spørsmål ang taushetsplikt egentlig

[Gjest Støtter deg.]

Ja - og er det ikke merkelig at fagfolk, og folk som virekelig burde vite så mye bedre har slike fordommer med en gang psykdom er inne i bildet?!

Sånn var det først da barnevernet kom inn i bildet hos meg også. De hadde en masse fordommer. (De trodde på mange måter at jeg og min sønn satt låst inne i et skap...!). Men heldigvis så ble det ordnet opp i fort da. Fordommene forsvant -og riktige tiltak ble satt igang. Men, det er vondt å oppleve slik. Ihvertfall når folk burde vite så mye bedre.

Hvilken del av landet bor du?

[eksvimle]

Denne behandlingen startet nettopp i en akutt nødsituasjon hvor flere instanser deltok. Jeg er ikke sikker på at behandler her har opptrådd klanderverdig.

Jeg har ingen motforestillinger mot at det fremmes ønske om bytte av behandler på dps; derimot har jeg argumentert sterkt mot å avslutte behandlingen på dps.

Ja da har du missforstått meg... Jeg ønsker ikke å avslutte behandling på dps. Men jeg ønsker annen behandler - jeg klarer bare ikke få tillitt til henne etter måten hun har overkjørt meg på. (og å muligens vente til barnevernet er ute av bildet 2-3 uker..., for å være sikker på at dette ikke skjer igjen!)

Men, ja du har rett... Behandling ble satt igang pga "krisesituasjon" -men det meste av den "krisen" forsvant da jeg var innlagt. (og der fikk jeg også bra kontakt med leger og personalet...), så det er litt merkelig at det overhodet ikke går med hun som er behandleren min da. Og da er det vel best å finne en annen behandler?!!

[eksvimle]

Hvilken del av landet bor du?

øst

[Gjest Støtter deg.]

øst

Du bør melde saken til høyere hold.

[frosken]

Ja da har du missforstått meg... Jeg ønsker ikke å avslutte behandling på dps. Men jeg ønsker annen behandler - jeg klarer bare ikke få tillitt til henne etter måten hun har overkjørt meg på. (og å muligens vente til barnevernet er ute av bildet 2-3 uker..., for å være sikker på at dette ikke skjer igjen!)

Men, ja du har rett... Behandling ble satt igang pga "krisesituasjon" -men det meste av den "krisen" forsvant da jeg var innlagt. (og der fikk jeg også bra kontakt med leger og personalet...), så det er litt merkelig at det overhodet ikke går med hun som er behandleren min da. Og da er det vel best å finne en annen behandler?!!

I det opprinnelige innlegget ditt skrev du:

''Har nå pga dette valgt å avslutte dps. Jeg klarer absolutt ikke å få tiltro til dette mennesket når ting har blitt gjort slik! (og jeg fatter ikke hvorfor!!!=''

Bra at du nå sier at du vil fortsette:-) Synes du skal skrive et brev til avdelingsoverlegen så snart som mulig og fremsette ønsket ditt.

[PieLill]

Er enig med frosken. I en vanskelig situasjon er det viktig å skille snørr og bart eller lort og kanel.

Om en henger seg opp i detaljene, kan en lett miste oversikten over hva som er de store utfordringene som må løses.

Veldig mange mennesker vil ikke anse det som en detalj å bli utlevert på den måten uten å få vite om det og uten å ha noen innflytelse over hva som blir sagt om en.

Overfor en person som i årevis på mange måter har blitt fratat kontrollen over sitt eget liv, egen identitet og egne avgjørelser, er det usedvanlig klønete og ubetenksomt gjort.

mvh

[PieLill]

Nå synes jeg du tuller! Så lite som du har snakket med hun på dps, så kan du jo ikke ha rukket å bli kjent med henne en gang. Det at hun informerer bv om at du møter til timene og gjør ditt beste, innebærer ikke at hun går videre med alt du måtte fortelle henne.

Om behandleren blir enig med pasienten både om kontakten med barnevernet, hensikten med dette og hva som skal gå videre og ikke, hadde du kanskje hatt et poeng.

Her er det snakk om en behandler som fullstendig har unnlatt å involvere, endog informere pasienten.

Man går bak ryggen på personer man ikke respekterer og/eller personer man ikke tror har IQ/dømmekraft til å være med på notene.

