Hvorfor beskytter autisme?

[Madelenemie]

Hei!

Hvorfor beskytter autisme mot psykiske vansker etter omsorgsvikt og mishandling?

Min psykiater har 3 ganger sagt dette til meg og jeg ble jo glad for det, men fordi timen sluttet og vi har disse samtalelistene så har jeg ikke fått svar på hvorfor?

Jeg syns min psykiater har litt rett i det, for etter at jeg begynte hos henne og vi ikke en gang noen gang har snakket om de tingene, men mere konkret hjelp til å vite hva jeg skal si i hvilken situasjon, altså mere sosial trening, så har selv savnet etter en mor forsvunnet. (min psykiater kjennes veldig som den mammaen jeg aldri hadde, jeg elsker henne så høyt for alt hun gjør for meg)

Det er det eneste som har plaget meg, at jeg ikke hadde noen å spørre om ting, (men det har jeg i min psykiater) samt at jeg syns det kunne være fint å få være liten som mine barn er, å ha et fang å krabbe opp i. Men jeg skjønner jo at en barndom som er forbi kan man ikke få på nytt slik at det er da bare å være den mammaen som jeg selv aldri fikk mot mine, og det er god lindring og mye glede i.

Se mine barn løpe naklne rundt uten et merke etter slag, uten frykt for å bli slått.

Min mann vet ingenting om mishandlingen, jeg ønsker ikke å snakke med han om det, (det sier min psykiater er helt i orden, det får jeg full støtte på) det vil bare gi han sorg, hat og problemer, men min psykiater sa sist gang at vi kanskje skulle snakke litt ut om det.

Jeg sa da at det er greit, men det er ikke egentlig et problem for meg, likevel sa hun at "det er fint å gå igjennom ting".

Siden hun har rett i alt (merkelig, men hun er 65 år og et usedvalig klokt og varmt menneske) så har jeg bestemt meg for at vi skal gå i gjennom ting.

Jeg tenker noen ganger når jeg leser her inne, at min asperger jammen har vært godt for noe, jeg har lite problemer som følge av min barndom, men jeg lurer på hvordan en mild autisme kan beskytte mot store psykiaske vansker som depresjon/angst eller sorg/selvskading/spisevegring m.m?

Min psykiater sa i farten at "din lille egen verden har vært din beskyttelse", er det også noe du har erfart, Dr Nils Håvard Dahl?

[FGT]

Kan jo prøve å legge inn en liten tanke her. Tror det har noe med følelser å gjøre

[Cilien]

Kanskje fordi en med autisme lever littt på siden av verden, ikke tar alt som foregår i verden innover seg?

[Madelenemie]

Kan jo prøve å legge inn en liten tanke her. Tror det har noe med følelser å gjøre

Hei!

Ja det var det med en egen verden min psykiater var inne på, men jeg forstår det ikke likevel helt heller for jeg er jo ikke helt isolert slik som dårlig fungerende autister. Bare føler at det er en beskyttelse i det.

Også er det jo dette med følelser, det er nok noe der, men vanskelig å få noen klar forståelse av det....

Kanskje det har å gjøre med at jeg ofte ikke får med meg det andre mennesker tenker/føler og kanskje viser på en for meg utydelig måte. Derfor oppfatter jeg svært ofte ikke det som foregår rundt meg, og noen ganger kan det sikkert være en fordel.

Det var mye min mann som stilte spørsmål om ting i min barndom og som på den måten bevistgjorde meg på at en del forhold ikke var bra, men jeg hadde likevel en merkelig følelse av at det var "noe", men ingen klar forståelse, jeg må jo ha det svært tydelig formulert via ord.

Takk

[FGT]

Hei!

Ja det var det med en egen verden min psykiater var inne på, men jeg forstår det ikke likevel helt heller for jeg er jo ikke helt isolert slik som dårlig fungerende autister. Bare føler at det er en beskyttelse i det.

Også er det jo dette med følelser, det er nok noe der, men vanskelig å få noen klar forståelse av det....

Kanskje det har å gjøre med at jeg ofte ikke får med meg det andre mennesker tenker/føler og kanskje viser på en for meg utydelig måte. Derfor oppfatter jeg svært ofte ikke det som foregår rundt meg, og noen ganger kan det sikkert være en fordel.

