Kroppsvisitering i akuttavdeling

[Gjest Ønsker ikke dette]

Håper noen vet litt om lovverket i psykiatrien:

Jeg har vært innlagt flere ganger i akuttpsykiatrien pga. depresjon og suicidalitet. Hver gang har de gått gjennom sakene mine, sjekket lommer og kjent på kroppen om jeg har gjemt noe. De kjenner utenpå klærne.

De gjør dette helt automatisk og uten å spørre en lege. Hvor mye av dette har de egentlig lov til å gjøre uten å få en lege til å godkjenne det? Må de ikke begrunne visiteringen på noen måte?

Jeg har aldri prøvd å nekte så vet ikke hva de ville ha gjort da... Men de spør ikke heller. Bare begynner å kjenne på meg og grave i lommer og i sokker og alt.

[Gjest svits]

Det er jo nettopp for at en ikke skal kunne skade seg eller ta sitt eget liv inne på avdelingen. Et annet like viktig moment er at andre ikke skal kunne gjøre det med dine ting. Jeg har også opplevd det samme, men de forklarte da hvorfor. Jeg var frivillig innlagt, og ikke ansett for å være suicidal eller på noen måte å skulle kunne skade meg selv. Men der er jo ikke nøkkel på rommene, så da...

[rose23]

På en rusinstitusjoner er det verre, der må du som regel strippe i tilegg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis en er frivillig innlagt, kan avdelingen sette dette som betingelse for innleggelse.

Om en er tvangsinnlagt, skal det fattes vedtak etter PHVL §4-6.

[Gjest Ønsker ikke dette]

Hvis en er frivillig innlagt, kan avdelingen sette dette som betingelse for innleggelse.

Om en er tvangsinnlagt, skal det fattes vedtak etter PHVL §4-6.

Jeg har stort sett vært tvangsinnlagt eller frivillig tvang. Likevel har de alltid gjort dette uten at de har konferert med en lege.

[Gjest vanlig prosedyre]

Hvis en er frivillig innlagt, kan avdelingen sette dette som betingelse for innleggelse.

Om en er tvangsinnlagt, skal det fattes vedtak etter PHVL §4-6.

Når jeg har blitt innlagt går de gjennom sakene mine og klærene, før jeg kommer inn på avdelingen. Dette er standardprosedyre der jeg har vært. Jeg har ikke kunnet nekte selv om det var frivillig, det er aldri blitt fattet noe vedtak. Legen har ikke pleid å være tilstede, miljøpersonalet går gjennom ting og klær mens man venter på at riktig lege blir ledig.

Siden jeg har vært en del innlagt har jeg blitt kjent med noen pasienter, og de har fortalt at det gjøres tilsvarende på andre sykehus. Om dette ikke er lov, skjønner jeg ikke at det kan være så utbredt.

Der jeg har vært innlagt går de gjennom veske/klær - alt på rommet når man kommer tilbake fra tur ut alene.

[Gjest Nerda]

Det er jo nettopp for at en ikke skal kunne skade seg eller ta sitt eget liv inne på avdelingen. Et annet like viktig moment er at andre ikke skal kunne gjøre det med dine ting. Jeg har også opplevd det samme, men de forklarte da hvorfor. Jeg var frivillig innlagt, og ikke ansett for å være suicidal eller på noen måte å skulle kunne skade meg selv. Men der er jo ikke nøkkel på rommene, så da...

Det er som flere sier std praksis de fleste steder. Jeg har fått endevndt tinga mine både ved frivillig innleggelse og tvangsinnleggelse. De gjør det for å sikre at man ikke har noe man kan skade seg alvorlig på, bruke mot andre, stoff osv. Jeg har heldigvis aldri blitt kroppsvisitert, bare bedt om å tømme lommene mine. Deter alt annet enn gøy, men kommer man via akutten tror jeg bare man må bide det i seg. Men det kan bli crazy av og til.... Sist jeg var innom lukka, så hadde de så mange forestillinger om hva jeg kunne skade meg på at de nesten ga meg nye ideer - noe jeg sa rett ut til de i en heller ironisk tone. De var veldig ivrige i tjenesten, ville til og med ta lommelupa mi! Den er jeg veldig avhengig av, særlig når jeg kommer i det je står og går i og ikke noe annet. Den forstørrer 10x, og er svært solid. Men den ville de ta fra meg fordi jeg liksom kunne knuse den og skade meg. Greia er laget av noe plastmateriale, sånn innslagslupe som man vipper ut og inn av en "plastkasse." Jeg klarte å lire av meg at det var bedre om de tok brillene mine fordi det var tynnere glass i de, hvorpå jeg trapa på lupa før jeg kastet den hardt i veggen for å vise at det nesten kunne tilhørt forsvaret hehe. Så jeg fikk beholde den.