Selv psykiatriske pasienter har behov for et minstemål av respekt og integritet.

mvh

[Gjest winda]

Om behandleren blir enig med pasienten både om kontakten med barnevernet, hensikten med dette og hva som skal gå videre og ikke, hadde du kanskje hatt et poeng.

Her er det snakk om en behandler som fullstendig har unnlatt å involvere, endog informere pasienten.

Man går bak ryggen på personer man ikke respekterer og/eller personer man ikke tror har IQ/dømmekraft til å være med på notene.

Selv psykiatriske pasienter har behov for et minstemål av respekt og integritet.

mvh

''Selv psykiatriske pasienter har behov for et minstemål av respekt og integritet.''

Tusen takk for den. Det varmer mitt hjerte å høre dette

[PieLill]

I såfall synes jeg du skal fortsette å kommunisere med henne om dette, og så kan du i tillegg be om å få bytte behandler hvis du vil det. Det kan godt hende at hennes arbeidsmåte ikke fungerer så godt for deg, og det kan være greit med en annen behandler. Jeg synes imidlertid at du tillegger henne noen ganske sære motiver, og betviler at det er det som har motivert hennes handlinger.

Det er viktig at du fokuserer på hva som er vesentlig, og lar uvesentlige ting ligge. At du misliker hennes kontakt med barnevernet er greit nok, men sett utenifra er det svært fornuftig at hun hele tiden har kommunisert med dem. Det at barnevernet er i ferd med å avslutte saken, er etter min mening ikke tegn på at de tar situasjonen så alvorlig som de burde. Kanskje er det behandleren din som ser alvoret best?

''Det er viktig at du fokuserer på hva som er vesentlig, og lar uvesentlige ting ligge.''

Det er da ganske vesentlig at behandler har opptrått på en klanderverdig, lite respektfull og særdeles lite tillitsvekkende måte.

Av det jeg har sett av helsepersonell, er det verdt å si ifra en, kanskje to, toppen tre ganger. Gir h*n da blanke i pasientens ståsted har man en tapt sak i forhold til vedkommende. Å ytterligere streve for å få ting til å fungere fra pasientens side, vil for det meste bare gjøre det verre.

Jeg tillater meg å stille spørsmål ved en psykologs/psykiaters mellommenneskelige dømmekraft når h*n gjør noe slikt og ikke tar hintet når h*n får tydelig beskjed.

mvh

[PieLill]

I såfall kan du vel skrive et brev til dps og si dette? I tillegg bør du forsøke å snakke med nåværende behandler og høre hva som har vært hennes begrunnelse for å gjøre det hun har gjort.

Jeg tror det er mye mer hensiktsmessig å bruke kreftene på å finne en behandler som fungerer enn å skalle hodet i veggen med en som har bevist at h*n mangler en hel del hva allminnelig folkeskikk og respekt angår.

Og bruker man for mye krefter på å fortelle en lege/psykiater at de har tatt feil, risikerer man å ende opp med en eller annen kverrulerediagnose.

Det kan også være modent og veloverveid å bare la ting som vanskelig lar seg løse ligge.

mvh

[PieLill]

Jeg tror eksvimle har ressurser nok til å innse at dette er gjort for å ivareta sønnen hennes best mulig. Så glad som hun er i barnet sitt, så kan det hende hun vil klare å verdsette at noen prioriterer barns behov så sterkt.

Nå når ting etterhvert ikke er fullt så akutt som det var i starten av behandlingen på dps, så vil sikkert også behandleren gå litt mer varsomt frem.

''Jeg tror eksvimle har ressurser nok til å innse at dette er gjort for å ivareta sønnen hennes best mulig.''

Selv om ting er gjort i beste mening detter tilliten i do når man ikke klarer å vise respekt. Dette hadde vært fullt mulig å gjøre på en respektfull og ikke umyndiggjørende måte. Hvorfor behandleren da velger å ture fram på denne måten, er en gåte for meg.

Man kan ikke oppføre seg så ufint for så å gjemme seg bak gode forsett.

mvh

[PieLill]

En behandler plikter vel å følge lover og regler utarbeidet for at ting skal gjøres på en faglig god måte. De ivaretar da vel på ingen måte barnets interresse ved å bryte regelverk nedfelt i loven. Dette er ingen akutt nødvergesituasjon. Trådstarter vil jo ha mer nytte av en faglig skikket behandler og det ivaretar jo også barnets velferd ved at moren får profesjonell hjelp.

