Er så lang nede

[eksvimle]

Har bare lyst til å gråte... men klarer ikke!

Vet ikke hva som skjer med meg nå!!!!

Hater dette!

Synes det nesten begynner å bli umenneskelig hva jeg skal måtte gå igjennom etterhvert....!!!!

[Sør]

JEg vet ikke hva som har skjedd med deg, men du skal få en klem.

*klem*

[Psykojenta]

En stor styrkeklem fra meg og.

Håper det blir bedre for deg snart!

selv om det er en lang vei du har å gå

[Gjest sjøstjerna]

Du har gått gjennom mye, etter hva jeg har skjønt på innleggene dine.

Samtidig må jeg si at jeg opplever deg som ei reflektert, sterk og modig person.

Finnes det noe på TV eller radio som du kan konsentere deg om en stund? Rett og slett for å hvile hodet fra tankene? Eller har du mulighet å gå ut en tur? Frisk luft gjør også godt.

[eksvimle]

Du har gått gjennom mye, etter hva jeg har skjønt på innleggene dine.

Samtidig må jeg si at jeg opplever deg som ei reflektert, sterk og modig person.

Finnes det noe på TV eller radio som du kan konsentere deg om en stund? Rett og slett for å hvile hodet fra tankene? Eller har du mulighet å gå ut en tur? Frisk luft gjør også godt.

Takk... bare gått så veldig mange skritt tilbake igjen nå synes jeg. (Syldes garantert at veslegutten har begynt i barnehage -så dagene mine er ikke fyllt opp med han lenger...alt det andre kommer så frem istedet.)

Nå ligger gutten min å sover, så jeg kan jo ikke akkurat gå ut på tur. Prøver å la være å tenke, men det er så vanskelig...! Ser på litt TV -og er her.. Men klarer liksom ikke å konsentrere meg.

[frosken]

Det er ikke noe rart at du opplever livet ditt som vanskeligere etter at gutten din begynte i barnehagen. Du har mye mindre å være opptatt av på dagtid, og da kommer naturligvis også problemene dine tydeligere frem. Prøv å bruk dette som motivasjon til å være aktiv i forhold til behandlingsapparatet. Ta i mot de tilbudene du får, og bruk dem som best du kan.

Både du og gutten din skal oppleve mye nytt i årene som kommer:-)

[eksvimle]

Det er ikke noe rart at du opplever livet ditt som vanskeligere etter at gutten din begynte i barnehagen. Du har mye mindre å være opptatt av på dagtid, og da kommer naturligvis også problemene dine tydeligere frem. Prøv å bruk dette som motivasjon til å være aktiv i forhold til behandlingsapparatet. Ta i mot de tilbudene du får, og bruk dem som best du kan.

Både du og gutten din skal oppleve mye nytt i årene som kommer:-)

Ja -det er nettopp det. Jeg har absolutt ingenting å være opptatt av på dagtid. Og ingen rundt meg jeg kan snakke med/til. (Jeg og min sønn har mange fine samtaler... Det eneste jeg har nå er masse vonde tanker og minner. Har det helt grusomt. Har virkelig synket langt ned nå.

Har ikke hørt mer fra dps -sendte en mail i går, og spurte om time, men har enda ikke fått noe svar... (og fastlege har også vært ute av bilde pga ferie de siste ukene...!)

Vet ikke om det finnes noen tilbud til meg. Og mest sannsynlig så kommer jeg jo ikke til å delta på noe. Ikke fordi jeg ikke vil, men jeg blir jo konstant stoppet pga angst uansett.

huff, nei nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre...

[Gjest zusika]

Du svarte meg i forrige uke da jeg stillte spørsmål om hvorfor jeg har opplevd så mange overgrep fra flere ulike hold... Svarte deg ikke, men det var på en måte godt å vite at det ikke bare er meg.... Forstå meg rett.

Tror de fleste som opplever overgrep føler seg annerledes.... Fastlegen min beskrev det med ord som traff meg en gang... du dør på en måte når du blir innvadert på denne måten. Men livet er ikke ødelagt av den grunn. Javisst er det bittert, urettferdig...

En er merket for livet. Men en kan ikke gjøre annet enn å kjempe for et best mulig liv, ta vare på de gode dagene, og stoppe opp og nyte tilværelsen og de små gleder, når de kommer.

Noen ganger er dagene et helvete, men da er det ikke annet å gjøre enn å holde ut. Så kommer det tider der vi føler oss helt alene i verden med våre sorger, men da er det heller ikke annet å gjøre eenn å holde ut, for bedree dager og tider kommer alltid :-)

Jeg er selv ganske frustrert i dag uten å vite hvorfor.... Tusen tanker i hodet. Men jeg tørr ikke sette i gang å grine, for da er jeg redd jeg ikke vil greie å slutte og at jeg vil eksplodere i en selvdestruktivt blod og pille-orgie.

