Er jeg et offer, dum og naiv, eller bare uheldig

[Gjest suzukia]

Har vært utsatt for overgrep av så mange personer at jeg ikke tørr å ramse dem opp en gang. Da hadde sikkert flere tenkt at jeg flydde rundt i miniskjørt, dritafull på byen og eglet meg innpå skumle mannfolk, men slik har jeg aldri vært.

Men jeg spør: hvorfor skjer dette meg, gang på gang? uansett hvor forsiktig jeg er?

Har det med utseende å gjøre? Står det "lett offer" i pannen min?

Jeg blir gal av å ikke vite det. Er det flertallet av kvinner som går gjennom livet uten å bli utsatt for overgrep? Eller er det flertallet som opplevder dette?

Jeg spør kanskje banalt, men jeg vet ikke... Har også vært i to avhegighetsforhold til menn i hjelpeapparatet, og det var ikke jeg som tok første initativet. Første personen kastet jeg vekk ti år med følesmessig kaos på, før jeg anmeldte han. Saken ble selvsagt henlagt selv om bevisene var soleklare. Trolig for dette var en "høyst respektert borger" med familie som hele bygda ser opp til... Hysj hysj... Jeg fikk en klekkelig voldsoffererstatning, men vedkommende er fortsatt ansatt der han jobbet.

Andre personen møtte jeg da jeg var innlagt.En familiemann som hadde jobbet der i 15 år. Jeg ble forelsket i han. Etter et halvt år sa han sa til meg at han aldri hadde trodd han kom til å innlede et forhold til en pasient og sa opp stillingen sin...

Noen råd, ideer for hvordan jeg skal unngå flere overgrep og det å havne i slike avhengighetsforhold videre?

[Sør]

Hei,

Først og fremst, uansett hva du gjorde eller ikke gjorde, det er IKKE ditt ansvar at du blir utsatt for ulovligheter/overgrep/osv. F. eks. de som jobber i helsevesenet er forpliktet til ikke å gjøre slik, uansett hva du gjør.

Det samme for voldtekter, og lignende.

Hvis dette skjer deg oftere enn andre (og det skjer jo mange), så kan det jo være du "gjør noe" (klemmer lenge, tar på, osv.) som de misoppfatter. Det er selvsagt fremdeles ikke ditt ansvar på noen måte at de begår ulovligheter, men det kan være du bør spørre behandleren din hva du kan gjøre forskjellig.

Du er verken dum eller naiv. Det er de (ikke deg) som gjør noe ulovlig.

Alt godt,

[eksvimle]

Har dessverre ikke noen råd til deg... Men kjenner meg mye igjen i innholdet i din historie. Har opplevd mye lignende selv...

Jeg er heller ikke ei drita full i miniskjørt type person. Snare tvert imot... Men har jo i tillegg til min far, og eks-samboer opplevd flere opptil overgrep. Blandt annet fra en som jobbet på psykehuset da jeg var tvangsinnlagt der for 10 år siden. (og samme som deg -det har aldri vært jeg som har tatt initiativ til noe...)

Jeg skulle nå likt å visst svaret på sprøsmålet ditt jeg og!!! Jeg har en følelse av at jeg kanskje er lett å utnytte... ??? Så kanskje det er noe med det "lett offer" stempelet i panna. Og at noen ganger folk blander sympati/empati med forelskelse? (og forveksler følelsene de kan ha for meg (oss)? Eller som jeg har nevnt på en gang før her; Kanskje vi ubevisst oppsøker lignende situasjoner gang på gang... For det allikvel er noe kjent og virker tryggt? Neimen om jeg vet... !!!!

Beklager at jeg ikke har svar på sprøsmålet ditt, men du er nå ihvertfall ikke alene.

[Gjest suzukia]

Hei,

Først og fremst, uansett hva du gjorde eller ikke gjorde, det er IKKE ditt ansvar at du blir utsatt for ulovligheter/overgrep/osv. F. eks. de som jobber i helsevesenet er forpliktet til ikke å gjøre slik, uansett hva du gjør.

Det samme for voldtekter, og lignende.

Hvis dette skjer deg oftere enn andre (og det skjer jo mange), så kan det jo være du "gjør noe" (klemmer lenge, tar på, osv.) som de misoppfatter. Det er selvsagt fremdeles ikke ditt ansvar på noen måte at de begår ulovligheter, men det kan være du bør spørre behandleren din hva du kan gjøre forskjellig.

Du er verken dum eller naiv. Det er de (ikke deg) som gjør noe ulovlig.

Alt godt,

Jeg er ikke pågående med fysisk tilnærmelser, men jeg liker stort sett å få en klem i ny og ne og kan klemme på venninner.

Jeg sier til alle andre som opplever det samme, at det er ikke deres feil. Men når det gjelder meg selv greier jeg aldri å bli kvitt skyld- og skamfølelsen. Finnes det noe håp egentlig for å få et normalt liv? Har diagnosen PTSD, og går euforsik sett alltid rundt på tå hev.

[Sør]

Jeg er ikke pågående med fysisk tilnærmelser, men jeg liker stort sett å få en klem i ny og ne og kan klemme på venninner.

Jeg sier til alle andre som opplever det samme, at det er ikke deres feil. Men når det gjelder meg selv greier jeg aldri å bli kvitt skyld- og skamfølelsen. Finnes det noe håp egentlig for å få et normalt liv? Har diagnosen PTSD, og går euforsik sett alltid rundt på tå hev.

Hei,

Det med skam- og skyldfølelser er jo "standard", selv om den rasjonelle siden din nok også ser at dette egentlig ikke er din feil, selv om de som forgriper seg er veldig "flinke" til å legge skylden på den utsatte.

Du kan gjøre ditt ved å være veldig bevisst om at dette ikke er din feil, og at den skam/skyld-følelsen er en del av den som skjer når man blir utsatt, men den er ikke reel. Det er jo ikke du som har gjort noe gale.

For mange kan det jo hjelpe å si "jeg skal tenke om meg selv, slik jeg ville tenkt om noen andre i samme situasjon". Du ville ikke tenkt at en annen som har vært utsatt er "skitten", og da er ikke du det heller.

Alt godt,