Jeg endte jeg opp med en av mine vanlige digresjoner, men man må nok bare svelge at det er sånn. Det er gode tanker bak, men det er derfor også veldig viktig at man formidler det der den innlagte er i stand til å forstå det. For meg har det i og for seg aldri vært noe ekkelt. Det eneste jeg som diabetiker har måttet er å gå litt i forhandlinger på hva jeg kan få ha selv av forbruksmateriell til pumpa f.eks. Ellers har jeg ikke hatt noe voldsomt å skjule (med ett unntak som ikke ble oppdaget). Eller... Det var veldig sterkt å oppleve å komme til en avdeling som viste seg og være lukket, samt gjennomgang av stæsjet mitt. Men om man kan snu det til noe positivt da - så kan det jo være at enkelte faktisk går rundt med saker de kan skade andre med. Dermed er det bra de sjekker! Om man legger seg inn frivillig, kommer man jo gjerne på akutt først og akutt er vel gjerne ensbetyende med lukka. Da er det lurt å ta med seg minst mulig stæsj om du får hentet ting før du drar til psykehuset. Begynn med å ha med toalettsaker, litt penger, røyk om du røyker. Litt klesskift og er greit å ha med, men det er best å ha med seg virkelig minst mulig når man kommer og heller hente mer klær og slitt etter å ha snakket med behanlder. Da vet man kanskje litt mer om hvor lenge man blir osv. For de som får lang reisevei skjønner jeg jo at det blir nødvendig å dra på mer... Så det er ingen lett ting det der. Om de ikke kroppsvisiterer, så kommer de nok over ting som bør være langt unna avdelingen (mye dop på mitt psykehus). Noen kommer inne med kniver på seg, så det er klart de må sjekke. Jeg kunne jo gått rundt med en insuliinpenn klar til å levere en morderdose, så det er bra det de gjør for å forhindre slikt. Selvsagt synes jeg de ansatte skal bruke skjønn. Er det en pasient de kjenner godt, så vil det være annerledes å forholde seg med tanke på hva hn fikk ha eller ikke. Jeg synes kroppsvisitering er drøyt. Jeg har blitt spurt om hva jeg har hatt i lommene mine, fordi de har sett det på klærne mine. Dette har ført til at de har vært nærgående.

Velger selv å ikke henge meg større opp i det. Mine ting er nå ganske kjedelige og vanlige. Jeg har ikke noe iPhone og sånt som kan være moro å stjele . Hovedgreia er at de bare må gjøre jobben sin. Enkelt og greit. Det er ikke gøy i det hele tatt når man jo også er dårlig. I ettertid må man nesten bare se på det som en trygghet både fra andre og for seg selv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er som flere sier std praksis de fleste steder. Jeg har fått endevndt tinga mine både ved frivillig innleggelse og tvangsinnleggelse. De gjør det for å sikre at man ikke har noe man kan skade seg alvorlig på, bruke mot andre, stoff osv. Jeg har heldigvis aldri blitt kroppsvisitert, bare bedt om å tømme lommene mine. Deter alt annet enn gøy, men kommer man via akutten tror jeg bare man må bide det i seg. Men det kan bli crazy av og til.... Sist jeg var innom lukka, så hadde de så mange forestillinger om hva jeg kunne skade meg på at de nesten ga meg nye ideer - noe jeg sa rett ut til de i en heller ironisk tone. De var veldig ivrige i tjenesten, ville til og med ta lommelupa mi! Den er jeg veldig avhengig av, særlig når jeg kommer i det je står og går i og ikke noe annet. Den forstørrer 10x, og er svært solid. Men den ville de ta fra meg fordi jeg liksom kunne knuse den og skade meg. Greia er laget av noe plastmateriale, sånn innslagslupe som man vipper ut og inn av en "plastkasse." Jeg klarte å lire av meg at det var bedre om de tok brillene mine fordi det var tynnere glass i de, hvorpå jeg trapa på lupa før jeg kastet den hardt i veggen for å vise at det nesten kunne tilhørt forsvaret hehe. Så jeg fikk beholde den.

