spørsmål ang taushetsplikt egentlig

[frosken]

Sett utenifra er det fornuftig ja, men det er veldig lett og forstå ekssvimle i denne situasjonen. Hvem ønsker vel at ens egne intime betroelser skal spres videre?

Det er lett å forstå at eksvimle ikke synes dette er greit. I visse situasjoner er det imidlertid andre ting som er enda viktigere å ivareta, nemlig barns omsorgssituasjon. Det er dette som er grunnlaget for behandlerens samtaler med barnevern og andre.

Altfor ofte ignoreres barns situasjon når foreldre er psykisk syke. Det kan godt hende at behandleren i dette tilfellet har håndtert situasjonen lite skånsomt, men det er neppe grunn til å tro at det er gjort av andre grunner enn ønske om å sikre barnet tilstrekkelig gode oppvekstvilkår.

[Gjest Nickløsheletia]

Det er lett å forstå at eksvimle ikke synes dette er greit. I visse situasjoner er det imidlertid andre ting som er enda viktigere å ivareta, nemlig barns omsorgssituasjon. Det er dette som er grunnlaget for behandlerens samtaler med barnevern og andre.

Altfor ofte ignoreres barns situasjon når foreldre er psykisk syke. Det kan godt hende at behandleren i dette tilfellet har håndtert situasjonen lite skånsomt, men det er neppe grunn til å tro at det er gjort av andre grunner enn ønske om å sikre barnet tilstrekkelig gode oppvekstvilkår.

Jeg vet hvordan du tenker og jeg er helt enig.

Men som du ser virker det mot sin hensikt og der dumt iom at ekssvimle sårt trenger en terapeut hun kan stole på til det beste for sønnen.

Prøver å sette meg inn i situasjonen hennes og tror jeg ville hatt store vanskeligheter for å åpne meg jeg også og da kommer man jo ingen vei.

[frosken]

Jeg vet hvordan du tenker og jeg er helt enig.

Men som du ser virker det mot sin hensikt og der dumt iom at ekssvimle sårt trenger en terapeut hun kan stole på til det beste for sønnen.

Prøver å sette meg inn i situasjonen hennes og tror jeg ville hatt store vanskeligheter for å åpne meg jeg også og da kommer man jo ingen vei.

Jeg tror eksvimle har ressurser nok til å innse at dette er gjort for å ivareta sønnen hennes best mulig. Så glad som hun er i barnet sitt, så kan det hende hun vil klare å verdsette at noen prioriterer barns behov så sterkt.

Nå når ting etterhvert ikke er fullt så akutt som det var i starten av behandlingen på dps, så vil sikkert også behandleren gå litt mer varsomt frem.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg tror eksvimle har ressurser nok til å innse at dette er gjort for å ivareta sønnen hennes best mulig. Så glad som hun er i barnet sitt, så kan det hende hun vil klare å verdsette at noen prioriterer barns behov så sterkt.

Nå når ting etterhvert ikke er fullt så akutt som det var i starten av behandlingen på dps, så vil sikkert også behandleren gå litt mer varsomt frem.

Håper det:-)

[eksvimle]

Det er lett å forstå at eksvimle ikke synes dette er greit. I visse situasjoner er det imidlertid andre ting som er enda viktigere å ivareta, nemlig barns omsorgssituasjon. Det er dette som er grunnlaget for behandlerens samtaler med barnevern og andre.

Altfor ofte ignoreres barns situasjon når foreldre er psykisk syke. Det kan godt hende at behandleren i dette tilfellet har håndtert situasjonen lite skånsomt, men det er neppe grunn til å tro at det er gjort av andre grunner enn ønske om å sikre barnet tilstrekkelig gode oppvekstvilkår.

Det var jo nettopp derfor barnevernet kom inn i bildet, for å se til at min sønn hadde det bra -og fikk det bra videre fremover. Og barnevernet sier selv at her går det helt utmerket (jeg er en bedre mor en de fleste har jeg blitt fortalt), og det er ingen grunn til noe mer bekymringer angående min sønn. (men skulle det være noe, så skal jeg bare ta kontakt...!)

