ta egne valg/ikke spøøre psykiater

[Madelenemie]

Hei!

Etter at jeg begynte hos psykiater har jeg følt stor fred i å vite at noen vet/har svarene jeg trenger og viser meg vei/åpner dører. Men jeg kan også lett bli veldig avhengig av min psykiaters ord, det har jeg merket, det er litt sånn, "Nei, jeg må først spørre min psykiater". Det har å gjøre med at jeg da er trygg på at noe er riktig også slipper jeg å angre etter på. Jeg har lært gjennom disse årene at følger jeg min psykiaters råd blir jeg lykkelig og derfor følger jeg dem alle, alltid. Også i utdanningsforslag.

Men i går tok jeg en høyst uvanlig avgjørelse selv, selv om jeg sa først at "nei jeg må snakke med min psykiater først", men den andre personen sa, "Jeg tror din psykiater blir glad for at du tar selvstendige valg". Jeg tenkte på det og syns det var noe i det muligens. Jeg tok et eget valg om å gå på salsabar.

Jeg likte det så godt at jeg ble der til kl 03.00, jeg elsket å se de cubanske damene riste løs i cubansk salsa, de hadde flotte rumper, hofter, bryster m.m, jeg elsker høy musikk, og jeg trivdes utmerket og for en danseglede. Jeg savnet bare min mann og jeg vil begynne på et sånt salsakurs. Men jeg lurer på hva min psykiater vil si til dette for jeg har aldri gått på byen før, det har vist med at jeg har asperger syndrom, men nå har jeg gjort det og ikke bare det, jeg trivdes utmerket, ikke minst fordi alle var så velkledd,og med masse danseglede. Spesielt damene var flotte, jeg vil ha en sånn kjole jeg også og sånne sko.

Det var ikke som min psykiater har sagt bare snakk om sjekking (men jeg kan ha misforstått). Det var vist noen som skulle sjekke meg opp, men det merket ikke jeg likevel og min asperger-venn tok seg av det. Jeg har nemmelig fått en asperger-venn, hun har også lært meg mer om hvem en venn er. Og jeg danset med henne og tenkte at min psykiater nok neppe ville trodd det hun så om hun så meg der, men jeg håper hun syns dette er greit så lenge jeg har glede av det. Jeg er sliten nå, men det er verdt det. Håper ikke jeg nå mister diagnosen fordi det kanskje er utenkelig å tro at man kan trives på sånne steder når man har asperger syndrom, men min psykiater sa en gang for lenge siden at, "Du mister da ikke diagnosen, den er jeg ikke i tvil om" det var noe jeg mente var høyst uaspergersik av meg, ja for jeg er ikke sånn som en del menn med asperger som kler seg ut i sin hobby, fels biolog og går rundt i jungelklær hjemme. Jeg er så vanlig at jeg ikke forstår hvordan man kom frem til asperger syndrom på meg, jeg forstår det ikke!!

[Gjest Louise Victoria]

Tror det er veldig viktig å ta egen valg, og trene på å finne ut hav du har lys til å gjøre. Ser ingen grunn til at psykiater ikke skal synes det er positivt. Målet med behandlingen er ofte å på sikt klare seg selv, og da er det å ta egne valg en god ting å trene på.

[Cilien]

Jeg vil tro det er psykriaterens fremste oppgave å på sikt gjøre deg uavhengig av henne/ham, og det innebærer i aller høyeste grad å lunne gjøre egne valg. Det er vel litt som med oppdragelsen av barn, vi ønsker jo at de skal bli så selvstendige at vi en dag kan slippe dem ut i livet. Synes dessuten det hørtes ut som valget om å ga på Salsa var helt rett for deg