Jeg endte jeg opp med en av mine vanlige digresjoner, men man må nok bare svelge at det er sånn. Det er gode tanker bak, men det er derfor også veldig viktig at man formidler det der den innlagte er i stand til å forstå det. For meg har det i og for seg aldri vært noe ekkelt. Det eneste jeg som diabetiker har måttet er å gå litt i forhandlinger på hva jeg kan få ha selv av forbruksmateriell til pumpa f.eks. Ellers har jeg ikke hatt noe voldsomt å skjule (med ett unntak som ikke ble oppdaget). Eller... Det var veldig sterkt å oppleve å komme til en avdeling som viste seg og være lukket, samt gjennomgang av stæsjet mitt. Men om man kan snu det til noe positivt da - så kan det jo være at enkelte faktisk går rundt med saker de kan skade andre med. Dermed er det bra de sjekker! Om man legger seg inn frivillig, kommer man jo gjerne på akutt først og akutt er vel gjerne ensbetyende med lukka. Da er det lurt å ta med seg minst mulig stæsj om du får hentet ting før du drar til psykehuset. Begynn med å ha med toalettsaker, litt penger, røyk om du røyker. Litt klesskift og er greit å ha med, men det er best å ha med seg virkelig minst mulig når man kommer og heller hente mer klær og slitt etter å ha snakket med behanlder. Da vet man kanskje litt mer om hvor lenge man blir osv. For de som får lang reisevei skjønner jeg jo at det blir nødvendig å dra på mer... Så det er ingen lett ting det der. Om de ikke kroppsvisiterer, så kommer de nok over ting som bør være langt unna avdelingen (mye dop på mitt psykehus). Noen kommer inne med kniver på seg, så det er klart de må sjekke. Jeg kunne jo gått rundt med en insuliinpenn klar til å levere en morderdose, så det er bra det de gjør for å forhindre slikt. Selvsagt synes jeg de ansatte skal bruke skjønn. Er det en pasient de kjenner godt, så vil det være annerledes å forholde seg med tanke på hva hn fikk ha eller ikke. Jeg synes kroppsvisitering er drøyt. Jeg har blitt spurt om hva jeg har hatt i lommene mine, fordi de har sett det på klærne mine. Dette har ført til at de har vært nærgående.

Velger selv å ikke henge meg større opp i det. Mine ting er nå ganske kjedelige og vanlige. Jeg har ikke noe iPhone og sånt som kan være moro å stjele . Hovedgreia er at de bare må gjøre jobben sin. Enkelt og greit. Det er ikke gøy i det hele tatt når man jo også er dårlig. I ettertid må man nesten bare se på det som en trygghet både fra andre og for seg selv.

For ca to år siden var det et innlegg om dette her på DOL fra en pasient tvangsinnlagt på Ullevål.

Som følge av mitt svar og henvisning til PHVL, klaget pasienten til KKom. Sykehuset hevdet at dette var hjemlet i "Husordensregler", men fikk ikke medhold i dette.

Etter denne saken la sykehuset om sine rutiner slik at de i dag er i tråd med loven. Om pasienten motsetter seg visitering, kan dette ikke gjøres uten vedtak etter PHVL §4-6. Slike vedtak kan påklages til KKom (men har ikke oppsettende virkning).

At den ulovlige praksis fortsatt forekommer mange steder, gjør den ikke mer lovlig.

[Caloni Makaroni]

For ca to år siden var det et innlegg om dette her på DOL fra en pasient tvangsinnlagt på Ullevål.

Som følge av mitt svar og henvisning til PHVL, klaget pasienten til KKom. Sykehuset hevdet at dette var hjemlet i "Husordensregler", men fikk ikke medhold i dette.

Etter denne saken la sykehuset om sine rutiner slik at de i dag er i tråd med loven. Om pasienten motsetter seg visitering, kan dette ikke gjøres uten vedtak etter PHVL §4-6. Slike vedtak kan påklages til KKom (men har ikke oppsettende virkning).

At den ulovlige praksis fortsatt forekommer mange steder, gjør den ikke mer lovlig.

Jeg husker det der. Horribelt at Ullevål sykehus tvang alle til å kle av seg alle klærne som ren rutine. Om jeg ikke tar helt feil så fikk det ikke noe konsekvenser for sykehusledelsen heller, annet enn at de skjønte at de måtte legge om rutinene.

De burde vært anmeldt for overgrep og ulovlig maktbruk, i hvert eneste tilfelle.