At min behandler har drevet å ringt til barnevernet -uten å ha opplyst meg om dette har definitivt ført til at jeg ikke klarer å stole på henne. + at hun møtte opp på min time hos min fastlege uten å gi beskjed, snakket med min tidligere psykiater, og også kommet hjem til min mor -og snakket med henne. Alt uten at noen beskjed er blitt gitt til meg. Får meg til å føle meg veldig krenket og nærmest umyndiggjort. Jeg er et oppegående, passe intelligent mennesket på snart 30. Det er ingen grunn til å "umyndiggjøre" meg slik. Og da jeg fikk vite fra barnevernet at hun hadde ringt dem straks jeg var ute av døra -da mistet jeg det lille jeg hadde igjen av tillitt til henne. Dessverre. (Verste er at hadde hun spurt meg, eller ihvertfall sagt ifra til meg at hun gjorde dette -så hadde jeg mest sannsynlig gått med på det!)

Men jeg akter som sagt å prøve å finne en annen behandler, som jeg forhåpentligvis har bedre kjemi med. (og som ikke vil gå bak min rygg... )

[frosken]

Det var jo nettopp derfor barnevernet kom inn i bildet, for å se til at min sønn hadde det bra -og fikk det bra videre fremover. Og barnevernet sier selv at her går det helt utmerket (jeg er en bedre mor en de fleste har jeg blitt fortalt), og det er ingen grunn til noe mer bekymringer angående min sønn. (men skulle det være noe, så skal jeg bare ta kontakt...!)

At min behandler har drevet å ringt til barnevernet -uten å ha opplyst meg om dette har definitivt ført til at jeg ikke klarer å stole på henne. + at hun møtte opp på min time hos min fastlege uten å gi beskjed, snakket med min tidligere psykiater, og også kommet hjem til min mor -og snakket med henne. Alt uten at noen beskjed er blitt gitt til meg. Får meg til å føle meg veldig krenket og nærmest umyndiggjort. Jeg er et oppegående, passe intelligent mennesket på snart 30. Det er ingen grunn til å "umyndiggjøre" meg slik. Og da jeg fikk vite fra barnevernet at hun hadde ringt dem straks jeg var ute av døra -da mistet jeg det lille jeg hadde igjen av tillitt til henne. Dessverre. (Verste er at hadde hun spurt meg, eller ihvertfall sagt ifra til meg at hun gjorde dette -så hadde jeg mest sannsynlig gått med på det!)

Men jeg akter som sagt å prøve å finne en annen behandler, som jeg forhåpentligvis har bedre kjemi med. (og som ikke vil gå bak min rygg... )

'' Jeg er et oppegående, passe intelligent mennesket på snart 30. Det er ingen grunn til å "umyndiggjøre" meg slik. ''

Jeg er enig i at du ikke bør umyndiggjøres, men synes du undervurderer de vanskene du har beskrevet tidligere at du har. Jeg er heller ikke i tvil om at du er flink med gutten din, men du trenger å få det bedre for å kunne gi ham gode oppvekstvilkår etterhvert som han blir eldre.

Det virker som det er mye lettere for deg å avvise behandleren din enn det er å snakke med henne om det du reagerer på.

[eksvimle]

'' Jeg er et oppegående, passe intelligent mennesket på snart 30. Det er ingen grunn til å "umyndiggjøre" meg slik. ''

Jeg er enig i at du ikke bør umyndiggjøres, men synes du undervurderer de vanskene du har beskrevet tidligere at du har. Jeg er heller ikke i tvil om at du er flink med gutten din, men du trenger å få det bedre for å kunne gi ham gode oppvekstvilkår etterhvert som han blir eldre.

Det virker som det er mye lettere for deg å avvise behandleren din enn det er å snakke med henne om det du reagerer på.

men jeg har jo formidlet hva jeg synes skriftelig. Og overtråkkelsene har bare fortsatt. Og nå blir det rett og slett umulig for meg å ha tillitt til henne.

Jeg mener ikke å si at jeg skal slutte på dps -jeg vil fortsette -men jeg trenger en annen behandler. En jeg kan stole på og får tillitt til. Ikke en som hele tiden overkjører meg.

Sånn er det bare!!!!

[frosken]

men jeg har jo formidlet hva jeg synes skriftelig. Og overtråkkelsene har bare fortsatt. Og nå blir det rett og slett umulig for meg å ha tillitt til henne.

Jeg mener ikke å si at jeg skal slutte på dps -jeg vil fortsette -men jeg trenger en annen behandler. En jeg kan stole på og får tillitt til. Ikke en som hele tiden overkjører meg.

Sånn er det bare!!!!

I såfall kan du vel skrive et brev til dps og si dette? I tillegg bør du forsøke å snakke med nåværende behandler og høre hva som har vært hennes begrunnelse for å gjøre det hun har gjort.

[Gjest Nickløsheletia]

men jeg har jo formidlet hva jeg synes skriftelig. Og overtråkkelsene har bare fortsatt. Og nå blir det rett og slett umulig for meg å ha tillitt til henne.