Og et offentlig DPS har vel ikke retningslinjer som gir unntak fra lover og regler, samt manglende faglig kompetanse. Trådstarter ønsker jo fortsatt å få hjelp fra det samme DPS, men hun ønsker en kompetent behandler som følger lover og regler. Og følger prosedyrer på en best mulig måte for å ivareta sin pasient.

For meg er dette et minstekrav til en person som skal hjelpe meg å ivareta helsen min. Medisinsk personell som ikke klarer å forholde seg til slike grunnleggende ting har ikke noe i en sånn jobb å gjøre mener jeg.

Tiltredes!

mvh

[PieLill]

Jeg har fulgt innleggene dine, og min mening om dette er at du tar frem den voksne delen i deg og handler utelukkende ut fra hva som kan hjelpe deg til å få et bedre liv på lenfre sikt. Man må sette opp en prioriteringsliste over hva som er viktigst. Jeg skjønner godt krenkelsen og følelsen av å bli kvelt, jeg har selv forholdt meg til dette systemet i årevis. Av og til må en imidlertid svelge noen kameler.

Jeg synes du bør begynne å snakke med din behandler og det første bør være å si at du synes det er dårlig gjort å ikke fortelle deg at hun har denne kontakten med barnevernet. Fortelle henne at dette gjør at tilliten, som ikke er der i utgangspunktet på grunn av det du har opplevd i livet, blir alvorlig skadelidende.

Jeg synes du skal legge dette bak deg, og fokusere på å ta i mot hjelpen som er der for å starte arbeidet med å skape et bedre liv for både deg og sønnen din. Det er mye lærdom i å forholde seg til mennesker en ikke liker så godt. Jeg gikk mange runder med min psykiateri starten, og det tok nesten et halvt år før vi fant tonen. Han hjalp meg veldig mye. Og jeg lærte å stå opp for meg selv og si hva jeg ikke likte.

Du må sette ting opp mot hverandre. Hva er viktigst for deg. Å føle tillit. Eller gi dette en sjanse for å få et bedre liv. Skulle det vise seg at dette opplegget ikke er det rette, har du muligheter til å forandre på det senere, men da har du i det minste gitt det en fair sjanse. Det er faktisk ikke slik at en må like terapeuten sin fra dag en for å få utbytte av en terapi. Livet er ikke ideelt, og av og til må en gjøre det beste ut av situasjonen slik den nå en gang er.

Tro ikke at jeg ikke forstå følelsene dine. Jeg vet alt for mye om krenkelse, men jeg vil likevel gi deg rådet og ta frem den rasjonelle og voksne delen i deg, gi tilbakemelding på hva du føler og begynn å snakke. Eller skrive, men kommuniser. Du kan klare det, det er jeg sikker på.

''Jeg skjønner godt krenkelsen og følelsen av å bli kvelt, jeg har selv forholdt meg til dette systemet i årevis. Av og til må en imidlertid svelge noen kameler.''

Jeg synes en person som har blitt psykiatrisk pasient hovedsaklig pga krenkelser skal være svært forsiktig med å tillate enda flere krenkelser for å få hjelp. Det blir jo som å gå opp det gamle vonde sporet i stedet for å stake ut en ny og verdig kurs.

mvh

[Gjest Kayia]

''Jeg skjønner godt krenkelsen og følelsen av å bli kvelt, jeg har selv forholdt meg til dette systemet i årevis. Av og til må en imidlertid svelge noen kameler.''

Jeg synes en person som har blitt psykiatrisk pasient hovedsaklig pga krenkelser skal være svært forsiktig med å tillate enda flere krenkelser for å få hjelp. Det blir jo som å gå opp det gamle vonde sporet i stedet for å stake ut en ny og verdig kurs.

mvh

''Jeg synes en person som har blitt psykiatrisk pasient hovedsaklig pga krenkelser skal være svært forsiktig med å tillate enda flere krenkelser for å få hjelp. Det blir jo som å gå opp det gamle vonde sporet i stedet for å stake ut en ny og verdig kurs'' Det er jeg forsåvidt enig med deg i, men om jeg har forstått eksvimle riktig har hun ikke åpnet seg for terapauten hvilket kan bety at teraputen ikke er kjent med eksvimles overgrepsbakgrunn?