Det var mye min mann som stilte spørsmål om ting i min barndom og som på den måten bevistgjorde meg på at en del forhold ikke var bra, men jeg hadde likevel en merkelig følelse av at det var "noe", men ingen klar forståelse, jeg må jo ha det svært tydelig formulert via ord.

Takk

En med Asperger syndrom kan generelt ikke føle den tilhørligheten, det sosiale felleskapet til andre, og siden vil være vanskelig å for å bygge opp et forhold, eller nære vennskap.

Alt dette vil også beskytte en, når en står slik utenfor, følelsemessig for noen er dette greit nok, siden noen er slik at dt har nok med seg selv, og det de er opptatt av. Men har en sterke felles interesser, eller en veldig lik personlighet til et menneske, så så kan det til en viss grad føle tilknytnig den til andre.

[Gjest mine tanker om det]

''Hvorfor beskytter autisme mot psykiske vansker ''

Hmmm... Dattera mi (11 år) som har AS har også utviklet OCD og angst. Deppa/tungsinnet er hun også innimellom. Så hos henne virker det som om diagnosen _ikke_ beskytter, snarere tvert om....

Heldigvis får hun god oppfølging og hjelp av fagfolk både på skolen og fra det regionale autismesenteret. :-)

[Madelenemie]

En med Asperger syndrom kan generelt ikke føle den tilhørligheten, det sosiale felleskapet til andre, og siden vil være vanskelig å for å bygge opp et forhold, eller nære vennskap.

Alt dette vil også beskytte en, når en står slik utenfor, følelsemessig for noen er dette greit nok, siden noen er slik at dt har nok med seg selv, og det de er opptatt av. Men har en sterke felles interesser, eller en veldig lik personlighet til et menneske, så så kan det til en viss grad føle tilknytnig den til andre.

Hei!

Ja det var en grei forklaring, omtrent som jeg føler, men så er det vanskelig å finne ord å beskrive det ordentlig selv. Takk.

Jeg tenkte da min psykiater sa dette at så er asperger jammen godt for noe, min psykiater mener det er godt for mye. Altså har min psykiater en helt annen oppfatning enn psykiateren her inne.

Jeg føler på en avstand til nesten alle, den er smertefull, men min psykiater sier mine barn ikke kan føle dette når jeg utad viser dem oppmerksomhet, kysser dem, forteller dem alt det jeg føler for dem, hun sier det inni meg ikke er merkbart for andre. Likevel jobber jeg med slikt som fjernhet, både ved at mine barn vet hvorfor jeg ikke hører dem så lett, samt at jeg har mange aktiviteter jeg gjør med dem, lesing, tennis m.m, da får de håper jeg fellesskapsfølelsen. Det er ubehagelig å være en tilskuer selv der man skulle lett kunne være en del, ens egen lille familie, men jeg håper likevel, jeg vet ikke helt på hva, kanskje på okcytocin....

[FGT]

Hei!

Ja det var en grei forklaring, omtrent som jeg føler, men så er det vanskelig å finne ord å beskrive det ordentlig selv. Takk.

Jeg tenkte da min psykiater sa dette at så er asperger jammen godt for noe, min psykiater mener det er godt for mye. Altså har min psykiater en helt annen oppfatning enn psykiateren her inne.

Jeg føler på en avstand til nesten alle, den er smertefull, men min psykiater sier mine barn ikke kan føle dette når jeg utad viser dem oppmerksomhet, kysser dem, forteller dem alt det jeg føler for dem, hun sier det inni meg ikke er merkbart for andre. Likevel jobber jeg med slikt som fjernhet, både ved at mine barn vet hvorfor jeg ikke hører dem så lett, samt at jeg har mange aktiviteter jeg gjør med dem, lesing, tennis m.m, da får de håper jeg fellesskapsfølelsen. Det er ubehagelig å være en tilskuer selv der man skulle lett kunne være en del, ens egen lille familie, men jeg håper likevel, jeg vet ikke helt på hva, kanskje på okcytocin....

Hvis en er deprimert, så lider en under den avstand en kan føle i nære relasjoner, men en trenger ikke å være depressiv med Asperger syndrom , visst ikke en lever under urimlige krav og forventninger. En kan jo være med på å sette slike grav til seg selv også. Hva betyr okcytocin....?