Er fritid ens egen også for barn?

[Gjest for og imot]

Vil du si det er grunn til bekymring om barn ikke vil ha noen fritidsaktivitet?

Han mener han har nok med skolen,og fritiden vil han bruke på det han selv velger. Skal på ungdomsskolen nå,dvs mer tid på lekser om ettermiddagene. Er det et krav i dag at barna skal være aktiv på fritiden med sport og diverse?

Er det galt av foreldrene å tvinge dem til å bli med på noe?

Selv var jeg med i turn,speideren og røde kors som barn,for meg var det lystbetont. Ser mange familier som er travelt opptatt fra a til å hele uka,pr i dag er det for meg stress,og hadde ikke klart å henge med. Men hva er best for barna?

[jubalong70]

Om barnet er aktiv i fritiden, så hadde jeg nok ikke pushet så veldig. Om barnet er inaktiv i fritiden, kun sitter ved data, TV osv, så hadde jeg definitivt oppfordret til at han skulle hatt 1 fysisk aktivitet å drive med.

[laban]

Såpass store barn som ungdomsskoleelever, tror jeg ikke det nytter å tvinge / presse til å være med på noe de absolutt ikke har lyst til.

Noe av poenget med fritidsaktiviteter for de som er yngre, er jo det sosiale. Hvis veldig mange av kompisene går på fotball eller karate eller hva det nå er, kan det være enklere å bli "en av gjengen" hvis man går der selv. Men jeg synes ikke dette er noe poeng for en tenåring dersom han fungerer bra sosialt og har venner.

Mange slutter på aktiviteter de har gått på tidligere, når de kommer i den alderen, fordi de ønsker å bruke fritiden helt uorganisert og fordi det stilles strengere krav i f.eks. idretten når de blir såpass store. Det er jo synd hvis de går fra å ha vært aktive og sosiale til å bare sitte foran skjermen, men det trenger ikke bli sånn. Man kan oppmuntre dem til å prøve et år til hvis de plutselig vil slutte tvert med noe de har hatt stor glede av tidligere, og forsikre seg om at de har tenkt ordentlig gjennom hva det innebærer å slutte, men jeg tror ikke det nytter å tvinge dem. Da får de heller prøve igjen senere hvis de savner det.

Jeg tror det viktigste i den alderen er at de har venner de fungerer og trives bra sammen med og som ikke driver med tvilsomme aktiviteter. Hva som er best for dem, tror jeg ikke det er noe fasitsvar på - det er uheldig hvis de blir veldig passive og / eller sosialt isolert, men jeg tror ikke nødvendigvis organiserte aktiviteter er løsningen.

[Gjest lei mas og kjas]

De bør få velge selv. Jeg føler et press i dag spesielt fra skolen at barna må være med på minst en fritidsaktivitet. Jeg tror vi kunne fått en mye fredeligere hverdag uten desse aktivitetene. Ettermiddagene er jo bare mas og kjas til man går til sengs jo og hvem har egentlig godt av det?

[mariaflyfly]

Såpass store barn som ungdomsskoleelever, tror jeg ikke det nytter å tvinge / presse til å være med på noe de absolutt ikke har lyst til.

Noe av poenget med fritidsaktiviteter for de som er yngre, er jo det sosiale. Hvis veldig mange av kompisene går på fotball eller karate eller hva det nå er, kan det være enklere å bli "en av gjengen" hvis man går der selv. Men jeg synes ikke dette er noe poeng for en tenåring dersom han fungerer bra sosialt og har venner.

Mange slutter på aktiviteter de har gått på tidligere, når de kommer i den alderen, fordi de ønsker å bruke fritiden helt uorganisert og fordi det stilles strengere krav i f.eks. idretten når de blir såpass store. Det er jo synd hvis de går fra å ha vært aktive og sosiale til å bare sitte foran skjermen, men det trenger ikke bli sånn. Man kan oppmuntre dem til å prøve et år til hvis de plutselig vil slutte tvert med noe de har hatt stor glede av tidligere, og forsikre seg om at de har tenkt ordentlig gjennom hva det innebærer å slutte, men jeg tror ikke det nytter å tvinge dem. Da får de heller prøve igjen senere hvis de savner det.

Jeg tror det viktigste i den alderen er at de har venner de fungerer og trives bra sammen med og som ikke driver med tvilsomme aktiviteter. Hva som er best for dem, tror jeg ikke det er noe fasitsvar på - det er uheldig hvis de blir veldig passive og / eller sosialt isolert, men jeg tror ikke nødvendigvis organiserte aktiviteter er løsningen.

Tiltredes.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Uten at jeg akkurat nå kan vise til vitenskapelig dokumentasjon, er det min klare oppfatning etter snart 30 år som psykiater, at det går langt bedre i livet med personer som over tid har deltatt i organiserte fritidsaktiviteter.

På den annen side tror jeg ikke det er så viktig å begynne tidlig. Det viktige er at en fortsetter over den kritiske perioden på 13-17 år. Faktisk kan det være at mange dropper ut og blir lei fordi en begynte for tidlig og med for mange aktiviteter.

[Gjest GA]

Jeg synes at man skal presse litt for at ungene skal fortsette med noe de har begynt på iallefall. Ikke slutte med noe midt i året, og ikke bråslutte med 4 aktiviteter på en gang som man har likt tidligere. vil de slutte med en aktivitet er det greit å finne ut grunnen.

