Selmord? Mange av dere som gjør sånn?

[Gjest sliten av dette]

Er det normalt å tenke på dette, true med dette, forsøke på dette og for noe klare dette?

Jeg kan regne på en hånd de som ikke har truet meg med å gjøre sånne ting i løpet av livet.

To venninner, mor, svigermor, min mann, svoger, naboer.

Alle disse truet med å ta livet av seg til meg. Mor fra jeg var veldig liten. Hun truet med at hvis jeg ikke gjorde sånn eller sånn så skulle hun hoppe ut av vinduet og lignende ting.

Mine venninner truet med dette i ungdomsårene da de var fulle. Vet ikke hvor mange ganger jeg trøstet og passet på så de ikke skulle hoppe i sjøen osv.

To har prøvd å skyte seg. Den ene dro jeg pistolen ut av munnen til. Den andre kom inn i mitt hus og skulle skyte seg.

Har dere prøvd dette også? Og "bruker" dere andre folk og truer med dette? Jeg synes dette er veldig stygt gjort jeg. Jeg har båret ansvaret for livet til mennesker i rundt meg hele livet. Det har liksom stått på meg om de skal leve eller dø. Hittil har jeg reddet alle, oppsøkt lege og beskyttet folk. Men det er veldig slitsomt, puh...

[Gjest solfryd]

Det er nok vanligere enn man tror, men "normalt" er det vel ikke.

Har selv forsøkt, og har i perioder tenkt mye på det. Men takket være god hjelp i form av medisiner og samtaler, er det sjeldnere og sjeldnere slike tanke kommer. :-)

[Gjest blåhvit]

''Er det normalt å tenke på dette, true med dette, forsøke på dette og for noe klare dette?''

Nei på de første spørsmålene og ja til det siste. Mellom 500 og 600 lykkes i å begå selvmord hvert år.

''Jeg kan regne på en hånd de som ikke har truet meg med å gjøre sånne ting i løpet av livet.

To venninner, mor, svigermor, min mann, svoger, naboer.

Alle disse truet med å ta livet av seg til meg. Mor fra jeg var veldig liten. Hun truet med at hvis jeg ikke gjorde sånn eller sånn så skulle hun hoppe ut av vinduet og lignende ting.''

Dette anser jeg som teatralske fakter fra ulikevektige personer som overdramatiserer bagateller.

''Mine venninner truet med dette i ungdomsårene da de var fulle. Vet ikke hvor mange ganger jeg trøstet og passet på så de ikke skulle hoppe i sjøen osv.

To har prøvd å skyte seg. Den ene dro jeg pistolen ut av munnen til. Den andre kom inn i mitt hus og skulle skyte seg.''

Igjen minner dette meg om overdramatisering og litt for mye spill for galleriet.

''Har dere prøvd dette også? Og "bruker" dere andre folk og truer med dette? Jeg synes dette er veldig stygt gjort jeg. Jeg har båret ansvaret for livet til mennesker i rundt meg hele livet. Det har liksom stått på meg om de skal leve eller dø. Hittil har jeg reddet alle, oppsøkt lege og beskyttet folk. Men det er veldig slitsomt, puh...''

Nei, jeg har ikke prøvd dette. Det jeg først vil si at det er ikke ditt ansvar om andre velger å ta livet av seg. Det er stygt gjort å bruke slike alvorlige trusler for å få viljen sin.

Slike teatralske forestillinger, som du beskriver her, er utilbørlige handlinger som blir brukt for å manipulere omgivelsene.

Jeg har erfaring fra min sønn. Han tok livet sitt for 9 måneder siden. Jeg vet at han slet med suicidale tanker i mange år og han har gjort noen halvhjertede selvmordsforsøk, men han har snakket om dette på en rolig måte og aldri brukt det som en trussel for å oppnå noe, og han har aldri gjort slike teatralske ting som du nevner.

Da han lykkes i å ta sitt liv, var vi ikke forberedt på dette på akkurat dette tidspunktet, han gjorde det på en slik måte at vi ikke hadde noen sjanser å redde ham, det var en bevisst handling fra hans side. Han valgte selv.

Vi som står tilbake må bare leve med sorgen og savnet og tristheten ved å vite at han hadde så liten glede av livet at han valgte det bort.

[Gjest sliten av dette]

''Er det normalt å tenke på dette, true med dette, forsøke på dette og for noe klare dette?''

Nei på de første spørsmålene og ja til det siste. Mellom 500 og 600 lykkes i å begå selvmord hvert år.

''Jeg kan regne på en hånd de som ikke har truet meg med å gjøre sånne ting i løpet av livet.

To venninner, mor, svigermor, min mann, svoger, naboer.

