Er dette vanlig?

[Gjest noe galt jeg gjør?]

Hele livet mitt har bestått av det ene sjokket etter det andre. Når jeg holder på å komme meg så skjer det noe nytt. Jeg snakker om voldtekt, folk som henger seg, bilulykker, kreft, truing på livet med våpen, øks osv.

Hva galt har jeg gjort? Er det rart jeg har tvangshandlinger og tror at dette kan styre livet mitt? Nå er jeg "rar" at jeg tror at det er skylda mi hvis jeg ikke teller alt, trår på feil sted, alt er min skyld. Hva jeg snakker om, hva jeg har gjort, det er en slags straff jeg får pga ting jeg har gjort i hele mitt liv.

Jeg er sliten av alt dette jeg

[Gjest noe galt jeg gjør?]

Er det tankene mine det er noe feil ved? Hvis jeg tenker snillere tanker vil ikke alt dette skje. Holder på å bli sprø av alt jeg må kontrollere og skyldfølelse for alt

[eksvimle]

Men, da funker det jo ikke det du gjør nå da... Prøv det helt motsatte. Ikke tell, stå på "feil sted" osv...! Jeg har ingen tvangshandliger, så det er lett for meg å si... Men uansett så er det ikke din feil. Jeg har det sånn jeg også... Føler at jeg går fra en fæl opplevelse til en ny en. Og noen ganger kan det virke som at det bare _må_ være noe jeg har gjort/gjør, som hele tiden havner i sånne situasjoner, og får sånne "straffer" over meg hele tiden... Men, begynt å tro at det kanskje er fordi jeg bare er et lett offer/mål for "slemme" folk/ting. At det er derfor så mye negativt hele tiden skjer meg?! Og også at jeg ubevisst oppsøker slikt, for det er det eneste jeg kjenner til. (det "normale" er liksom mer skremmende -siden det er ukjent...???) Kunne det være noe slik med deg også?

[Gjest noe galt jeg gjør?]

Men, da funker det jo ikke det du gjør nå da... Prøv det helt motsatte. Ikke tell, stå på "feil sted" osv...! Jeg har ingen tvangshandliger, så det er lett for meg å si... Men uansett så er det ikke din feil. Jeg har det sånn jeg også... Føler at jeg går fra en fæl opplevelse til en ny en. Og noen ganger kan det virke som at det bare _må_ være noe jeg har gjort/gjør, som hele tiden havner i sånne situasjoner, og får sånne "straffer" over meg hele tiden... Men, begynt å tro at det kanskje er fordi jeg bare er et lett offer/mål for "slemme" folk/ting. At det er derfor så mye negativt hele tiden skjer meg?! Og også at jeg ubevisst oppsøker slikt, for det er det eneste jeg kjenner til. (det "normale" er liksom mer skremmende -siden det er ukjent...???) Kunne det være noe slik med deg også?

Jeg tror ikke jeg gjør ting bevisst. I tillfelle er det jo min skyld at folk dør. Er det min skyld at et menneske vil ta livet av seg? At jeg havner i en dødsulykke med bil? At en av mine kjære får kreft? At min mor har ønsket livet av seg? Er det bedre at jeg ikke er her? Jeg tror på det, at mye hadde vært unngått hvis jeg ikke hadde vært tilstede. Hadde ikke jeg laget sånn mat så hadde vi unngått det osv, osv.

Men du har jo rett i at samme hvor mye jeg teller så blir ikke ting forandret. Bare det at da har jeg tellt feil og det er min skyld likevel.

Jeg ligger om natta og grubler på dette. Teller til å med når jeg puster, tror jeg trenger å bli slått i hodet med noe så jeg kan få sove lenge.

[Gjest urdaz]

'' Jeg snakker om voldtekt, folk som henger seg, bilulykker, kreft, truing på livet med våpen, øks osv.''