Jeg tror også at det er sunt med i hvertfall en organisert hobby i oppveksten der man kan treffe andre på samme alder som ikke hører til samme skole og der man har andre forutsetninger for å gjøre det bra (eller mindre bra!) enn på skolen.

[Gjest kommer helt an på]

Han er jo ikke så veldig stor selv om han skal begynne på ungdomsskolen, så jeg synes at foreldrene har rett til å påvirke livsstilsvalg. Men han kan ikke tvinges, men motiveres og oppmuntres.

Det er flere aspekter som påvirker om det er et problem at han ikke har aktiviteter utenom skolen. En opplagt side er dette med fysisk aktivitet. Hvis veien til og fra skolen utgjør en daglig aktivitet, og han er ute med venner og sykler / spiller fotball /kjører ski osv, så er jo situasjonen en annen enn om han sitter inne og leser/ spiller / ser tv hele ettermiddagen og i helgene. Har han en stillesittende hverdag, ville jeg prøvd å motivere til en fast fysisk aktivitet.

Det bør være lov å for eksempel sette som vilkår for ny pc / utvidet pc-tid, oppgradering av pc, nye spill eller lignende, at han deltar på fast fysisk aktivitet.

Det er også viktig å ha et godt sosialt nettverk, og gjerne noe som kan være et alternativ til kun skolenettverket. Både for å få input fra ulike grupper mennesker, og for å ha alternativer / backup hvis noe blir vanskelig for eksempel i klassemiljøet. Har han vært med på ulike aktiviteter gjennom barneskolen, slik at han har venner fra fotballen / speideren / korpset som han fortsatt kan være sammen med selv om han ikke deltar organisert lenger så stiller det seg annerledes enn om han aldri har vært del av et slikt fellesskap.

Har han venner i nabolaget som ofte stikker innom eller er det kun hvis han avtaler noe med klassekameratene han gjør noe sosialt?

Mange velger å gjøre flere ting i helgene i stedet for å fylle opp ettermiddagene.

Og det er stor forskjell mellom å ha tusen aktiviteter for alle familiemedlemmene hver eneste dag hele uken, og det å ikke gjøre noe annet enn jobb og skole,

[frosken]

Han er jo ikke så veldig stor selv om han skal begynne på ungdomsskolen, så jeg synes at foreldrene har rett til å påvirke livsstilsvalg. Men han kan ikke tvinges, men motiveres og oppmuntres.

Det er flere aspekter som påvirker om det er et problem at han ikke har aktiviteter utenom skolen. En opplagt side er dette med fysisk aktivitet. Hvis veien til og fra skolen utgjør en daglig aktivitet, og han er ute med venner og sykler / spiller fotball /kjører ski osv, så er jo situasjonen en annen enn om han sitter inne og leser/ spiller / ser tv hele ettermiddagen og i helgene. Har han en stillesittende hverdag, ville jeg prøvd å motivere til en fast fysisk aktivitet.

Det bør være lov å for eksempel sette som vilkår for ny pc / utvidet pc-tid, oppgradering av pc, nye spill eller lignende, at han deltar på fast fysisk aktivitet.

Det er også viktig å ha et godt sosialt nettverk, og gjerne noe som kan være et alternativ til kun skolenettverket. Både for å få input fra ulike grupper mennesker, og for å ha alternativer / backup hvis noe blir vanskelig for eksempel i klassemiljøet. Har han vært med på ulike aktiviteter gjennom barneskolen, slik at han har venner fra fotballen / speideren / korpset som han fortsatt kan være sammen med selv om han ikke deltar organisert lenger så stiller det seg annerledes enn om han aldri har vært del av et slikt fellesskap.

Har han venner i nabolaget som ofte stikker innom eller er det kun hvis han avtaler noe med klassekameratene han gjør noe sosialt?

Mange velger å gjøre flere ting i helgene i stedet for å fylle opp ettermiddagene.

Og det er stor forskjell mellom å ha tusen aktiviteter for alle familiemedlemmene hver eneste dag hele uken, og det å ikke gjøre noe annet enn jobb og skole,

Enig i dine synspunkter på dette:-)

[tunglettlett]

Det er et både og, her. Jeg tenker det er viktig å ha et liv utenom skole og jobb. For min del er fritida mi relativt aktiv, men det er helt uorganisert - jeg tar det meste på impulsen, og det fungerer bra for meg. Har i voksen alder prøvd med mer organisert fritid, men selv når det stod igjen bare to faste timer i uka, ble jeg stressa ved tanken på at jeg var "bundet" på denne tiden hver uke, så jeg droppa det rett og slett.

Selvfølgelig skal man oppmuntre de unge slik at de kan ha et sosialt og aktivt liv, men tvang fører sjelden fram. Vi må heller ikke glemme at det er ikke gull alt som glimrer. Jeg var i organisert såkalt sunn aktivitet seks ganger i uka da jeg var ungdom og ung voksen. Jeg hadde det som plommen i egget, men når jeg tenker på det nå i mer moden alder, var det der jeg lærte å drikke på norsk maner. Jeg var en av de (den gang få) drita fulle 13-åringene som rava rundt i byen. Drikkepress og sexpress finner man over alt.