Har lege og psykepleier samme psykkompetanse?

[Gjest psyk legevakt]

Jeg har hatt et tøft halvvår. Etter at legen min ville at jeg skulle kutte ut medisinene mine så ble jeg veldig dårlig. Det har resulatert i noen konsultasjoner på psykiatrisk legevakt.

Det jeg stusser litt over er at ingen av de jeg har møtt der har presentert seg og sagt sin yrkestittel. altså om de er leger eller psykepleiere. Ofte har navneskiltet bak frem også. Det er også en veldig liten skrift så det er vanskelig å se.

Forrige gang var jeg helt sikker på at jeg pratet med en lege, og så jeg ble veldig overrasket når jeg leste journalen etterpå og så at han var psykepleier.

Er det ett fett hvem man prater med på legevakta? Er det mer fordelaktig å snakke med en lege når det er plager som henger mye sammen med medikamenter som feks ved bipolar lidelse?

Jeg har bare lyst til å vite hvem jeg prater med. Det gjør meg også tryggere. Men det har kanskje ingenting å si? Har de helt lik kompetanse?

Og er det tilfeldig om en får en konsultasjon med en lege eller psykepleier der?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, de har langt fra samme kompetanse.

Egentlig burde en kun ha leger på psyk legevakt, og pasientene burde kun komme med så alvorlige saker at de behøvde lege.

Nå er virkeligheten den at folk kommer med all slags plager på legevakt; samproblemer, økonomiske problemer, problemer på jobben, sosiale problemer osv. Derfor er det ressursvennlig å også bruke andre yrkesgrupper enn leger.

[frosken]

Dersom dette er psykiatrilegevakten i Oslo, så pleier de som er på jobb å konferere med hverandre underveis. Regner med at sykepleieren evt. diskuterer medisinering med vakthavende psykiater. Enig i at det er kritikkverdig dersom de ikke bruker navnskilt eller tilsvarende som gjør det lett for deg å få oversikt over hvem du snakker med.

[Gjest psyk legevakt]

Nei, de har langt fra samme kompetanse.

Egentlig burde en kun ha leger på psyk legevakt, og pasientene burde kun komme med så alvorlige saker at de behøvde lege.

Nå er virkeligheten den at folk kommer med all slags plager på legevakt; samproblemer, økonomiske problemer, problemer på jobben, sosiale problemer osv. Derfor er det ressursvennlig å også bruke andre yrkesgrupper enn leger.

''Nå er virkeligheten den at folk kommer med all slags plager på legevakt; samproblemer, økonomiske problemer, problemer på jobben, sosiale problemer osv. Derfor er det ressursvennlig å også bruke andre yrkesgrupper enn leger.''

Det er jeg helt enig i, men hvorfor kan de ikke presenterere seg? Hvorfor kan man ikke få vite om personen er lege eller psykepleier? Har det ingen betydning?. Om personen ikke er kompetent til å svare på spørsmålene en stiller, vil personen da si at h*n ikke er lege men at h*n vil formidlle spørsmålet videre?

og kan man også få be om en lege ved psyk henvisning?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Nå er virkeligheten den at folk kommer med all slags plager på legevakt; samproblemer, økonomiske problemer, problemer på jobben, sosiale problemer osv. Derfor er det ressursvennlig å også bruke andre yrkesgrupper enn leger.''

Det er jeg helt enig i, men hvorfor kan de ikke presenterere seg? Hvorfor kan man ikke få vite om personen er lege eller psykepleier? Har det ingen betydning?. Om personen ikke er kompetent til å svare på spørsmålene en stiller, vil personen da si at h*n ikke er lege men at h*n vil formidlle spørsmålet videre?

og kan man også få be om en lege ved psyk henvisning?

Selvsagt skal en presentere seg - også med tittel.

[Gjest 2nd chance]

Selvsagt skal en presentere seg - også med tittel.

Kunne jeg også ønske var tilfellet på psyk. akutt. når man er innlagt. Man vet ikke om man prater med en ufaglært eller en psyk. sykepleier, selv om man kan gjøre seg tanker...

[Gjest psyk legevakt]

Dersom dette er psykiatrilegevakten i Oslo, så pleier de som er på jobb å konferere med hverandre underveis. Regner med at sykepleieren evt. diskuterer medisinering med vakthavende psykiater. Enig i at det er kritikkverdig dersom de ikke bruker navnskilt eller tilsvarende som gjør det lett for deg å få oversikt over hvem du snakker med.

