ex'en er paranoid igjen :-(

[Gjest Sjokoladeplaten]

hei

Jeg har vært lenge borte fra dette forumet, ting har i grunn ordnet seg for meg i løpet av det siste året. Har blitt skilt, fått meg en ny bolig og barna har det godt med meg og i sitt nye nabolag. Har også fått meg ny kjæreste, så ting ser bra ut.

Har for et par år siden skrevet mye om min ex her (min daværende mann), som ble akkutt psykotisk med paranoid psykose. Han sluttet på medisiner uten å fortelle noen om det i to omganger, og fikk tilbakefall. Nå har han vært i fin form i ett års tid, men nå er det påan igjen :-(

Jeg synes veldig synd på han, men aller mest synd på mine to barn som må oppleve dette igjen. Heldigvis har jeg muligheten til å skjerme dem bedre, siden vi ikke lenger bor sammen.

De har hatt samvær med pappaen sin annenhver helg, men denne helgen måtte vi stå over det pga farens helsetilstand. Jeg regner med at det blir lenge til de kan være hos han igjen nå.

Han var her nettopp, og han tror altså at folk på jobben forfølger han, at de vil drepe han, at pengene hans ikke er trygge i banken osv.

Han sier også til meg at han "vet hva som foregår" (ang meg og mitt liv), og at jeg egentlig ikke har det bra.

Han vil nå gjerne ringe meg og komme på besøk til oss.

Han har vært hos lege, og der fikk han en resept på antidepressiva (i følge han selv). Dessverre har han byttet fastlege, og jeg vet ikke hvor mye den nye legen er informert om.

Hvordan skal jeg forholde meg til han nå? Hva med barna? Hvor mye "besøk" skal jeg tillatte? Hva skal jeg fortelle til barna? Hva med skolen, skal jeg informere den? Barna har ny skole.

I tillegg er jeg bekymret for arveligheten.

Jeg forteller endel til den nye kjæresten min, men jeg er også litt redd for å skremme han bort.

Rent egoistisk er jeg også litt engstelig for å brenne meg ut, da jeg neppe får noen avlastning med barna på en lang stund. Jeg fokoserer på at det viktigste i livet mitt nå er å være tilstede for barna og å klare jobben min. Jeg kan ikke følge opp eks-mannen også. Dette sliter også litt på min samvittighet, da det jo var jeg som forlot han.

Beklager hvis det er mye skrivefeil, det går litt fort her nå.

[Gjest been there done that bought the t-shirt]

Du skal holde deg langt unna ham. Han er ikke ditt ansvar. Det eneste du kan vurdere er å kontakte fastlegen hans og informere om hvordan du opplever ham.

Jo mer du snakker med ham, desto verre vil forholdet mellom dere bli på lengre sikt. Gjett hvordan jeg vet.

[Avarian]

Har du egentlig noe å ha dårlig samvittighet for? Man kan fint synes synd på uten at man må ta ansvar for andres elendighet, noe som sikkert ikke vil hjelpe en millimeter uansett. Tvertimot, vil jeg heller tro. Vil også tro du allerede har forsøkt.

Han er ikke en del av ditt liv lengre, og det skal du være glad for. Det er ingen som kan hjelpe han om han ikke tar ansvar for egen psykdom og også tar sin medisin.

[frosken]

Jeg hadde sendt et brev til hans nye fastlege og informert om hva som har skjedd før.

Selv om du ikke lenger har noen form for ansvar for din eks, så er han jo fortsatt dine barns far, og de vil ha behov for fortsatt kontakt i den grad det kan fungere. Jeg er usikker på hva du kan gjøre for å få hjelp til å vurdere hva som er bra for barna til enhver tid. Barna har rettigheter som pårørende, og dersom eksen din har kontakt med spesialisthelsetjenesten så skal de ha ansatte som har ansvar for ivaretagelse av barnas behov som pårørende.

Det er etablert et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, kalt Barnsbeste. Jeg ville ha ringt dem og bedt om råd.

http://www.sshf.no/artikkelMenuSrch.aspx?m=1026

[Avarian]

Kanskje han er for syk til å forstå at han trenger medisin, da? Bare en tanke... kan godt hende han ellers ville tatt ansvar...

Der har du et viktig poeng selvsagt. I en slik situasjon maa vel stotteapparate ta ansvar. Tvangsmedisinering kanskje..

*hjelpe meg for et knastatur*