Jeg mener ikke å si at jeg skal slutte på dps -jeg vil fortsette -men jeg trenger en annen behandler. En jeg kan stole på og får tillitt til. Ikke en som hele tiden overkjører meg.

Sånn er det bare!!!!

''Sånn er det bare!!!!''

Jeg synes faktsik det er godt og se at du er litt viljesterk jeg. Det er et positivt tegn.

[Gjest winda]

men jeg har jo formidlet hva jeg synes skriftelig. Og overtråkkelsene har bare fortsatt. Og nå blir det rett og slett umulig for meg å ha tillitt til henne.

Jeg mener ikke å si at jeg skal slutte på dps -jeg vil fortsette -men jeg trenger en annen behandler. En jeg kan stole på og får tillitt til. Ikke en som hele tiden overkjører meg.

Sånn er det bare!!!!

Jeg skjønner deg meget godt. Hvis noen hadde gått bak min rygg sånn som dette i en periode hvor jeg hadde det veldig tøfft, ville jeg ha blitt sykere.

Hvordan kan ikke en psykolog skjønne at du som har opplevd overgrep, har problemer med å stole på folk? Det skjønner ikke jeg. I tillegg burde hun forstå ditt problem med å snakke, at dette faktisk har med settingen å gjøre og ikke at du nødvendigvis er slik i andre sammenhenger.

Jeg kastet opp, holdt på å besvime, fikk ikke til å snakke og mere til, i flere timer hos behandler. Dette ble heldigvis ikke rapportert inn hos barnevernet. Jeg hadde også en helt annen oppførsel hjemme enn i disse timene.

Synes godt du kan skifte behandler jeg, en du kan få tillit til og som behandler det som et voksent menneske, Du er ikke umyndiggjort, selv om du har opplevd ting som ingen skulle behøve og oppleve. Lykke til

[eksvimle]

''Sånn er det bare!!!!''

Jeg synes faktsik det er godt og se at du er litt viljesterk jeg. Det er et positivt tegn.

Takk for det!

[eksvimle]

Jeg skjønner deg meget godt. Hvis noen hadde gått bak min rygg sånn som dette i en periode hvor jeg hadde det veldig tøfft, ville jeg ha blitt sykere.

Hvordan kan ikke en psykolog skjønne at du som har opplevd overgrep, har problemer med å stole på folk? Det skjønner ikke jeg. I tillegg burde hun forstå ditt problem med å snakke, at dette faktisk har med settingen å gjøre og ikke at du nødvendigvis er slik i andre sammenhenger.

Jeg kastet opp, holdt på å besvime, fikk ikke til å snakke og mere til, i flere timer hos behandler. Dette ble heldigvis ikke rapportert inn hos barnevernet. Jeg hadde også en helt annen oppførsel hjemme enn i disse timene.

Synes godt du kan skifte behandler jeg, en du kan få tillit til og som behandler det som et voksent menneske, Du er ikke umyndiggjort, selv om du har opplevd ting som ingen skulle behøve og oppleve. Lykke til

Ja -er jo sånn jeg har det også. jeg er en helt annen person hjemme og med min sønn, enn jeg er inne på hennes kontor. Da har angsten grepet inn for fullt. Og det at jeg har vært veldig usikker på henne -og hva som har blitt rapportert videre har gjort meg stum. Bokstavlig talt.

Fint å høre at det er noen som forstår.

Det er faktisk veldig viktig for meg å ha en behandler jeg vet jeg kan stole på, noen jeg kan ha tillitt til -og ikke være redd for hva som kan lekke ut!

[Gjest ut på tur aldri sur:)]

Jeg tror eksvimle har ressurser nok til å innse at dette er gjort for å ivareta sønnen hennes best mulig. Så glad som hun er i barnet sitt, så kan det hende hun vil klare å verdsette at noen prioriterer barns behov så sterkt.

Nå når ting etterhvert ikke er fullt så akutt som det var i starten av behandlingen på dps, så vil sikkert også behandleren gå litt mer varsomt frem.

En behandler plikter vel å følge lover og regler utarbeidet for at ting skal gjøres på en faglig god måte. De ivaretar da vel på ingen måte barnets interresse ved å bryte regelverk nedfelt i loven. Dette er ingen akutt nødvergesituasjon. Trådstarter vil jo ha mer nytte av en faglig skikket behandler og det ivaretar jo også barnets velferd ved at moren får profesjonell hjelp.