Som sagt, det viktigste for meg er bare å vite hvem de er. Det var en krise for noen år siden hvor jeg kom inn der og fikk prate med noen. Der og da hadde det ingen betydning for meg om personen var lege eller ikke, men jeg synes likevel at det er på plass å presentere seg. Lurer på om de ikke gjør det av frykt for at pasientene vil be om en lege istedenfor?

Om en person sier at han er psykepleier og skal konferere med legen så gjør det meg mere trygg enn at jeg tror at vedkommende er lege og blir usikker på hva h*n har fått med meg og hva vedkommende tenker det er viktig å formidle til vakthavende lege. Det er jo mange pasienter med dobbeltdiagnoser og mer omfattende somatisk problematikk i tilegg til det psykiske.

[Gjest psyk legevakt]

Nei, de har langt fra samme kompetanse.

Egentlig burde en kun ha leger på psyk legevakt, og pasientene burde kun komme med så alvorlige saker at de behøvde lege.

Nå er virkeligheten den at folk kommer med all slags plager på legevakt; samproblemer, økonomiske problemer, problemer på jobben, sosiale problemer osv. Derfor er det ressursvennlig å også bruke andre yrkesgrupper enn leger.

''Egentlig burde en kun ha leger på psyk legevakt, og pasientene burde kun komme med så alvorlige saker at de behøvde lege.

''

Hva er alvorlig nok til å trenge lege ? Det er vel strengt talt veldig forskjellig fra person til person. Et menneske kan være i en krise uten at man helt forstår hvorfor personen er det. Vi er jo forskjellig sammensatt, og vi preges jo av erfaringene vi gjør.

For et år siden opplevde jeg noe som var veldig traumatisk for meg. Jeg var helt i sjokktilstand og klarte ikke å spise og drikke på flere dager. Den fjerde dagen oppsøkte jeg psyk legevakt. Det var pga jeg forsto at jeg ikke måtte vikle meg inn mere flere tankebaner som ikke var bra for meg, og jeg måtte bli såpass beroliget at jeg klarte å få i meg mat. Det var det viktigste.

Sett utenifra så kan det jo være vanskelig å vite akkurat hva det var som ga meg denne sjokkopplevelsen. Men det var forferdelig traumatisk for meg. Jeg håper virkelig at det var grunn nok for oppsøke legevakta.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Egentlig burde en kun ha leger på psyk legevakt, og pasientene burde kun komme med så alvorlige saker at de behøvde lege.

''

Hva er alvorlig nok til å trenge lege ? Det er vel strengt talt veldig forskjellig fra person til person. Et menneske kan være i en krise uten at man helt forstår hvorfor personen er det. Vi er jo forskjellig sammensatt, og vi preges jo av erfaringene vi gjør.

For et år siden opplevde jeg noe som var veldig traumatisk for meg. Jeg var helt i sjokktilstand og klarte ikke å spise og drikke på flere dager. Den fjerde dagen oppsøkte jeg psyk legevakt. Det var pga jeg forsto at jeg ikke måtte vikle meg inn mere flere tankebaner som ikke var bra for meg, og jeg måtte bli såpass beroliget at jeg klarte å få i meg mat. Det var det viktigste.

Sett utenifra så kan det jo være vanskelig å vite akkurat hva det var som ga meg denne sjokkopplevelsen. Men det var forferdelig traumatisk for meg. Jeg håper virkelig at det var grunn nok for oppsøke legevakta.

''Den fjerde dagen oppsøkte jeg psyk legevakt.''

Egentlig er dette en sak for fastlegen. (hvis ikke dette var i en høytid)

[Gjest psyk legevakt]

''Den fjerde dagen oppsøkte jeg psyk legevakt.''

Egentlig er dette en sak for fastlegen. (hvis ikke dette var i en høytid)

Det var en lørdag. Er dette grunn nok til å få en akuttime hos fastlegen? Eller er det ikke alvorlig nok til det? Fastlegen har forøvrig bare ca ti minutter til rådighet.

[eksvimle]

Kunne jeg også ønske var tilfellet på psyk. akutt. når man er innlagt. Man vet ikke om man prater med en ufaglært eller en psyk. sykepleier, selv om man kan gjøre seg tanker...

Ja - det er jeg enig med deg i og...

...Da jeg var tvangsinnlagt nå var det bare en masse små-gutter der. 18-19 åringer. Så tydelig ikke leger, og totalt uten kompetanse. (Hadde følelsen av at de hadde sommerjobb!!!) Jeg fikk ikke noe utbytte av det oppholdet....