Jeg synes jeg har vært flink i sommer. Jeg har tatt riktige valg, holdt ut drittdager og stått på. Jeg gjør mitt beste.... og er stolt over det :-) Men akkurat i kveld.... Det er som det er i ferd med å blåse opp til storm, og jeg bare sitter i båten å venter. Vil jeg takle denne stormen også? Jeg lever nok i morgen også. Vær stolt over hver dag du kommer deg gjennom og tar riktige valg! Gi aldri opp :-)

[frosken]

Ja -det er nettopp det. Jeg har absolutt ingenting å være opptatt av på dagtid. Og ingen rundt meg jeg kan snakke med/til. (Jeg og min sønn har mange fine samtaler... Det eneste jeg har nå er masse vonde tanker og minner. Har det helt grusomt. Har virkelig synket langt ned nå.

Har ikke hørt mer fra dps -sendte en mail i går, og spurte om time, men har enda ikke fått noe svar... (og fastlege har også vært ute av bilde pga ferie de siste ukene...!)

Vet ikke om det finnes noen tilbud til meg. Og mest sannsynlig så kommer jeg jo ikke til å delta på noe. Ikke fordi jeg ikke vil, men jeg blir jo konstant stoppet pga angst uansett.

huff, nei nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre...

Dere må legge en plan slik at du gradvis finner ut av hvordan angsten kan dominere livet ditt mindre.

Synes det er flott at du har klart å levere lillegutt i barnehagen denne uken. Har du klart å levere og hente alene, eller har du hatt noen med deg?

[eksvimle]

Dere må legge en plan slik at du gradvis finner ut av hvordan angsten kan dominere livet ditt mindre.

Synes det er flott at du har klart å levere lillegutt i barnehagen denne uken. Har du klart å levere og hente alene, eller har du hatt noen med deg?

Ja, jeg har faktisk klart det selv. Og det har gått greit. Litt stolt av meg der... Og kanskje litt derfor at jeg også har en følelse av å være utslitt nå? (i tillegg til helt tom, bortkommen, ensom, trist...m.m.!!!!). Jeg har vært litt heldig egentlig, for jeg har hatt bare en -og samme person å forholde meg til. Og siden det fortsatt er ferie for mange, så har det ikke vært noen andre å "levert" barna sine der da jeg har vært der. Så jeg har hatt litt flaks!

(Eneste problemet er at veslegutt blir så lei seg når han må si "hade" til meg. Han liker ikke at jeg må gå fra han. Men, han roer seg fort, og trives godt...)

[frosken]

Ja, jeg har faktisk klart det selv. Og det har gått greit. Litt stolt av meg der... Og kanskje litt derfor at jeg også har en følelse av å være utslitt nå? (i tillegg til helt tom, bortkommen, ensom, trist...m.m.!!!!). Jeg har vært litt heldig egentlig, for jeg har hatt bare en -og samme person å forholde meg til. Og siden det fortsatt er ferie for mange, så har det ikke vært noen andre å "levert" barna sine der da jeg har vært der. Så jeg har hatt litt flaks!

(Eneste problemet er at veslegutt blir så lei seg når han må si "hade" til meg. Han liker ikke at jeg må gå fra han. Men, han roer seg fort, og trives godt...)

Bra innsats!

Håper dere nå får en god og rolig helg, og at du er klar igjen for en ny uke på mandag. Etterhvert vil både fastlege og behandler på dps være tilbake igjen også, og da håper jeg at du etterhvert får noe å gå til på dagtid noen ganger i uken, du også.

[Gjest]

Takk... bare gått så veldig mange skritt tilbake igjen nå synes jeg. (Syldes garantert at veslegutten har begynt i barnehage -så dagene mine er ikke fyllt opp med han lenger...alt det andre kommer så frem istedet.)

Nå ligger gutten min å sover, så jeg kan jo ikke akkurat gå ut på tur. Prøver å la være å tenke, men det er så vanskelig...! Ser på litt TV -og er her.. Men klarer liksom ikke å konsentrere meg.

Noen metoder som kan brukes, er å tvinge tankene over på noe positivt, f.eks ved å se en god / oppløfetene kino, spille glad-musikk, generelt sett gjøre ting en har lyst til, eller som en tror vil være kjekt for en. Ellers, få nok søvn, viktig med endel dagslys etc på dagtid etc etc.

Kanskje det kan være viktig å prate med noen om de negative tingene (ha noen å dele ting med), men også veldig viktig å få praten over på andre positive ting etc.

Fellesskap etc er som oftest positivt.