Psykologen forstår ikke.

[Gjest Detgårikke]

NHD

Har en historie med depresjoner, lenge og alvorlig. Jeg har ikke følt meg frisk på flere år, siden du hanket meg opp i 1998. Det har bare vært depresjoner, stress, arbeid under ekstremt stress, prøve å holde hodet såvidt over vannet, jobbe og det er det, ingen livsglede, ingen opplevelse av tilstedeværelse her og nå. Stort sett kun automatikk. Så har jeg opplevd mobbing, trakasering, og overgrep. Jeg føler jeg har vært i helvete. Som en slags verden utenom det vanlige.

Kroppen og psyken min har vært pansret uten følelser. Kun stillstand på en måte. Automatikk. Jeg har hatt utrolig mye smerter, muskelsmerter pga muskelpanser, og det har ikke vært noe logisk følelsesapparat, jeg har kun oppført meg fordi jeg har hatt en grunnleggende oppdragelse, og ikke fordi jeg har vært tilstede her og nå. Har jobbet på sykehus, dvs at jeg har jobbet under ekstremt stress, konstant beredskap. Turnus. Ja, det har vært sånn at jeg har omtrent stått i sengen om natten pga beredskap. Mentalt har jeg vært sånn at "samme hva som skjer" det virker ikke inn uansett, bortsett fra at jeg er oppdradd til å reagere sosialt riktig på gitte situasjoner. Jeg har vært nødt til å holde en veldig streng kontroll på ALT for å ikke miste oversikten. Fordi at ikke hukommelsen min har fungert normalt.

Emosjonellt er det ingenting som har blitt logget. Jeg har opplevd mye som jeg ikke husker. Jeg har bare ikke vært tilstede mentalt. Lyset på men ingen hjemme på en måte.

Nå er det 1.5 år siden jeg gikk ut av jobb. Og fokuset har vært å prøve å komme ut av depresjon og få vekk den konstante stressopplevelsen. Jeg har brukt SSRI som en krykke. Også har jeg seponert SSRI og prøvd å holde hjernen oppegående ved å dra meg ut i fysisk aktivitet når jeg merker at jeg blir sykere. Det har fungert slik at jeg har vært mer mentalt på nett. Jeg har også skjermet meg mot for mange belastninger ved å roe ned før det går helt rundt for meg og dermed unngått den mentale forvirringen, og følelsen av å miste oversikten (falle ut) (at hjernen skrur seg av) (konsentrasjonsvansker) eller jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Blir det for mye på hjernen min så blir det som overspenning og det går rundt for meg. Hvis du forstår.

Min opplevelse når jeg har søkt hjelp er at jeg på en måte blir møtt med en slags oppgitthet. At de ikke forstår at jeg trenger hjelp. At ikke de greier å koble den der syk, men har holdt hodet over vannet. Jeg har følt at at jeg har mestret ting har vært negativt mht å bli trodd. De finner ikke frekvensen min på en måte, helsepersonell. I det siste har jeg fått glimt av en slags opplevelse av "tilstede her og nå" mentalt påkoblet. Da blir ting egentlig bare vondt, og jeg føler meg bare totalt lost i universet. Jeg føler at jeg ikke blir trodd,eller at de vet ikke hva de skal tro.

Jeg har vært uimottakelig for ny informasjon. Som om at hjernen har vært såpass stagnert at den kun har gått i automatiske baner. Det har ikke vært plass til å organisere og lære nye ting. Jeg har hatt problemer med å kunne lese en bok og lære det som står i den. Først i vinter orket jeg å "ta tak i ting" og prøve.

