eksvimle Skrevet 15. august 2010 Skrevet 15. august 2010 Lurer veldig på hva som vil være best -og mest hensiktsmessig behandling for meg. Jeg synes nemig at dps er litt på villspor... Etter som jeg har skjønt, så vil dps sette igang med angstmestrings "trening" med meg. Jeg har jo mye angst -er fullstendig klar over det. (Men det skyldes jo i bunn og grunn overgrep gjennom hele livet mitt...). Det føles litt feil for meg å begynne med angstmestring som første steg videre liksom. Føler selv at jeg har veldig mye annet som burde bli "ordnet opp i" før det kommer opp. Min angst er jo for så vidt en reel frykt også. Jeg er jo livredd for å treffe faren min -og når jeg er alle andre steder enn innenfor husets 4 vegger, så er jeg jo da redd. Og jeg har jo for så vidt en god del knep når det gjelder angstmestring selv. (og jeg klarer jo stort sett å gå på butikk, lever sønn i barnehage, o.l. -samvær med folk derimot klarer jeg ikke...) ...jeg har enda ikke hør noe fra dps -og ikke fått noe time der enda...! 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. august 2010 Skrevet 15. august 2010 Angstmestring er uansett positivt. Følg behandlingen og dra all nytte du kan ut av den. 0 Siter
eksvimle Skrevet 15. august 2010 Forfatter Skrevet 15. august 2010 Angstmestring er uansett positivt. Følg behandlingen og dra all nytte du kan ut av den. Jo, jeg skal prøve. Det bare virker litt i feil ende å begynne. I forhold til hvordan ting er for meg. Men, kanskje det er fordi jeg jo faktisk også er redd for behandleren? (den tanken slo meg etter at jeg hadde postet dette innlegget...). De får jo ikke gjort så veldig mye så lenge jeg er redd dem...Skjønner jo det. ??? 0 Siter
Gjest mener jeg Skrevet 15. august 2010 Skrevet 15. august 2010 Jo, jeg skal prøve. Det bare virker litt i feil ende å begynne. I forhold til hvordan ting er for meg. Men, kanskje det er fordi jeg jo faktisk også er redd for behandleren? (den tanken slo meg etter at jeg hadde postet dette innlegget...). De får jo ikke gjort så veldig mye så lenge jeg er redd dem...Skjønner jo det. ??? Å starte med mestring av hverdagen høres fornuftig ut for meg. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. august 2010 Skrevet 15. august 2010 Jo, jeg skal prøve. Det bare virker litt i feil ende å begynne. I forhold til hvordan ting er for meg. Men, kanskje det er fordi jeg jo faktisk også er redd for behandleren? (den tanken slo meg etter at jeg hadde postet dette innlegget...). De får jo ikke gjort så veldig mye så lenge jeg er redd dem...Skjønner jo det. ??? Da må angstmestring være en god start :-) 0 Siter
Sør Skrevet 15. august 2010 Skrevet 15. august 2010 Jo, jeg skal prøve. Det bare virker litt i feil ende å begynne. I forhold til hvordan ting er for meg. Men, kanskje det er fordi jeg jo faktisk også er redd for behandleren? (den tanken slo meg etter at jeg hadde postet dette innlegget...). De får jo ikke gjort så veldig mye så lenge jeg er redd dem...Skjønner jo det. ??? Men eksvimle - da er jo behandlerfobien det første du må gjøre, slik at du faktisk kommer i nærheten av ham/henne! ;-) Tror ikke at du kan forvente at psykologen brevveksler med deg! :glis: Alt godt, 0 Siter
Gjest det kan hende Skrevet 15. august 2010 Skrevet 15. august 2010 Men eksvimle - da er jo behandlerfobien det første du må gjøre, slik at du faktisk kommer i nærheten av ham/henne! ;-) Tror ikke at du kan forvente at psykologen brevveksler med deg! :glis: Alt godt, ''Tror ikke at du kan forvente at psykologen brevveksler med deg! :glis:'' Det skal du ikke si for sikkert. Jeg gikk til behandling et sted en gang, hvor behandleren hadde sansen for dette med brevveksling, og lurte på om de skulle starte med det som et tilbud. 0 Siter
