tar jeg livet av meg selv???

[og det går opp - og det går ned]

Jeg har DID og et spiseproblem. Akkurat nå er jeg redd og stresset. Det fordi jeg ikke fikk gått alle de vanlige turene mine. Jeg må gjøre ting på en spesiell måte, og når mønsteret blir brutt, blir jeg redd. Redd for at jeg skal legge på meg. Tror nemmelig at om jeg ikke gjør ting i riktig rekkefølge, så fører det til at jeg legger på meg. Jeg har tre personligheter utenom meg selv, og han ene er veldig streng. Jeg MÅ gå ned i vekt. Måten jeg gjør dette på er jeg redd vil ta livet av meg en dag. Selv om BMI'en ikke er så lav (18,6), så gjør jeg ting som jeg vet ikke er så bra for kroppen. Jeg tar f.eks Senokot hver dag, det har jeg gjort i noen mnd. Det jeg merker er at jeg får korte svimmelhetsanfall selv om jeg sitter i ro. Blir svimmel om jeg reiser meg fort opp, og av og til når jeg er ute og går så føles det som om jeg er på en båt. Jeg kaster opp noen ganger i uka når jeg får anledning til det. Problemet er at jeg ikke klarer å slutte med noe av det jeg gjør. Går til behandling og er for tiden under tvunget ettervern. Jeg tørr ikke si alt som det er fordi jeg er redd for å bli innlagt. Sist jeg var inne ble jeg tvangsforet gjennom sonde, noe som er lite hyggelig.

Tar jeg livet av meg selv med denne livsstilen? Jeg spiser jo noe i løpet av dagene, og i helgene blir det en del overspising uten oppkast.

Vil min livsstil vise på blodprøver om jeg blir beordret til det?

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare å bryte denne sirkelen. Jeg klarer ikke spise andre plasser en hjemme. Tørr ikke gå på besøk til noen fordi jeg er redd for å bli servert mat. Det er veldig slitsomt å ha det på denne måten, men jeg må ned i vekt! "sjefen" sier det og jeg er jo enig i det han sier om meg.

Har noen noen tips til hva jeg kan gjøre? Alt er så fastlåst. Kommer ingen vei. Jeg vil ikke dø, jeg vil bare bli tynn....

[Gjest EUPF58]

Hvorfor vil du bli tynn? Jeg veier 140 kg og har på merkelig vis klart å bli 50 år.Vet du at det er mer skadelig å være 20 kg undervektig (feks 45 kg) enn å være 20 kg overvektig (85kg).Det finnes mennesker som er 50 år og veier 300 kg,så om du skulle legge på deg 5 eller sågar 10 kg,så dør du ikke av det.Alt dette er inni ditt hode og jeg synes du bør holde deg hjemme,(Hvis besøk av folk gir deg angst for maten) og bare spise det du orker.Kroppen vil si ifra om du får for lite mat,du vil enten bli sulten,eller svimmel og slapp.

En gang merket jeg at jeg var veldig svimmel ogg slapp i 14-15 tida.Da hadde jeg glemt å spise noe den dagen,eller hadde bare tatt en kopp kaffe i 11 tida med bare litt h-melk og suketter.Kanskje 2-3 kjeks.

Ett voksent menneske trenger ca 2000 kalorier hver dag.Folk som bruker kroppen mye trenger kanskje 3000.Det hørest nesten ut som du bare får i deg 1000-1500 hver dag og det er for lite.Det kan også virke som du er ganske ung.La legene få behandle deg,ta dine medisiner,og slapp av,du vil ikke dø inne på sykehuset,eller på ettervern,det er jobben deres å passe på deg!

Du har feil kroppsfiksering.Jeg synes man burde kaste alle speil,alle tver og alle moteblader.Selv gutter kan få spiseproblemer,selv om de er i fåtall.

Jeg vil våge den påstand at om du er over 20,så kan du godt veie 60-70 kg uten at helsen din blir værre av det.Prøv å spise sundt og minst 4 måltider hver dag.Forsøk å ungå sukker,salt og fett i store mengder.

Prøv å gå en tur på mist 30 minutter hver dag.Du burde da klare deg bra i livet!

Og drikk mye vann,mist 1 liter per dag.Ungå te og kaffe i store mengder,da detet er vanndrivende.

[Gjest smil til livet :o)]

Din beskrivelse av matinntak gjør meg bekymret, dette er skadelig. Fortell dette og få hjelp! Ofte er det lang venteliste hos terapeuter, siden du er under tvunget ettervern er du i systemet og slipper sikkert venteliste.

''Langvarig bruk kan føre til alvorlige bivirkninger, f.eks. for lavt kalium. Regelmessig og langvarig bruk kan føre til kraftig svekkelse av normal tarmfunksjon og avhengighet av avføringsmidler.

''

Går det skikkelig ille kan du risikere utlagt tarm. Det meste av kaloriene blir tatt opp i kroppen før det kommer ut, det eneste du oppnår er tomhetsfølelsen.

