Fortsatt håpløs

[Gjest Huldra31]

Ja, jeg greide å få kontroll over alkoholmisbruket, men så blomstrer spiseforstyrrelsene opp. Oppgitt og frustrert fordi jeg har veid det samme hver morgen i to uker. Vil ned tre kilo, men vekta står bom fast.

Jeg spiste nesten en halv Grandiosa i dag og føler meg som en taper, samtidig som fornuften min sier at jeg må spise og at det ikke er fint å se ut som et vandrende beinrangel. Det er akkurat som jeg ikke tror dem som kommenterer at jeg er tynn. Jeg bruker samme størrelsen klær som en venninne som alltid har vært tynn og det er ingen som går å maser om at hun er tynn. Derfor tror jeg de sier det bare fordi jeg var 15 kg større for noen år siden.

Har diagnosen PTSD.... sluttet med psykologen min etter mange år da jeg ikke kom meg videre. Har akkurat begynt med en sosionom i forhold til rusproblematikken.... Men føler nå at mat og mitt syke kontrollbehov er et større problem, og jeg får bare to timer i måneden med henne. Har ikke sagt noe til henne om dette. Det er fire år siden jeg begynte å dempe følelser med sult og kontroll... Fastlegen min er fullt klar over det, men han gidder ikke bry seg. Fikk bare høre at det ikke er farlig å være litt undervektig... Kanskje det er derfor jeg vil ned tre kilo til... På en måte skriker jeg etter hjelp, men har ingen ord som strekker til. Selv når jeg "klikker" og går løs på meg selv med barberhøvel sier jeg det ikke til noen av skam.

Det føles ut som jeg har gått meg vill. Vet ikke hva jeg vil lengre. Har ingen mann fordi jeg takler ikke intim kontakt, ingen barn, og nå har jeg heller ingen jobb...

Jeg vil bli "frisk" med en gang. Tøffere og modig nok til å ta en jobb som innebærer sosial kontakt.

Noe mer jeg kan gjøre? Å bare spise takler jeg ikke. Det er som å hoppe ut av et fly i fallskjerm med bind for øynene - landingen kan bli stygg.