Jeg har ikke hatt energi nok til å gjøre noe utenom jobb. Jeg føler at psykologen forstår ingenting. Og jeg har problemer med å forklare han hele bildet. De er liksom bare i feil spor og det virker ikke som om de skjønner noen ting. Jeg trenger bare å bli "normal"

Psykiater har tolket meg som ting jeg ikke er. At jeg har vært paranoid, at jeg har hatt vrangforestilninger, og at jeg har vært personlighetsforstyrret(unnvikende) når jeg har hatt depresjon. Jeg føler at når jeg skriker ut etter hjelp, så virker det som om at de tror jeg bare produserer ting, som om at jeg bare vil ha oppmerksomhet og sympati, som om at jeg overdriver. Jeg skulle gitt mye for å fungert normalt. Jeg isolerer meg stort sett hele tiden. Jeg greier ikke alltid det sosiale, sosialt å henge med. Først nå er jeg litt mer sosialt påkoblet. Noen forslag liksom til hvordan jeg skal få forklart ting ? Jeg prøver å få dem til å forstå "hvor jeg er" slik at de kan hjelpe meg ut av labyrinten, men de skjønner liksom ingenting... av hva det går i.

Sukk

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om en profesjonell ikke forstår det du skriver i innlegget ditt, vet jeg ikke hva en skal gjøre. Alt dette gir mening for meg.

Jeg vil nevne to ting. a) Det virker som du er/har vært under et meget høyt stressnivå. Cortisol er stresshormonet som får oss til å glemme. Det er det som har reddet verdens folk før det fantes "krisepsykologer". Det er derfor ikke merkelig at du ikke husker ting. Du er ikke tilfeldigvis litt rund rundt magen også? Det skyldes cortisol.

Noen har god effekt at SSRI på depresjon, men beskriver denne emosjonelle flatheten. Mange av disse vi ha nytte av å skifte til/evt legge til Wellbutrin.

[Gjest Detgårikke]

Om en profesjonell ikke forstår det du skriver i innlegget ditt, vet jeg ikke hva en skal gjøre. Alt dette gir mening for meg.

Jeg vil nevne to ting. a) Det virker som du er/har vært under et meget høyt stressnivå. Cortisol er stresshormonet som får oss til å glemme. Det er det som har reddet verdens folk før det fantes "krisepsykologer". Det er derfor ikke merkelig at du ikke husker ting. Du er ikke tilfeldigvis litt rund rundt magen også? Det skyldes cortisol.

Noen har god effekt at SSRI på depresjon, men beskriver denne emosjonelle flatheten. Mange av disse vi ha nytte av å skifte til/evt legge til Wellbutrin.

Joda, ser ut som en gris ja. Tjukk rundt magen. Var tynn før jeg ble syk i hodet og introdusert for galskapen.

Psykologen driver å roter i uvesentlige ting liksom, og det virker som om han konsentrerer seg om å se totalt på siden av det som er fakta. Han spør ikke om noen ting, kun uvesentlige ting som f.eks "er du ensom" og "jeg ser at du skjelver"

Det er liksom min oppgave å dra stoff inn i rommet. Og han ser ikke hvor jeg er føler jeg. Såklart det er min oppgave, men jeg sliter med å holde tråden i ting.

Hvordan får jeg ned dette kortisol-nivået ? Jeg er liksom sykepleier, meg jeg er dårlig på å finne behandling til meg selv, og jeg sliter litt hvis folk forventer at jeg skal være den som skal behandle meg selv. Jeg har ikke kompetanse på det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Joda, ser ut som en gris ja. Tjukk rundt magen. Var tynn før jeg ble syk i hodet og introdusert for galskapen.

Psykologen driver å roter i uvesentlige ting liksom, og det virker som om han konsentrerer seg om å se totalt på siden av det som er fakta. Han spør ikke om noen ting, kun uvesentlige ting som f.eks "er du ensom" og "jeg ser at du skjelver"

Det er liksom min oppgave å dra stoff inn i rommet. Og han ser ikke hvor jeg er føler jeg. Såklart det er min oppgave, men jeg sliter med å holde tråden i ting.

