Skuffet.

[Gjest tristnå]

Hadde mannet meg opp og bestilt time til fastlegen for å få hjelp med depresjon. Har vært veldig fornøyd med fastlegen min, men var ganske spent.

Ble tatt hyggelig i mot. Så starter han med å spørre hvordan det går etter en operasjon jeg nylig hadde. Spør om resepter og blodprøver. Tar blodtrykk gjør han også Jeg svarer som best jeg kan, mens jeg venter på å bli spurt om hvorfor jeg kommer til time.

Etter å ha skrevet ut nye resepter. Som jeg ikke trengte. Og rekvisisjon til blodprøver spør han meg om det var noe mer.

Da knekker jeg litt i hop, begynner å gråte og forteller hvorfor jeg kom. Han blir litt oppgitt og spør hvorfor jeg ikke sa i fra om dette før. For nå var timen over. Han snakket endel om at han var halvt sykemeldt for tiden og heller ikke hadde noen nye timer på lenge.

Nehei... Så gjentar han igjen at jeg skulle ha stoppet ham, men jeg trodde han visste hvorfor jeg var der. Jeg sa i fra til damene i resepsjonen når jeg bestilte time.

Dessuten synes jeg han kunne ha startet med å spørre hvorfor jeg kom, i stedet for å sette i gang masse med en generell sjekk.

Jeg ble ganske fortvilet. Jeg har brukt god tid på å manne meg opp til å bestille time. Så har jeg ventet en god stund på timen. Og så skjer dette.

Jeg spurte ham hva jeg skulle gjøre da, siden han ikke hadde tid.

Og jeg forstår veldig godt at han ønsker å holde tidskjemaet sitt, så det er ikke problemet.

Han ba meg kontakte familievernkontoret eller en kommunepsykolog som kanskje kunne være behjelpelig.

Heldigvis tok han seg tid til å skrive ut en tidligere henvisning til psykolog som ble brukt for 6 år siden. Dessverre var det dårlig kjemi med denne psykologen, så jeg ønsker ikke tilbake dit.

Han skrev en veldig kort henvisning til kommunepsyk og la ved kopi av den gamle.

Noen av problemene er de samme, men ikke alt da. Så sender han dette i brev til komm.psyk., og så skal jeg ta kontakt med denne om en stund. Huff gruer meg

Jeg kjenner jeg er skuffet over behandlingen jeg fikk. Greit nok at det løste seg på et vis, men hvorfor måtte han gi meg skylden? Jeg visste vel ikke at han ikke visste hvorfor jeg var der. Hvordan skulle jeg vite det. Og hvordan kunne jeg vite at han ville jeg skulle avbryte ham?

Han trodde jeg var der for en generell sjekk etter operasjonen, hvorfor trodde han det?

Uff, vil egentlig ikke annet med dette enn å få ut litt gruff. Er bare lei meg nå...

[EnolaGay]

Klassisk kommunikasjonssvikt. Når jeg har ting som er så vanskelige for meg så pleier jeg å bare skrive et brev som jeg overrekker legen med det samme jeg kommer inn.

Så slipper jeg å forsøke å si høyt ting som får meg til å bryte sammen, det er så h***** *** ekkelt og man blir så liten...

Han ble ganske sikkert veldig stressa når han oppdaget at han hadde tråkket litt i det. Og jeg er helt sikker på at han ikke mente å legge skylda på deg. Rist det av deg. Han får jaggu godt betalt for å sitte der så det er ikke synd i ham! ;0)

*trøsteklem*

[Gjest Nickløsheletia]

Denne timen hadde jeg nektet å betale for. Du har ikke gjort noe galt her. Det er hans ansvar å spørre pasientene hva de kom for og ikke starte intervju om alt mulig annet.

[PieLill]

Usj,.. det var ikke noen god måte å bli møtt på.

Legen var opptråtte helt klart feil. For det første skulle han spurt hvorfor du kom. For det andre skulle han ikke gitt deg skylda for at han valset i vei og brukte tiden så dårlig.

Antagelser skaper stort sett bare masse rot.

Forsøk å fortell deg selv at den videre hjelpen og behandlingen du trenger ikke står og faller på en klønete opptreden fra en lege som har en dårlig dag på jobb.

Prøv også å ikke ta det så personlig. Legen var sikkert stresset, og det var nok helt tilfeldig at du var så uheldig. Med andre ord, det kunne skjedd med nesten hvilken som helst pasient.

Du vil kanskje føle deg tryggere om du har med "jukselapp" neste gang.

mvh