Selvskading eller overspising?

[Gjest overvektig/bmi 40+]

Hva er verst? Eller hvordan finner jeg bedre måter å takle livet? Livet mitt er crap for tiden, har mest lyst til å gjøre slutt på det. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har slitt hele sommeren, egentlig, men klarte de første ukene å gå ned en halv kilo i uka, og så å holde vekta stabil. Helt til nå. Nå viste vekta to kilo mer. Og jeg skjønner jo hvorfor, jeg spiser og spiser. Prøver å holde meg til "sunne" alternativer, har holdt meg helt unna godteri, men det er allikevel mye det går an å overspise.

Men, for noen uker siden prøvde jeg meg på selvskading, og det hjalp. Like mye som overspising, i hvert fall. Det vil si, det hjalp der og da, men etterpå gjorde det nok ting verre. Og sårene/skorpene varte mye lenger enn kvalmen etter overspising. Løsningen blir jo å finne et annet sted å kutte meg opp. Jeg vet det ikke er lurt, men jeg kommer ikke på noen lure alternativer.

Jeg har kanskje kommet inn i en ond sirkel. Vanskeligheter har jeg alltid taklet med spising. Nå har jeg liksom sluttet med det, men har ikke funnet noen alternativer. Og blir fanget i skal/skal ikke. Og overspising har mye større konsekvenser nå. Det betyr at jeg gir opp min nye, sunne livsstil. En livsstil jeg trives godt med. Det føles som dette er min siste sjanse til å få en sunnere vekt og et sunt forhold til mat. Og gjør jeg en feil nå, så er det bare å gi opp.

[Gjest overvektig/bmi 40+]

Hva gjør du på dagtid? Vet ikke noe om deg, men kanskje det hjelper å ha noe å gå til, slik at du slipper å overspise og å drive med mer direkte selvskading.

Har noe å gå til på dagtid, går på et psykiatrisk dagsenter hvor det faktisk er en del aktivitet, ikke bare et sted hvor man sitter og drikker kaffe. Tiden sammen med andre går på et vis. Det er verre når jeg er alene. Men for å unngå det må jeg gifte meg og få en ti-tolv unger.

[frosken]

Det er mulig å velge å avstå fra både selvskading _og_ overspising. Det er _du_ selv som velger både å spise og å skade deg selv. Det er mulig å velge å la det være.

[Gjest overvektig/bmi 40+]

Det er mulig å velge å avstå fra både selvskading _og_ overspising. Det er _du_ selv som velger både å spise og å skade deg selv. Det er mulig å velge å la det være.

Selvfølgelig er det et "valg". Det er mange valg her i livet. Men det er faen meg ikke lett å velge riktig og fornuftig hele tiden.

[Gjest overvektig/bmi 40+]

Skjønner. Kanskje du kan lage noen avtaler med de på psykiatrien, om at du må avstå fra slik aktivitet, så må du avlegge rapport hver dag... elns

Ærlig: jeg vet ikke om jeg vil inngå noen sånn avtale. Jeg vil ikke miste kontrollen over det også.

[Gjest overspising]

Det er vanskelig det der..Selv er jeg en som overspiser.

Jeg klarer ikke gjøre noe med det. dvs det er sikkert et valg, men jeg klarer ikke rette meg inn på det rette sporet.

Når jeg drev med selvskading malte jeg endel. Ikke noe spesielt, men det ble mange dystre farger. Den stunda - den tida aleine - jeg satte den av for kun å gjøre det. Sånn ala "bare jeg holder ut til da"greie. Det fungerte mange ganger i alle fall..

Jeg håper du lykkes i å mestre dette - det er ikke enkelt.

[Gjest bipp..]

Du må aldri tenke at det er nå eller aldri!! Å legge om livsstilen er en mangeårig kamp mot gamle uvaner og tilbakefall vil alltid komme i perioder. Da må du prøve å finne best mulig mestringsstratergier til du kommer i gang igjen. Sett opp skriftlige punkter for hva du helt konkret skal gjøre for å mestre ønsket om overspising eller selvskading.

Virker som du har kontroll på dagtid med aktiviteter så da er det ettermiddager og kvelder som må angripes. Har du venner du kan gjøre avtaler med? F. eks om å gå en tur i skogen etter middag, gå på et treningssenter. Rask gange er et godt virkemiddel mot tunge, vanskelige tanker. Du går det av deg. Gå så fort du kan og så lenge du orker. Så tar du med en liten matpakke og litt drikke i sekken. Her jeg bor er det fremdeles deilig å bade i skogsvannene så vi er ute hver dag og tar en svømmetur. Eller finn på noe annet du liker. Men svetting og høy puls gjør godt. Du føler deg bedre etter en slik tur.