Og et offentlig DPS har vel ikke retningslinjer som gir unntak fra lover og regler, samt manglende faglig kompetanse. Trådstarter ønsker jo fortsatt å få hjelp fra det samme DPS, men hun ønsker en kompetent behandler som følger lover og regler. Og følger prosedyrer på en best mulig måte for å ivareta sin pasient.

For meg er dette et minstekrav til en person som skal hjelpe meg å ivareta helsen min. Medisinsk personell som ikke klarer å forholde seg til slike grunnleggende ting har ikke noe i en sånn jobb å gjøre mener jeg.

[Gjest winda]

Ja -er jo sånn jeg har det også. jeg er en helt annen person hjemme og med min sønn, enn jeg er inne på hennes kontor. Da har angsten grepet inn for fullt. Og det at jeg har vært veldig usikker på henne -og hva som har blitt rapportert videre har gjort meg stum. Bokstavlig talt.

Fint å høre at det er noen som forstår.

Det er faktisk veldig viktig for meg å ha en behandler jeg vet jeg kan stole på, noen jeg kan ha tillitt til -og ikke være redd for hva som kan lekke ut!

Jeg er veldig "paranoid" på hvem som vet min forhistorie og ikke. Skjønner veldig godt at du ikke kan stole på denne psykologen som forteller videre uten å la deg ta del i dette. Kan ikke skjønne at dette er lov.

Da jeg ble syk, hadde jeg heldigvis en behandler som forsto såpass at han skjermet og trygget meg veldig i forhold til slike ting. Har flere barn jeg og ovenfor dem brukte jeg den energien jeg hadde for å være flink mor. Det tror jeg faktisk de aller fleste mødre gjør.

Vil legge til at det er veldig bra at vi har et barnevern som hjelper til når vi trenger dette. Kjempebra at forholdet ditt til dem er bra. Den behandlingen du får fra psykologen din synes jeg umyndiggjør deg som mor og voksenperson. Fordi om vi er psykisk syke, så er vi da ikke dumme?

[frosken]

En behandler plikter vel å følge lover og regler utarbeidet for at ting skal gjøres på en faglig god måte. De ivaretar da vel på ingen måte barnets interresse ved å bryte regelverk nedfelt i loven. Dette er ingen akutt nødvergesituasjon. Trådstarter vil jo ha mer nytte av en faglig skikket behandler og det ivaretar jo også barnets velferd ved at moren får profesjonell hjelp.

Og et offentlig DPS har vel ikke retningslinjer som gir unntak fra lover og regler, samt manglende faglig kompetanse. Trådstarter ønsker jo fortsatt å få hjelp fra det samme DPS, men hun ønsker en kompetent behandler som følger lover og regler. Og følger prosedyrer på en best mulig måte for å ivareta sin pasient.

For meg er dette et minstekrav til en person som skal hjelpe meg å ivareta helsen min. Medisinsk personell som ikke klarer å forholde seg til slike grunnleggende ting har ikke noe i en sånn jobb å gjøre mener jeg.

Denne behandlingen startet nettopp i en akutt nødsituasjon hvor flere instanser deltok. Jeg er ikke sikker på at behandler her har opptrådd klanderverdig.

Jeg har ingen motforestillinger mot at det fremmes ønske om bytte av behandler på dps; derimot har jeg argumentert sterkt mot å avslutte behandlingen på dps.

[eksvimle]

Jeg er veldig "paranoid" på hvem som vet min forhistorie og ikke. Skjønner veldig godt at du ikke kan stole på denne psykologen som forteller videre uten å la deg ta del i dette. Kan ikke skjønne at dette er lov.

Da jeg ble syk, hadde jeg heldigvis en behandler som forsto såpass at han skjermet og trygget meg veldig i forhold til slike ting. Har flere barn jeg og ovenfor dem brukte jeg den energien jeg hadde for å være flink mor. Det tror jeg faktisk de aller fleste mødre gjør.

Vil legge til at det er veldig bra at vi har et barnevern som hjelper til når vi trenger dette. Kjempebra at forholdet ditt til dem er bra. Den behandlingen du får fra psykologen din synes jeg umyndiggjør deg som mor og voksenperson. Fordi om vi er psykisk syke, så er vi da ikke dumme?

Nei der sa du det. Nettopp den følelsen jeg har fått da jeg har vært hos henne. At hun ser på meg som dum altså. Merker det i måten hun snakker til meg på også. (og skriver...). Og jeg har jo som sagt ingen "skummel" diagnose på meg, som skulle tilsi at hun kunne umyndiggjøre meg slik. Mener nå jeg. Har ikke kommet overens med denne behandler, og når hun overkjører meg slik allerede nå, så synes jeg det ikke er noe vits i å fortsette.

