MÅ man være alene når man er psyk syk?

[Gjest EUPF58]

I og med at Kjell-Mange har vært psyk og 1/4 av norges befolkning en gang i livet har vært psyk,synes jeg det er rart at folk er så dømmende.

MÅ man leve alene når man er bipolar?Synes det er vanskelig å bygge nettverk,når man ofte er manisk når man er utadvendt,og hjemme når man er deppa.

Har lagt ut bilde og info på 3-4 sjekkesider,og de jeg liker trekker seg når de hører diagnosen,eller at jeg bruker medisiner.

Er man virkelig dømt til å leve livet i total ensomhet? Føler at det er verre for oss som er enebarn og har liten familie.Har ingen kontakt med fettere og kusiner,og veldig sporadisk kontakt med 2 onkler og 2 tanter.Når far og mor dør,og alle besteforeldre,blir livet tungt.At man er over 50 gjør jo også sitt til at foreldre-generasjonen har passert 70 om de lever og at besteforeldre har passert 90 om de lever (Ikke mine).Når man har flyttet så mye som meg,blir man rotløs,og det er slitsomt å sette rot når man har vært en reisende eller en slags sigøyner i 50 år.I Oslo har jeg bodd lengst,ca 40 år.Nå bor jeg i Høland i Akershus.Ikke akkurat verdens navle.

Hva gjør man da? Innfinner seg med 30+ års ensomhet? Nei,men hva gjør jeg da?De friske forstår meg ikke,og de syke er ofte for syke til å påvirke meg positivt.Man føler at man faller mellom to stoler.

Vil vel helst ikke flytte tilbake til byen,selv om jeg har råd.

[hvorfor skjer dette??]

I en kontaktannonse skal man selge seg selv best mulig. Kanskje diagnoser og medisiner skal vente til en har blitt ganske så godt kjent?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har truffet tusenvis av psykisk syke. De aller fleste har vært i parforhold.

Om du har vansker med å oppnå kontakt, er det nok mer din adferd enn opplysningen om psykisk sykdom som gjør det. I mulige parforhold blir en i hovedsak vurdert etter sin adferd.

[Madelenemie]

Jeg har truffet tusenvis av psykisk syke. De aller fleste har vært i parforhold.

Om du har vansker med å oppnå kontakt, er det nok mer din adferd enn opplysningen om psykisk sykdom som gjør det. I mulige parforhold blir en i hovedsak vurdert etter sin adferd.

Hei!

Det tror jeg stemmer ja, det er tross alt personen uavhengig av diagnose man elsker eller er forelsket i.

Jeg fikk skyldfølelse etter at jeg og mine sønner fikk asperger diagnose, dette fordi jeg tenkte tilbake på om jeg burde informert min mann om min lange historie i barnepsykiatrien. Min mann sa imidlertid, at om jeg den gangen hadde hatt asperger diagnose så hadde han uansett giftet seg med meg uten å blunke, en diagnose sier bare noe om noen vansker jeg har, det er personen man elsker.

Men en diagnose kan gjøre ting lettere både for omgivelsene og en selv, da man mer har en forståelse og jobbe ut i fra sammen med en psykiater og pårørende. Slik at min mann kaller min psykiater en livredder, han mener med det at hun har gitt oss bedre livskvalitet som familie, fordi min mann kan forholde seg mere riktig til meg og jeg må lære meg ferdigheter jeg er svak på: Samarbeide, perspektiv, se andres perspektiv, dette er ting jeg må gå teoretisk til verks for å lære, samt at vi nå vet hvorfor jeg har så orginale oppfatninger om ting, slike oppfatninger som blir morsomt for andre å høre på, men ikke morsomt for meg når jeg ikke skjønner hvorfor andre ler, men nå kan jeg jo le av det selv, det er fint, osv osv...

[løvinne71]

Hvis du er noenlunde normalt fungerende, så er det vel ingen grunn til at du skal informere potensielle kjærestekandidater om din diagnose før dere evt har blitt godt kjent?

For mange psykisk "friske" kan nok en psykisk diagnose virke skremmende fordi man ikke vet hva den innebærer

Og når man ikke kjenner personen særlig godt, så har man jo ikke erfart hvordan personen fungerer og takler sin sykdom, og vet ikke hvilke problemer sykdommen evt. kan skape i et parforhold.

"Bli-kjent-fasen" er ofte ganske sårbar. Særlig når man er godt voksen og har blitt litt mere bevisst på hva man ønsker/ikke ønsker. Og en psykisk diagnose er ikke akkurat noen god "reklame"

[Gjest EUPF58]

I en kontaktannonse skal man selge seg selv best mulig. Kanskje diagnoser og medisiner skal vente til en har blitt ganske så godt kjent?

Man oppgir jo aldri det i en annonse,men en kjæreste vil jo spørre hva man jobber med,og hvorfor man ikke jobber."Hvorfor sitter du oppe kl 2 på natta skal du ikke på jobb i morgen?"

Mulig at det at man er enebern kan være verre for noen enn at man er psyk syk.

Men jeg føler at jeg blir dømt for tidlig bare fordi jeg svarer ærlig på spørsmål.

Liker ikke å lyve,for så å bli såret når kjæresten går etter 3 mnd+

Mange stiller store krav,og det er i dag ikke altid nok å ha jobb og ordnet økonomi,man bør være både røy og dopfri.

Hvem blir da igjen,idioter som aldri har vært "i krigen" og bryter sammen ved første krangel?

Tror selv at jeg er både smart og ganske tøff i betydningen,at jeg tåler mye motgang.

Men jeg får se det an når min økonomi blir bedre og jeg kan dra på kino på Lillestrøm og komme meg mer ut.

Kanskje jeg tar meg en uke i syden snart?

[tjohei]

Man oppgir jo aldri det i en annonse,men en kjæreste vil jo spørre hva man jobber med,og hvorfor man ikke jobber."Hvorfor sitter du oppe kl 2 på natta skal du ikke på jobb i morgen?"

Mulig at det at man er enebern kan være verre for noen enn at man er psyk syk.

Men jeg føler at jeg blir dømt for tidlig bare fordi jeg svarer ærlig på spørsmål.

Liker ikke å lyve,for så å bli såret når kjæresten går etter 3 mnd+

Mange stiller store krav,og det er i dag ikke altid nok å ha jobb og ordnet økonomi,man bør være både røy og dopfri.

Hvem blir da igjen,idioter som aldri har vært "i krigen" og bryter sammen ved første krangel?

Tror selv at jeg er både smart og ganske tøff i betydningen,at jeg tåler mye motgang.

Men jeg får se det an når min økonomi blir bedre og jeg kan dra på kino på Lillestrøm og komme meg mer ut.

Kanskje jeg tar meg en uke i syden snart?

Det kommer vel an på hvem du søker kontakt med. Søker du kontakt med likesinnede eller personer som ikke er så langt fra deg selv, vil du ha større sjans. Det finnes mange i samme situasjon som deg som heller ikke tør å ta kontakt fordi de tenker at de ikke har en sjans likevel.

[Gjest EUPF58]

Det kommer vel an på hvem du søker kontakt med. Søker du kontakt med likesinnede eller personer som ikke er så langt fra deg selv, vil du ha større sjans. Det finnes mange i samme situasjon som deg som heller ikke tør å ta kontakt fordi de tenker at de ikke har en sjans likevel.

Hallo,her er jeg,jeg søker en psyk dame på 35-45!

Hallo?

[tjohei]

Hallo,her er jeg,jeg søker en psyk dame på 35-45!

Hallo?

Jeg er opptatt:-)