Overspising og oppkast kan føre til eletrolyttfrorstyrrelser, og det kan oppstå krampetilstander, rytmeforstyrrelser i hjertet, svekket muskulatur.

Å spise for lite er heller ikke sunt.

''Underernæringen vil etter hvert føre til at kreftene avtar, og arbeidsinnsatsen minker. En del vil også få søvnvansker, og føle seg oppspilte og urolige. Følelse av å være oppblåst og uvel etter måltider, samt engstelse for å legge på seg, fører videre til fremkalling av brekninger.

Komplikasjoner som kan komme som en følge av spisevegringen, er forstyrret væske- og elektrolyttbalanse (natrium, kalium og klor i blodet), langvarig opphør av menstruasjon, og kronisk forløp og død''

Det kan også føre til at du ikke kan få barn, og du kan få benskjørhet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg formoder at du bor på sørvestlandet og har en behandler der. Jeg synes du skal ta dette opp med vedkommende. Etter min vurdering har du en tvangslidelse.

Så langt har du jo holdt deg godt i live, så det er overveiende mest sannsynlig at det vil fortsette.

[og det går opp - og det går ned]

Jeg formoder at du bor på sørvestlandet og har en behandler der. Jeg synes du skal ta dette opp med vedkommende. Etter min vurdering har du en tvangslidelse.

Så langt har du jo holdt deg godt i live, så det er overveiende mest sannsynlig at det vil fortsette.

Jeg håper det, at jeg holder meg i live. Jeg er ganske seiglivet. Vet du hvor jeg bor? Ble redd nå...

[og det går opp - og det går ned]

[quote name=smil til livet )' timestamp='1281071994' post='4410852]

Din beskrivelse av matinntak gjør meg bekymret, dette er skadelig. Fortell dette og få hjelp! Ofte er det lang venteliste hos terapeuter, siden du er under tvunget ettervern er du i systemet og slipper sikkert venteliste.

''Langvarig bruk kan føre til alvorlige bivirkninger, f.eks. for lavt kalium. Regelmessig og langvarig bruk kan føre til kraftig svekkelse av normal tarmfunksjon og avhengighet av avføringsmidler.

''

Går det skikkelig ille kan du risikere utlagt tarm. Det meste av kaloriene blir tatt opp i kroppen før det kommer ut, det eneste du oppnår er tomhetsfølelsen.

Overspising og oppkast kan føre til eletrolyttfrorstyrrelser, og det kan oppstå krampetilstander, rytmeforstyrrelser i hjertet, svekket muskulatur.

Å spise for lite er heller ikke sunt.

''Underernæringen vil etter hvert føre til at kreftene avtar, og arbeidsinnsatsen minker. En del vil også få søvnvansker, og føle seg oppspilte og urolige. Følelse av å være oppblåst og uvel etter måltider, samt engstelse for å legge på seg, fører videre til fremkalling av brekninger.

Komplikasjoner som kan komme som en følge av spisevegringen, er forstyrret væske- og elektrolyttbalanse (natrium, kalium og klor i blodet), langvarig opphør av menstruasjon, og kronisk forløp og død''

Det kan også føre til at du ikke kan få barn, og du kan få benskjørhet.

Jeg elsker tomhetsfølelsen. Det er det som er så vanskelig. Jeg vet det jeg gjør er galt, men klarer ikke å stoppe. Det er så mye som gjør vondt. Andre ting jeg får tomhetsfølelse av er kutting, men akkuratt nå, så prøver jeg å unngå det. Jeg er bare dum og idiotisk som holdet på med dette, men klarer ikke å finne andre løsninger. Er inne i en dårlig sirkel som biter meg bak. Det vet jeg, men hva kan jeg gjøre?

[løvinne71]

"Jeg vil ikke dø, jeg vil bare bli tynn...."

Med en BMI på 18,6 er du allerede tynn.

Og det at du selv er klar over hvor destruktivt du oppfører deg, er ihvertfall et sunnhetstegn som viser at du fortsatt har evnen til å tenke fornuftig.

Du vil nok neppe sulte ihjel eller dø av den måten du holde på nå. Men det høres jo veldig slitsomt og usunt ut i lengden

Håper du får den behandlingen du trenger. Og at du i mellomtiden fortsetter å jobbe med deg selv når det gjelder tvangstankene rundt kropp og mat.

[Gjest smil til livet :o)]

Jeg elsker tomhetsfølelsen. Det er det som er så vanskelig. Jeg vet det jeg gjør er galt, men klarer ikke å stoppe. Det er så mye som gjør vondt. Andre ting jeg får tomhetsfølelse av er kutting, men akkuratt nå, så prøver jeg å unngå det. Jeg er bare dum og idiotisk som holdet på med dette, men klarer ikke å finne andre løsninger. Er inne i en dårlig sirkel som biter meg bak. Det vet jeg, men hva kan jeg gjøre?

Si ifra til dine behandlere! Du har tilbud om hjelp - benytt deg av det!