[Gjest Nerda]

Begge deler er nok i starten noe som får en til å føle seg bedre, eller at man får et annet fokus fra det som er vondt og vanskelig. Jeg velger selv å kalle overspising eller selvskading som mestringsstrategier - som er helt skakkjørte. Det er veldig lett å komme inn i en vond sirkel med begge deler. Jeg har slitt mye med selvskading, og etter hvert er man så hekta at det ikke er noe enkelt valg å la det være/slutte med det. Jeg har fotsatt mine sprekker. Så vær så snill og ikke kutt deg opp, ringvirkninger av fysisk selvskading er så vonde og spenner om langt mer enn man tror. Det kan føles godt å kutte seg eller påføre annen fysisk smerte fordi det gir distraksjon, foirdi fysisk smerte er helt konkret og forståelig, og fordi kroppen frigjør sitt naturlige morfin - endorfiner. Det er faktisk vanedannende med selvskading pga dette, jeg har ikke link til noe kilde. Imidlertid vet jeg at dette er forsket på. Du vil ikke ut i den hengemyra når du alt strever med overspising!

Overspising kan og ha temmelig kjipe ringvirkninger - som sikkert er større enn jeg vet siden jeg ikke har slitt alvorlig med det. Om man ikke overspiser for å skade kroppen, så gjør man det for å døyve psykisk smerte. Få kroppen til å frigjøre hormoner som får hjernen til å oppfatte nytelse.

Har du noe behandler eller noen som følger deg med tanke på det du sliter med? Fastlegen din kan kanskje hjelpe deg, eller henvise deg til en psykolog som er god på kognitiv terapi. Det finnes jo steder hvor man har vektmestringsgrupper eller overvektsklinikker. Mange som får behandling sånne steder har også psykiske problemer. En jeg kjenner går på et sånt opplegg hvor det også er fokus på psykiske forhold. F.eks. deltar denne personen i en angstmestringsgruppe de har ved klinikken. Ellers er det tilrettelagt trening, kostveiledning og samtalegrupper, individuell oppfølging. Er det noe slikt tilbud der du bor?

Min mening er nå i alle fall at det kan være svært verdifullt å ha noen på sidelinja når man sitter i klemma med overspising eller selvskading. Enten det er en god venn, lege, psykolog...

Men vær veldig obs på det selvskading. Ikke bli hekta på det, det vil du ikke.

[Gjest Istapp]

Hvis du ikke vil ha hjelp må du nok klare det på egen hånd.

''hjelp''

Har noen ganger intrykk av at det betyr å overgi kontrollen til andre....

[frosken]

Selvfølgelig er det et "valg". Det er mange valg her i livet. Men det er faen meg ikke lett å velge riktig og fornuftig hele tiden.

Nei, det er så avgjort ikke lett. Men etter min oppfatning blir det feil å stille spørsmålet "selvskading eller overspising?", da begge deler er svært lite hensiktsmessige mestringsstrategier. Ingenting er vunnet om du slutter å overspise og i stedet går over til selvskading. Ingenting.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes en skal snakke med en lege/behandler i slike tilfeller. En av de temaene en bør snakke om, er hvordan slike vanskelige perioder skal takles.

[Gjest TheVisitor]

Jeg synes helt klart at overspising er et bedre alternativ enn selvskading. Selvfølgelig er ingen av delene ønskelige. Og en bør helst finne et mer konstruktivt utløp for de vonde følelsene.

Please å ikke start med selvskading. Det fører til varige arr som i seg selv blir et stort psykologisk tilleggsproblem.

Det er vanskelig å komme med noen gode råd. Du er blitt mer reflektert i forhold til dette med overspising. Om du eks overspiser på gulrøtter eller sunne alternativer synes jeg ikke det er så ille.

Kan du i første omgang bestemme deg for å begrense overspisingen til en bestemt dag eller noe i uka. Ta tilbake kontrollen litt. Jeg er redd at dette med overspising er noe du vil måtte slite lenge med. Også å bryte den koblingen du har i forhold til mat og følelser. For mennesker som sliter veldig er det av og til ikke mulig å klare å være så "flink" hele tiden. Av og til må en senke målene sine litt.

Lykke til videre ihvertfall og håper du ikke gir opp men fortsetter å kjempe.