Alle disse truet med å ta livet av seg til meg. Mor fra jeg var veldig liten. Hun truet med at hvis jeg ikke gjorde sånn eller sånn så skulle hun hoppe ut av vinduet og lignende ting.''

Dette anser jeg som teatralske fakter fra ulikevektige personer som overdramatiserer bagateller.

''Mine venninner truet med dette i ungdomsårene da de var fulle. Vet ikke hvor mange ganger jeg trøstet og passet på så de ikke skulle hoppe i sjøen osv.

To har prøvd å skyte seg. Den ene dro jeg pistolen ut av munnen til. Den andre kom inn i mitt hus og skulle skyte seg.''

Igjen minner dette meg om overdramatisering og litt for mye spill for galleriet.

''Har dere prøvd dette også? Og "bruker" dere andre folk og truer med dette? Jeg synes dette er veldig stygt gjort jeg. Jeg har båret ansvaret for livet til mennesker i rundt meg hele livet. Det har liksom stått på meg om de skal leve eller dø. Hittil har jeg reddet alle, oppsøkt lege og beskyttet folk. Men det er veldig slitsomt, puh...''

Nei, jeg har ikke prøvd dette. Det jeg først vil si at det er ikke ditt ansvar om andre velger å ta livet av seg. Det er stygt gjort å bruke slike alvorlige trusler for å få viljen sin.

Slike teatralske forestillinger, som du beskriver her, er utilbørlige handlinger som blir brukt for å manipulere omgivelsene.

Jeg har erfaring fra min sønn. Han tok livet sitt for 9 måneder siden. Jeg vet at han slet med suicidale tanker i mange år og han har gjort noen halvhjertede selvmordsforsøk, men han har snakket om dette på en rolig måte og aldri brukt det som en trussel for å oppnå noe, og han har aldri gjort slike teatralske ting som du nevner.

Da han lykkes i å ta sitt liv, var vi ikke forberedt på dette på akkurat dette tidspunktet, han gjorde det på en slik måte at vi ikke hadde noen sjanser å redde ham, det var en bevisst handling fra hans side. Han valgte selv.

Vi som står tilbake må bare leve med sorgen og savnet og tristheten ved å vite at han hadde så liten glede av livet at han valgte det bort.

Leit å høre om din sønn, sikkert veldig vanskelig å leve med. Håper du får hjelp til å komme igjennom dette.

[Gjest sliten av dette]

Det er nok vanligere enn man tror, men "normalt" er det vel ikke.

Har selv forsøkt, og har i perioder tenkt mye på det. Men takket være god hjelp i form av medisiner og samtaler, er det sjeldnere og sjeldnere slike tanke kommer. :-)

En ting er jo å ha selmordtanker og planer være deprimert osv, noe annet er å true med det for å få sin vilje igjennom.

"Gjør du sånn så tar jeg livet av meg". Det har jeg blitt truet med mange ganger og føler at jeg må gjøre som vedkommende sier. Hvis ikke er det jo min skyld om han faktisk tar livet av seg?

[Gjest blåhvit]

Leit å høre om din sønn, sikkert veldig vanskelig å leve med. Håper du får hjelp til å komme igjennom dette.

Takk for omtanken, det var faktisk deg, jeg forsøkte å berolige.

Nei, jeg har ikke fått noen form for hjelp til å bearbeide sorgen.

[Gjest blåhvit]

En ting er jo å ha selmordtanker og planer være deprimert osv, noe annet er å true med det for å få sin vilje igjennom.

"Gjør du sånn så tar jeg livet av meg". Det har jeg blitt truet med mange ganger og føler at jeg må gjøre som vedkommende sier. Hvis ikke er det jo min skyld om han faktisk tar livet av seg?

''"Gjør du sånn så tar jeg livet av meg". Det har jeg blitt truet med mange ganger og føler at jeg må gjøre som vedkommende sier. Hvis ikke er det jo min skyld om han faktisk tar livet av seg?''

Nei, det er ikke din skyld om han tar livet av seg. Det er hans eget valg, hvis han gjør det.

Han bruker dette for å manipulere deg.

[Gjest enhver har ansvar for sitt eget liv]

Min eks truet hele tiden med selvmord....

Livredd for å være skyld i hans død holdt jeg ut i et dårlig forhold

i altfor mange år. Snakk om å kaste bort livet sitt.

Heldigvis kom jeg meg bort fra han til slutt...

og han lever fremdeles og er nå lykkelig gift med en ny dame.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er sterkt beklagelig at så mange av dine nærmeste har alvorlige personlighetsforstyrrelser. Dette er ikke vanlig adferd.