hvordan kan man gi barn selvtillit

[Gjest hvordan lære mitt barn ting]

Hvordan kan man gi barn selvtillit uten å rose de opp i skyene om at de er "verdens beste" i alt og ingenting?

[frosken]

Blant annet ved å legge til rette for aktiviteter som de mestrer. De færreste liker å få ros for "hva som helst"; derfor gjelder det å gi muligheter for passe utfordrende utfoldelse.

[Holmes]

Ved å være ærlig mot dem. Skryt når det er fortjent.

Det er jo alle disse barna som har blitt skrytt opp i skyene fra de la den første kabelen i potta, som det er så morsomt å se på i de innledende rundene i Idol. De ser ikke sin egen begrensning, og forstår ikke hvorfor de ikke går videre selv om de synger som en ku på speed.

[tunglettlett]

Konkrete og relevante tilbakemeldinger har for mine barn vært alfa og omega. De gjennomskuer raskt hvis de roses for alt og ingenting. Men jeg har etterhvert lært å være tydelig og konkret i forhold til ting de gjør bra. På samme måten er jeg også tydelig og konkret hvis jeg ikke er helt fornøyd med deres prestasjoner, men jeg passer alltid på å si noe om at selv om jeg ikke for øyeblikket er fornøyd, vet jeg at de kan gjøre bedre, og hvis de vil, kan jeg vise dem hvordan.

Jeg "kjefter" aldri på dem hvis forutsetningene ikke tilsier at de burde visst eller skjønt. Egentlig kjefter jeg ikke så mye, men skulle vi likevel komme i en opphetet situasjon, jobber jeg intens med å nullstille meg og ikke gå rundt å være sur i dagevis. Det er mitt ansvar som voksen at ungene opplever meg som trygg, selv i min bipolare ustabilitet. Og jeg (og flere rundt oss) opplever at ungene vet hvor de har meg hen.

Like fullt er selvtillit et gjennomgående tema hos oss. Det er en lang vei å gå, og resultatene ser vi kanskje ikke før de er voksne.

[Gjest Tatjana]

Jeg tror at det er viktig å _se_ barna. Ikke bare gi dem rask og overfladisk ros, men virkelig se dem for den de er - ikke bare for det de gjør.

Det er en balansegang selvfølgelig. Det er helt klart viktig å rose barn for ting de gjør, men det må være konkret og tydelig ros. Påpeke hva som er bra, og gjerne hvorfor.

Men ikke bare. Se barnas personlighet, og gi uttrykk for at du liker barnet som person og gjerne vil tilbringe tid sammen med ham/henne. At barnet føler at det er verdifullt i kraft av hvem det er, og ikke bare hva det gjør.

(Ble dette forståelig tro?)

[Gjest winda]

Tror det er viktig å sette grenser for barna. De som vokser opp uten faste grenser blir ofte usikre barn.

I tillegg ikke stille større krav til de enn de kan mestre ut ifra forutsetninger og alder. Gi ros når de fortjener ros, og korrigere ting som ikke er så bra.

Jeg mener at barn har godt av at voksne forteller og forklarer ting. Jeg har opplevd at unger som ikke er vant med dette blir veldig lei seg når noen andre irettsetter dem. Det er lett å bli en unge som er usikker på hvor grensene går i verden. Når i tillegg andre voksne mennesker er sinte på dem, mister de selvtillit.

[også en mor]

Jeg tror at det er viktig å _se_ barna. Ikke bare gi dem rask og overfladisk ros, men virkelig se dem for den de er - ikke bare for det de gjør.

Det er en balansegang selvfølgelig. Det er helt klart viktig å rose barn for ting de gjør, men det må være konkret og tydelig ros. Påpeke hva som er bra, og gjerne hvorfor.

Men ikke bare. Se barnas personlighet, og gi uttrykk for at du liker barnet som person og gjerne vil tilbringe tid sammen med ham/henne. At barnet føler at det er verdifullt i kraft av hvem det er, og ikke bare hva det gjør.

(Ble dette forståelig tro?)

Synes du skrev et veldig godt svar. Jeg skjønte ihvertfall hva du mente!

[Gjest kommuniser]

Det beste er vel å ta seg tid til å leke med de og snakke med de. Send et tydelig kroppsspråk på at de er helt ok og flotte barn. ,