for å bagatellisere det han har gjort. Men for å påpeke at han i den store sammenhengen er langt mindre enn han kanskje virker nå.

Etter hvert vil du klare å stoppe de destruktive tankene og gi ham adgang forbudt til hjernen og følelsene dine. Etter hvert blir det lettere å fokusere på gjenoppbygging og ekspansjon fremfor jakt på den pøbelen.

Etter hvert vil du kjenne at du kan oppnå rettferdighet og verdighet, uavhengig av hva som skjer av godt eller vondt med ham. Oppreisning vil du få fra helt andre enn ham.

Om du synes dette bare er klisjeer og tåkeprat akkurat nå, er det helt greit. Du trenger ikke se eller føle utgangen på tunnelen for at den skal være der og du skal komme deg dit.

Men prøv å væpne deg med et lite håp. Det blir bedre etter hvert. Det tar kanskje litt mer tid enn du kunne ønsket. Kanskje blir det tyngre enn du ønsker. Men det blir bedre, bit for bit.

Klem.

mvh

Tusen takk for godt -og forståelsesfullt innlegg.

Har følt meg skikkelig sint -og rasene - opptil flere ganger i det siste. (Og jeg er egentlig ikke sint av meg -så jeg har ikke helt forstått hvor det kommer fra, men...).

men, han har ødelagt hele livet mitt -kan ikke si annet. Jeg trodde jeg hadde klart å komme meg unna, han -men endte jo da rett inn i et voldelig forhold som varte i over 6 år...(og jeg hadde nok ikke gjort det -hadde det ikke vært for han. Hadde han aldri rørt meg, så hadde jeg garantert hatt et ordentlig liv nå, med snille mennesker rundt meg. Ikke bare ende opp med folk som vil meg vondt!

...Og fremtiden min ser ikke akkurat så lys ut for øyeblikket.

Aner ikke hvordan jeg skal komme meg videre...

[Angustia]

Det ville nesten vært noe galt om du ikke var sint, tidvis avsindig rasende. Du har all mulig grunn til å være sint.

Sinne kan hjelpe deg med å plassere skyld og ansvar der det hører hjemme, om du sender det til riktig adresse. Det kan også gi deg bedre kondis om du tar deg en løpetur eller skaffer en bokseball.

Sinne kan selvsagt også bli destruktivt. Og det kan jo være greit å bli enig med seg selv om at visse ting gjør man bare ikke...

Å takle vedvarende urett som ikke gjøres opp er noe av det vanskelige vi mennesker kan komme ut for.

Det er ofte enklere å få en drittsekk ut av huset (eller komme seg bort fra huset hans) enn å få han ut av hodet. Akkurat nå ser det ut som han har ødelagt _hele_ livet ditt og _hele_ fremtiden. Men både du, livet ditt og livet i seg selv er langt større og mektigere enn som så. Han er ikke så stor. Og _du_ er ikke så liten.

Han har bare klart å ødelegge omtrent det du klarer å få oversikt over nå. Og kanskje er det ikke alt så ødelagt som det kan se ut til.

Jeg skriver ikke dette for å bagatellisere det han har gjort. Men for å påpeke at han i den store sammenhengen er langt mindre enn han kanskje virker nå.

Etter hvert vil du klare å stoppe de destruktive tankene og gi ham adgang forbudt til hjernen og følelsene dine. Etter hvert blir det lettere å fokusere på gjenoppbygging og ekspansjon fremfor jakt på den pøbelen.

Etter hvert vil du kjenne at du kan oppnå rettferdighet og verdighet, uavhengig av hva som skjer av godt eller vondt med ham. Oppreisning vil du få fra helt andre enn ham.

Om du synes dette bare er klisjeer og tåkeprat akkurat nå, er det helt greit. Du trenger ikke se eller føle utgangen på tunnelen for at den skal være der og du skal komme deg dit.

Men prøv å væpne deg med et lite håp. Det blir bedre etter hvert. Det tar kanskje litt mer tid enn du kunne ønsket. Kanskje blir det tyngre enn du ønsker. Men det blir bedre, bit for bit.

Klem.

mvh

Nok et fantastisk klokt innlegg, PieLill :-)

[eksvimle]

Nok et fantastisk klokt innlegg, PieLill :-)

Ja -det var det!!!

[PieLill]

Tusen takk for godt -og forståelsesfullt innlegg.

Har følt meg skikkelig sint -og rasene - opptil flere ganger i det siste. (Og jeg er egentlig ikke sint av meg -så jeg har ikke helt forstått hvor det kommer fra, men...).

men, han har ødelagt hele livet mitt -kan ikke si annet. Jeg trodde jeg hadde klart å komme meg unna, han -men endte jo da rett inn i et voldelig forhold som varte i over 6 år...(og jeg hadde nok ikke gjort det -hadde det ikke vært for han. Hadde han aldri rørt meg, så hadde jeg garantert hatt et ordentlig liv nå, med snille mennesker rundt meg. Ikke bare ende opp med folk som vil meg vondt!

...Og fremtiden min ser ikke akkurat så lys ut for øyeblikket.

Aner ikke hvordan jeg skal komme meg videre...

Føler med deg.

Du har selvsagt ikke krefter eller mot til å klare hele veien nå.

Men du kom deg gjennom i går, du har snart mestret i dag, så da klarer du nok i morgen også.

Begynn med det helt enkle. Spise, sove, dusje, være fresh. Ta deg av barnet. Da har du allerede rukket noen runder rundt ekvator.

Så tar du litt oppvask og slakter de verste hybelkaninene med støvsugeren. Du kan jo late som det er...

;-)

Nye runder rundt ekvator.

Når ting tårner seg opp, glemmer vi lett de tingene vi faktisk har og at de er verdt en hel masse. Føtter å stå på, hender å bruke, tak over hodet, vann i krana, lys i taket. - Og ingen skrullete samboer. Det siste er for en månelanding å regne.

Det kan hjelpe å tenke på de tingene vi tross alt har. At vi ikke står helt på bar bakke, når vi skal takle de mer uoverkommelige sidene av tilværelsen.

mvh