Gondor Skrevet 24. august 2010 Skrevet 24. august 2010 Plutselig er det der. Angst for fremmede mennesker. Tør ikke se noen i øynene. Hva er det jeg er så redd for egentlig? Fornuften forteller meg at ingen er ute etter å ta meg. Men det river og sliter i meg allikevel. Jeg tenker at alle må se hvordan det er fatt med meg. Og at de rister på hodet og ler av meg. Ser tvers gjennom meg. Tenker om meg at jeg er fullstendig mislykket i ett og alt. Kanskje det er mine egne tanker om meg selv? Jeg skal snart ut å hente min lille sønn i bursdagsselskap og jeg skal gå. Nå skal jeg late som jeg ikke er redd og se om det funker. 0 Siter
rose23 Skrevet 24. august 2010 Skrevet 24. august 2010 Sosial angst kalles det... Meg selv og andre med samme problemet har sagt det samme. Føles ut som folk glor og ser tvers igjennom deg og tankene dine... At de ser du sliter, hva du har vært gjennom... 0 Siter
Gondor Skrevet 24. august 2010 Forfatter Skrevet 24. august 2010 Sosial angst kalles det... Meg selv og andre med samme problemet har sagt det samme. Føles ut som folk glor og ser tvers igjennom deg og tankene dine... At de ser du sliter, hva du har vært gjennom... Takk for respons. Det varmet. Jeg gikk for å hente sønnen min og da smilte jeg til de jeg traff. Mange så forresten ned i bakken. Kanskje problemet ikke er så uvanlig allikevel? Jeg vet ikke. Morsomt er det i hvert fall ikke. Er sjeleglad for at jeg nå sitter bak en låst dør. Jeg snakket med noen av de andre foreldrene da jeg var å hentet lillegutt. Jeg klarte det men du verden så sliten jeg ble. Heldigvis ville sønnen fort hjem. Jeg er helt elendig når det gjelder smalltalk. Jeg behersker det, klarer sjargongen og kan for så vidt være med i en samtale, men jeg føler at de andre ser at jeg er helt utenfor. Det var en av fedrene som stod litt utenfor prategruppen og stirret stivt fremfor seg. Var bare ikke interessert i å være med. Jeg beundret ham. Tenk å bare stå der og gi fullstendig faen i hva andre måtte synes om deg! Igjen tusen takk for svar! 0 Siter
Skyer Skrevet 24. august 2010 Skrevet 24. august 2010 Så bra at du trosser angsten din...det er det lureste du kan gjøre. Hold fast i det fornuften sier deg...det er det som er riktig, det er ingen som er ute etter deg og ingen ler av deg. Og dersom noen skulle ane angsten din..er det egentlig så farlig?...Det føles sikkert katastrofalt for deg, men de fleste mennesker vil ha forståelse for det. Vi sliter alle med ett eller annet... Vær stolt av deg selv fordi du klarer å trosse angsten...:-)... 0 Siter
Gondor Skrevet 24. august 2010 Forfatter Skrevet 24. august 2010 Så bra at du trosser angsten din...det er det lureste du kan gjøre. Hold fast i det fornuften sier deg...det er det som er riktig, det er ingen som er ute etter deg og ingen ler av deg. Og dersom noen skulle ane angsten din..er det egentlig så farlig?...Det føles sikkert katastrofalt for deg, men de fleste mennesker vil ha forståelse for det. Vi sliter alle med ett eller annet... Vær stolt av deg selv fordi du klarer å trosse angsten...:-)... Takk skal du ha. I kveld trenger jeg all den oppbackingen jeg kan få. Du har rett. De fleste sliter med et eller annet. Det er bare det at det er så lett å oppleve at andre takler livet så mye bedre enn en selv! Men vips så var fornuften her igjen. Kanskje jeg skal prøve å mane den frem så ofte jeg kan. Men jeg har ikke lyst til å bli helt fornufting. Det er bare kjedelig....... 0 Siter
Skyer Skrevet 24. august 2010 Skrevet 24. august 2010 Takk skal du ha. I kveld trenger jeg all den oppbackingen jeg kan få. Du har rett. De fleste sliter med et eller annet. Det er bare det at det er så lett å oppleve at andre takler livet så mye bedre enn en selv! Men vips så var fornuften her igjen. Kanskje jeg skal prøve å mane den frem så ofte jeg kan. Men jeg har ikke lyst til å bli helt fornufting. Det er bare kjedelig....... Man fornuften fram når du trenger den....:-) Jeg vet ganske mye om det som du snakker om, og har hatt det veldig slitsomt i fht lignende ting i mange år. Men det vises ikke utenpå, og hadde jeg fortalt dette til mine omgivelser tror jeg at de hadde fått hakeslepp. Nå har jeg et mye bedre, så ikke gi opp.....Lykke til! 0 Siter
Gondor Skrevet 24. august 2010 Forfatter Skrevet 24. august 2010 Man fornuften fram når du trenger den....:-) Jeg vet ganske mye om det som du snakker om, og har hatt det veldig slitsomt i fht lignende ting i mange år. Men det vises ikke utenpå, og hadde jeg fortalt dette til mine omgivelser tror jeg at de hadde fått hakeslepp. Nå har jeg et mye bedre, så ikke gi opp.....Lykke til! Tusen takk! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.