Hvordan får jeg ned dette kortisol-nivået ? Jeg er liksom sykepleier, meg jeg er dårlig på å finne behandling til meg selv, og jeg sliter litt hvis folk forventer at jeg skal være den som skal behandle meg selv. Jeg har ikke kompetanse på det.

Cortisolnivået er en følge av stress. Når stressnivået synker, går cortisol ned av seg selv.

Kanskje en ide å søke en annen behandler.

[Gjest Detgårikke]

Cortisolnivået er en følge av stress. Når stressnivået synker, går cortisol ned av seg selv.

Kanskje en ide å søke en annen behandler.

Ja, leser om det nå. Lurer på å finne en ny psykolog ja, men i nøden spiser selv fanden fluer.

Så hvis jeg forstår deg rett har også cortisol sammenheng med følelsen av å "være tilstede her og nå"

og være tilstede her og nå vil ikke et vesen i villmarken oppleve under ekstrem stresspåvirkning ?

*takk for at du setter brikkene på plass*

[Gjest winda]

Om en profesjonell ikke forstår det du skriver i innlegget ditt, vet jeg ikke hva en skal gjøre. Alt dette gir mening for meg.

Jeg vil nevne to ting. a) Det virker som du er/har vært under et meget høyt stressnivå. Cortisol er stresshormonet som får oss til å glemme. Det er det som har reddet verdens folk før det fantes "krisepsykologer". Det er derfor ikke merkelig at du ikke husker ting. Du er ikke tilfeldigvis litt rund rundt magen også? Det skyldes cortisol.

Noen har god effekt at SSRI på depresjon, men beskriver denne emosjonelle flatheten. Mange av disse vi ha nytte av å skifte til/evt legge til Wellbutrin.

Der fikk jeg svaret på hvorfor jeg ikke greier å slanke meg. Cortisol...

[frosken]

Joda, ser ut som en gris ja. Tjukk rundt magen. Var tynn før jeg ble syk i hodet og introdusert for galskapen.

Psykologen driver å roter i uvesentlige ting liksom, og det virker som om han konsentrerer seg om å se totalt på siden av det som er fakta. Han spør ikke om noen ting, kun uvesentlige ting som f.eks "er du ensom" og "jeg ser at du skjelver"

Det er liksom min oppgave å dra stoff inn i rommet. Og han ser ikke hvor jeg er føler jeg. Såklart det er min oppgave, men jeg sliter med å holde tråden i ting.

Hvordan får jeg ned dette kortisol-nivået ? Jeg er liksom sykepleier, meg jeg er dårlig på å finne behandling til meg selv, og jeg sliter litt hvis folk forventer at jeg skal være den som skal behandle meg selv. Jeg har ikke kompetanse på det.

Jeg synes du skal be om å bli henvist til dps for å få ryddig utredning og behandling. Ta med det du skrev her til din (nye?) fastlege, og be om å bli henvist.

[Gjest Cortisol]

Om en profesjonell ikke forstår det du skriver i innlegget ditt, vet jeg ikke hva en skal gjøre. Alt dette gir mening for meg.

Jeg vil nevne to ting. a) Det virker som du er/har vært under et meget høyt stressnivå. Cortisol er stresshormonet som får oss til å glemme. Det er det som har reddet verdens folk før det fantes "krisepsykologer". Det er derfor ikke merkelig at du ikke husker ting. Du er ikke tilfeldigvis litt rund rundt magen også? Det skyldes cortisol.

Noen har god effekt at SSRI på depresjon, men beskriver denne emosjonelle flatheten. Mange av disse vi ha nytte av å skifte til/evt legge til Wellbutrin.

Cortisol og tjukk mage? Den har jeg ikke hørt før. Mitt nivå har vært veldig høyt gjennom mange år. Jeg har en flink behandler og en flink lege, men av ulike årsaker er kroppen i alarmberedskap hele tiden. Derav det høye nivået. Jeg beveger meg lite, men sliter med å legge på meg slik legen ønsker. Jeg spiser sjokolade jeg ikke har lyst på..