Sør Skrevet 15. august 2010 Skrevet 15. august 2010 ''Tror ikke at du kan forvente at psykologen brevveksler med deg! :glis:'' Det skal du ikke si for sikkert. Jeg gikk til behandling et sted en gang, hvor behandleren hadde sansen for dette med brevveksling, og lurte på om de skulle starte med det som et tilbud. Jeg tenkte på det da jeg skrev det, at det trolig faktisk kan la seg gjøre. Jeg tror dog eksvimla vil ha mye mer utbytte av å treffe psyk. Med vennlig hilsen 0 Siter
eksvimle Skrevet 15. august 2010 Forfatter Skrevet 15. august 2010 Men eksvimle - da er jo behandlerfobien det første du må gjøre, slik at du faktisk kommer i nærheten av ham/henne! ;-) Tror ikke at du kan forvente at psykologen brevveksler med deg! :glis: Alt godt, Jepp... Kom jo på det selv så fort jeg hadde postet innlegget mitt! (men når det er sagt, så hadde jeg en psykiater for flere år siden hvor så og si alt av kommunikasjon mellom oss foregitt via email...jeg ble vel ikke akkurat noe "friskere" av det da! 0 Siter
eksvimle Skrevet 15. august 2010 Forfatter Skrevet 15. august 2010 Jeg tenkte på det da jeg skrev det, at det trolig faktisk kan la seg gjøre. Jeg tror dog eksvimla vil ha mye mer utbytte av å treffe psyk. Med vennlig hilsen joda... svimla har gjort det og hu! 0 Siter
Sør Skrevet 15. august 2010 Skrevet 15. august 2010 Jepp... Kom jo på det selv så fort jeg hadde postet innlegget mitt! (men når det er sagt, så hadde jeg en psykiater for flere år siden hvor så og si alt av kommunikasjon mellom oss foregitt via email...jeg ble vel ikke akkurat noe "friskere" av det da! Ikke for behandler-angsten, i det minste! ;-) Har du tenkt på hvorfor du er redd? Vet du det selv? Med vennlig hilsen 0 Siter
eksvimle Skrevet 15. august 2010 Forfatter Skrevet 15. august 2010 Ikke for behandler-angsten, i det minste! ;-) Har du tenkt på hvorfor du er redd? Vet du det selv? Med vennlig hilsen Hvorfor jeg er redd behandleren? Nei -det aner jeg ikke! (Tidligere så var det nok sikkert fordi jeg var redd "hemmeligheten" min skulle komme ut..., men nå vet jeg ikke...!) 0 Siter
Sør Skrevet 15. august 2010 Skrevet 15. august 2010 Hvorfor jeg er redd behandleren? Nei -det aner jeg ikke! (Tidligere så var det nok sikkert fordi jeg var redd "hemmeligheten" min skulle komme ut..., men nå vet jeg ikke...!) Hei, Kanskje du er redd for hva du "oppdager" av ting du har låst vekk? Eller kanskje du bare er redd av gammel vane? Eller kanskje du er redd fordi du kan "miste din syke jeg", og bli bedre? (Det kan selvsagt være veldig skremmende, for du er jo vant med å være den du er.) Tenk på det som å gå til legen for en brukket fot. Det er jo mye av det samme. Alt godt, 0 Siter
eksvimle Skrevet 15. august 2010 Forfatter Skrevet 15. august 2010 Hei, Kanskje du er redd for hva du "oppdager" av ting du har låst vekk? Eller kanskje du bare er redd av gammel vane? Eller kanskje du er redd fordi du kan "miste din syke jeg", og bli bedre? (Det kan selvsagt være veldig skremmende, for du er jo vant med å være den du er.) Tenk på det som å gå til legen for en brukket fot. Det er jo mye av det samme. Alt godt, oi!!! Kan høres ut som jeg er redd alt det du nevner der ja...!!!! Klarer meg vel! Hatt en skikkelig bra dag i dag så, fått igjen litt mot. (Selv om jeg snublet ut i min sønns plaskebasseng...! 0 Siter
Sør Skrevet 15. august 2010 Skrevet 15. august 2010 oi!!! Kan høres ut som jeg er redd alt det du nevner der ja...!!!! Klarer meg vel! Hatt en skikkelig bra dag i dag så, fått igjen litt mot. (Selv om jeg snublet ut i min sønns plaskebasseng...! Jeg mente "enten-eller", og ikke at du skulle være redd for "både-og"! ;-) Hvis det er konkrete ting du er redd for (i stedet for at du bare er redd, men ikke vet hvorfor), så tror jeg det er mye lettere å gjøre noe med redselen. Tenk på det som å gå til legen med en brukket fot. Alt godt, 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.