NHD- Sosial angst

[Svimern]

Hei NHD. Som vanlig har jeg en serie med spørsmål, men jeg håper du kan se gjennom og besvare de du mener er viktigst. Jeg jobber nå mye med å legge en "langsiktig strategi" for å ungå depresjon/angst.

Er nå ganske sikker på at jeg egentlig hele livet hatt en eller annen form for sosial angst. Velger av og til å ta mindre befolkede gater, unngår kafeer etc.

Har likevel stor vennekrets, jobb som innebærer mye sosialisering og foredrag etc.

Å oppsøke situasjoner som gir angst har jeg gjort hele livet. Har lett for å bli kjent med folk. Jeg har virkelig presset meg mange ganger for å klare å gjennomføre større ting og utfordre angsten. Spørsmålet mitt er hvorfor jeg periodevis får ekstrem angst/uro/nervøsitet? Er det ikke slik at man skal oppsøke og utfordre sin egen angst? For meg virker det som at det i perioder bare gjør alt mye verre, selv om jeg ofte etter å ha utfordret angsten har det greit, så blir jeg fullstendig utslitt senere på kvelden eller dagen etter.

Bør man i perioder med økt angst/uro ta det mer med ro, eller bestrebe seg så mye som mulig å leve normalt? Er et greit å trekke seg litt tilbake?

Legger til at angsten/uroen ofte kommer etter ekstreme arbeidsbelastninger.

[Gjest ngfgf]

Det er vel ikke akkurat mulig å legge en langvarig strategi for å unngå depresjon og angst fullstendig. Du må selv ta en avveielse av hvor mye du vil utfordre deg selv. Sosial angst er ikke noe en bare blir kvitt, men en kan ved enkelte strategier holde den mer i sjakk (som du selv skriver). Det er bra du utfordrer deg selv. Det er viktig for at den sosiale angsten ikke skal bli sterkere, som den kan bli ved å isolere seg og vise unngåelsesadferd. Det er selvfølgelig greit å trekke seg litt tilbake i perioder hvis en føler for det. Det er viktig å utfordre seg selv, samtidig som en nødvendigvis ikke bør gjøre ting en egentlig overhode ikke tør. Ved å utfordre seg selv (på jobb) kan en som du skriver bli veldig sliten, men så lenge du selv syns det er greit og det ikke sliter deg fullstendig ut er det greit. Du får heller slappe ekstra av når du kommer hjem. Du må prøve deg fram og kjenne litt etter på det selv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Spørsmålet mitt er hvorfor jeg periodevis får ekstrem angst/uro/nervøsitet? Er det ikke slik at man skal oppsøke og utfordre sin egen angst? For meg virker det som at det i perioder bare gjør alt mye verre, selv om jeg ofte etter å ha utfordret angsten har det greit, så blir jeg fullstendig utslitt senere på kvelden eller dagen etter.''

På den ene side skal en utfordre angsten. På den annen side vil angst, som all annen sykdom, kunne slå ut i større grad om en er svært sliten/utmatet.

'Bør man i perioder med økt angst/uro ta det mer med ro, eller bestrebe seg så mye som mulig å leve normalt? Er et greit å trekke seg litt tilbake?''

En bør prøve å leve som normalt (om dette er et sunt liv med passe utfordringer og hvile). Det er greit å trekke seg litt tilbake.

[Svimern]

''Spørsmålet mitt er hvorfor jeg periodevis får ekstrem angst/uro/nervøsitet? Er det ikke slik at man skal oppsøke og utfordre sin egen angst? For meg virker det som at det i perioder bare gjør alt mye verre, selv om jeg ofte etter å ha utfordret angsten har det greit, så blir jeg fullstendig utslitt senere på kvelden eller dagen etter.''

På den ene side skal en utfordre angsten. På den annen side vil angst, som all annen sykdom, kunne slå ut i større grad om en er svært sliten/utmatet.

'Bør man i perioder med økt angst/uro ta det mer med ro, eller bestrebe seg så mye som mulig å leve normalt? Er et greit å trekke seg litt tilbake?''

En bør prøve å leve som normalt (om dette er et sunt liv med passe utfordringer og hvile). Det er greit å trekke seg litt tilbake.

Takk for det.

Jeg har registrert at de de siste to ukene har roet seg litt (har hatt ferie i fire uker). Jeg har heller ikke hatt migrene anfall i denne perioden.. Der må være en sammenheng.