Hvordan kan du tro at noe av dette er -din- skyld? Jeg føler utrolig med deg som ender opp i sånne situasjoner, men vit at ingen av disse tingene er noe du har forårsaket. Skyldfølelsen må du prøve å jobbe bort.

[Gjest noe galt jeg gjør?]

'' Jeg snakker om voldtekt, folk som henger seg, bilulykker, kreft, truing på livet med våpen, øks osv.''

Hvordan kan du tro at noe av dette er -din- skyld? Jeg føler utrolig med deg som ender opp i sånne situasjoner, men vit at ingen av disse tingene er noe du har forårsaket. Skyldfølelsen må du prøve å jobbe bort.

Jeg har evne til å føle det andre mennesker føler. Tar innover meg alt. Jeg skjønner ikke helt meningen med alt dette.

[Gjest urdaz]

Jeg har evne til å føle det andre mennesker føler. Tar innover meg alt. Jeg skjønner ikke helt meningen med alt dette.

Likevel er det ingen av disse tingene som er -din feil-. Har du mulighet til å skjerme inntrykkene du får? Gå unna når du føler det er nok? Ikke legg det på dine skuldre å redde andre.

[eksvimle]

Er det tankene mine det er noe feil ved? Hvis jeg tenker snillere tanker vil ikke alt dette skje. Holder på å bli sprø av alt jeg må kontrollere og skyldfølelse for alt

Huff... Ikke rart du blir sliten da! men prøv så godt det lar seg gjøre, og vit at slike ting kan jo overhodet ikke være din feil.

[Gjest noe galt jeg gjør?]

Huff... Ikke rart du blir sliten da! men prøv så godt det lar seg gjøre, og vit at slike ting kan jo overhodet ikke være din feil.

Vet ikke hvordan jeg skal bli kvitt dette jeg. Jeg prøver å si til meg selv at dette er tull. Så spiser jeg av en godteriskål på bordet. Får panikk når jeg ikke finner tre likedan drops i skåle. Nå vet jeg at noe skjer snart...

Jeg er redd også. Føler det er noe rundt meg som ikke skal være der, skvetter av den minste lyd. Skulle gjerne ha tatt meg sammen om jeg hadde greid det og visst hvordan

[Gjest noe galt jeg gjør?]

Likevel er det ingen av disse tingene som er -din feil-. Har du mulighet til å skjerme inntrykkene du får? Gå unna når du føler det er nok? Ikke legg det på dine skuldre å redde andre.

Ingen mulighet for å trekke meg unna nei, blir heller verre framover.

[Gjest Klem til deg]

Det du gjør feil er å ikke gå til legen din og fortelle hvordan du har det, sånn at du kan få hjelp Ingenting av det du ramser opp er din feil, det er faktisk ikke engang innenfor din makt, og du må få hjelp til å bli kvitt skyldfølelsen du bærer på. Jeg skjønner godt at du blir sliten av det. Ta kontakt med fastlegen din på mandag du.

[rose23]

Jeg tror ikke jeg gjør ting bevisst. I tillfelle er det jo min skyld at folk dør. Er det min skyld at et menneske vil ta livet av seg? At jeg havner i en dødsulykke med bil? At en av mine kjære får kreft? At min mor har ønsket livet av seg? Er det bedre at jeg ikke er her? Jeg tror på det, at mye hadde vært unngått hvis jeg ikke hadde vært tilstede. Hadde ikke jeg laget sånn mat så hadde vi unngått det osv, osv.

Men du har jo rett i at samme hvor mye jeg teller så blir ikke ting forandret. Bare det at da har jeg tellt feil og det er min skyld likevel.

Jeg ligger om natta og grubler på dette. Teller til å med når jeg puster, tror jeg trenger å bli slått i hodet med noe så jeg kan få sove lenge.

Noen får vannvittig mange slag på trynet gjennom livet. Kjenner meg igjen i det du skriver, mens andre kan danse gjennom det meste... Slik er det bare, og en kan ikke annet enn å godta at livet er sårbart og urettferdig.