6 år og hysterisk redd for innsekter

[Gjest J.C.S]

Min datter er hysterisk redd for innsekter, da spesielt for fluer, mygg, VEPS, knott og hummler. Det har gått sånn høvelig bra helt frem til hun var på bærtur i skogen og kom bort i et jordvepsebol og ble stukket av en veps. Etter dette vil hun ikke være ute i det hele tatt og hun begynner å hylskrike når hun er ute å ser en flue eller lignende. Vi har prøvd å snakke med henne om dette og at det ikke er noe farlig og lignende, men neste gang hun ser en flue er det like ille..Har du gode råd om hvordan vi skal gripe fatt i dette? Vi ønsker ikke å sitte inne resten av sommeren...

[Gjest tro det eller ei]

Hei! Hadde det samme problemet med den ene datteren min. Hun var livredd insekter som "stankelbein" m. fl.

Tror det eneste som hjelper er eksponering. En gang fløy et stankelbein bort på henne og kilte henne på armen. Hun hyyylte av skrekk. Da sa jeg bare: Se det, ikke noe farlig. Du døde ikke. Ikke stakk den deg heller, og ikke beit den deg. Heller ikke sugde den blod av deg. Det hjalp faktisk. ;-)

Men vet jo ikke hva som hjelper i datteren din sitt tilfelle. Håper hun vil vokse deg av seg. Men er det et så stort problem at hun overhodet ikke vil ut og at dere som familie blir holdt som gisler inne i huset pga hennes frykt, trenger dere profesjonell hjelp. Snakk med legen om det ganske fort.

[frosken]

Jeg vet ikke hva som hjelper, men husker at jeg selv var helt hysterisk i 5 års alderen dersom en insekt nærmet seg. Kan ennå huske at jeg ikke turte å gå inn på badet fordi det var en flue på veggen - sto og hylte på terskelen til badet...

Nå bor jeg i et hus hvor det kravler og kryper både små og større insekter året rundt, og hvor gresshopper kommer på besøk hver høst. Har blitt en mester i å ignorere dem; de går alltid sin vei igjen :-)

Tror løsningen er forsiktig eksponering, Prøvde i sin tid å kjøpe en insektsbok til en niese som også var redd (hun var ikke mer enn 3-4 år den gangen). Det fungerte dårlig; hun ville kun se på marihøna, på gode dager strakk hun seg til å se på mauren også. For henne så gikk det over av seg selv.

[Gjest Nerda]

Jeg må tilstå jeg ikke har mye peiling på småbarn, men jeg vil tro at forsiktig eksponering er den beste måten å komme over en sånn fobi på hos de også. Jordveps er jo hissig, og gir smertefulle stikk - så jeg kan forstå at hun har fått seg en skikkelig skrekk. Forslaget om å bruke bilder, som blir mer og mer skumle etter som man takler noe man opplever som skumlere osv. En skriver jo nedenfor et barnet ble kvitt skrekken veldig fort og greit, men barn er så forskjellige. Kanskje hun vokser det av seg, men går det virkelig ut over dagelig liv - kontakt fastlegen deres. Hn kan selv hjelpe dere, eller ordne hjelp til dere. Jeg hadde selv en fobi mot noe som gjorde at jeg i en alder av fem år nektet plent å gå ned for å tømme søpla en gang. Vennene mine ble lei seg fordi jeg aldri ville gå ut med de mer. Jeg begynte å grine av ren frustrasjon og angst selv om jeg ble forsøkt belønnet med noe jeg likte veldig godt om jeg gikk ut. Ble henvist til PPT og fikk ekpsoneringsbehandling. Tror bare det krevde ti-tolv ganger hos psykologen der. Jeg husker vi begynte med ren tanketrening, og gikk trinnvis mot det skumle helt til jeg fysisk taklet det.

Slik behanlder man fobier hos voksne folk også.

Jeg håper uansett (hvordan dere går fram) at datteren deres får det bedre og kommer over angsten!

[Gjest apelsin]

Du kan spøre på bokstavbarn.

Den siden er for alle diagnoser.

Da får du svar av andre i samme situasjon.

Anonym.