[Gjest winda]

En behandler plikter vel å følge lover og regler utarbeidet for at ting skal gjøres på en faglig god måte. De ivaretar da vel på ingen måte barnets interresse ved å bryte regelverk nedfelt i loven. Dette er ingen akutt nødvergesituasjon. Trådstarter vil jo ha mer nytte av en faglig skikket behandler og det ivaretar jo også barnets velferd ved at moren får profesjonell hjelp.

Og et offentlig DPS har vel ikke retningslinjer som gir unntak fra lover og regler, samt manglende faglig kompetanse. Trådstarter ønsker jo fortsatt å få hjelp fra det samme DPS, men hun ønsker en kompetent behandler som følger lover og regler. Og følger prosedyrer på en best mulig måte for å ivareta sin pasient.

For meg er dette et minstekrav til en person som skal hjelpe meg å ivareta helsen min. Medisinsk personell som ikke klarer å forholde seg til slike grunnleggende ting har ikke noe i en sånn jobb å gjøre mener jeg.

Signeres!

[Gjest winda]

Nei der sa du det. Nettopp den følelsen jeg har fått da jeg har vært hos henne. At hun ser på meg som dum altså. Merker det i måten hun snakker til meg på også. (og skriver...). Og jeg har jo som sagt ingen "skummel" diagnose på meg, som skulle tilsi at hun kunne umyndiggjøre meg slik. Mener nå jeg. Har ikke kommet overens med denne behandler, og når hun overkjører meg slik allerede nå, så synes jeg det ikke er noe vits i å fortsette.

Enig med deg, skift behandler!

Jeg var innlagt på somatisk sykehus en gang. Etter at de fant ut at jeg er psykisk syk, fulgte den ene meg på do og sto og så på meg. Jeg måtte be henne om å gå ut fordi jeg fikk problemer med å få til noe.

En annen gang var jeg hos legen med betennelse i en arm. Han sa: Jammen du er jo psykisk syk! Ja, sa jeg, men ikke idag. Blir helt svett noen ganger over å bli behandlet sånn.

Du virker sterk, du greier dette, det er jeg sikker på. De motbakkene som ikke knekker deg, blir du veldig sterk av :-)

[eksvimle]

Enig med deg, skift behandler!

Jeg var innlagt på somatisk sykehus en gang. Etter at de fant ut at jeg er psykisk syk, fulgte den ene meg på do og sto og så på meg. Jeg måtte be henne om å gå ut fordi jeg fikk problemer med å få til noe.

En annen gang var jeg hos legen med betennelse i en arm. Han sa: Jammen du er jo psykisk syk! Ja, sa jeg, men ikke idag. Blir helt svett noen ganger over å bli behandlet sånn.

Du virker sterk, du greier dette, det er jeg sikker på. De motbakkene som ikke knekker deg, blir du veldig sterk av :-)

Ja - og er det ikke merkelig at fagfolk, og folk som virekelig burde vite så mye bedre har slike fordommer med en gang psykdom er inne i bildet?!

Sånn var det først da barnevernet kom inn i bildet hos meg også. De hadde en masse fordommer. (De trodde på mange måter at jeg og min sønn satt låst inne i et skap...!). Men heldigvis så ble det ordnet opp i fort da. Fordommene forsvant -og riktige tiltak ble satt igang. Men, det er vondt å oppleve slik. Ihvertfall når folk burde vite så mye bedre.

[Gjest winda]

Ja - og er det ikke merkelig at fagfolk, og folk som virekelig burde vite så mye bedre har slike fordommer med en gang psykdom er inne i bildet?!

Sånn var det først da barnevernet kom inn i bildet hos meg også. De hadde en masse fordommer. (De trodde på mange måter at jeg og min sønn satt låst inne i et skap...!). Men heldigvis så ble det ordnet opp i fort da. Fordommene forsvant -og riktige tiltak ble satt igang. Men, det er vondt å oppleve slik. Ihvertfall når folk burde vite så mye bedre.

Det er sikkert mange rundt omkring som har rare forestillinger om psykisk syke. F.eks at vi sitter å dunker hodet i veggen og spiser blomster er det jo ikke så mange som vet, hysj :-).

Helsepersonell er vel også vanlige mennesker, finnes sikkert like mange fordommer her, selv om man ikke skulle tro det. At en psykolog behandler deg så uten respekt, synes jeg er enda verre. En som liksom skal behandle psykisk syke. Da er det best å skifte behandler ja.