[PieLill]

Jeg synes det er et virkelig sunnhetstegn at du ikke finner deg i dette. Du krabber ikke rundt og godtar hva som helst om du bare kan få litt hjelp.

Supert.

I stedet definerer du hva du ikke aksepterer, hvordan du vil ha det og foretar deg noe konstruktivt for å oppnå det. Stå på!

Skal behandlere kontakte andre instanser bør de for det første bli enig med pasienten om dette. For det andre bør de i etterkant referere hva som har blitt sagt. Selv i psykiatrien må folk få lov å eie sin egen historie.

Nå vet jeg at jeg banner i kirka, men om det finnes noen dyktige privatpraktiserende behandlere med refusjonsrett, kan det kanskje være bedre for deg å fortsette der. Da blir det færre å forholde seg til. Personlige opplysninger kommer ikke så lett på vidvanke. Men det forutsetter selvsagt at det er en dyktig behandler.

Hva med å ta opp opplevelsen av DPS med fastlege i første omgang og lage en strategi videre i samarbeid med ham/henne?

mvh

[PieLill]

''Jeg synes en person som har blitt psykiatrisk pasient hovedsaklig pga krenkelser skal være svært forsiktig med å tillate enda flere krenkelser for å få hjelp. Det blir jo som å gå opp det gamle vonde sporet i stedet for å stake ut en ny og verdig kurs'' Det er jeg forsåvidt enig med deg i, men om jeg har forstått eksvimle riktig har hun ikke åpnet seg for terapauten hvilket kan bety at teraputen ikke er kjent med eksvimles overgrepsbakgrunn?

I denne tråden foteller hun at hun har skrevet flere brev og e-poster til behandleren. Dessuten må det foreligge en henvisning fra fastlege.

Uansett, å svalre bak ryggen på folk gjør man bare ikke. Kun om det ikke finnes noen annen utvei, og det gjorde det absolutt her. Det gjelder i alle menneskelige relasjoner. Få ting dreper tillit og skaper en opplevelse av disrespekt som det. For behandleren er det så enkelt som å aplisere barneskolelærdommen i folkeskikk på jobben.

mvh

[laban]

Jeg tror eksvimle har ressurser nok til å innse at dette er gjort for å ivareta sønnen hennes best mulig. Så glad som hun er i barnet sitt, så kan det hende hun vil klare å verdsette at noen prioriterer barns behov så sterkt.

Nå når ting etterhvert ikke er fullt så akutt som det var i starten av behandlingen på dps, så vil sikkert også behandleren gå litt mer varsomt frem.

Dette er bare et spørsmål fra en som har null erfaring som pasient:

Er det virkelig sånn at hvem som helst fra "apparatet" kan få greie på at en person har bestilt time hos fastlegen sin og komme for å være med på den, slik ekssvimle beskriver? At hun skal til fastlegen trenger da ikke ha noe med sønnen å gjøre? Kanskje hun bare skal ha en resept på allergimedisin til seg selv eller noe annet helt uskyldig. Eller kan en behandler få vite _hvorfor_ timen er bestilt, også?

Jeg har inntrykk av at jeg omtrent ikke har lov til å snakke med f.eks. min manns eller voksne datters fastlege (ikke at jeg har noe behov for det). Så jeg synes det er litt rart at alle hvitfrakkene kan gjøre absolutt hva de vil fordi de er innenfor systemet. Jeg hadde blitt sur hvis f.eks. tannlegen min ville være med meg på svangerskapskontroll, liksom.

[Gjest forslag herfra]

''Jeg skjønner godt krenkelsen og følelsen av å bli kvelt, jeg har selv forholdt meg til dette systemet i årevis. Av og til må en imidlertid svelge noen kameler.''

Jeg synes en person som har blitt psykiatrisk pasient hovedsaklig pga krenkelser skal være svært forsiktig med å tillate enda flere krenkelser for å få hjelp. Det blir jo som å gå opp det gamle vonde sporet i stedet for å stake ut en ny og verdig kurs.

mvh

Jeg baserte meg på det som ble skrevet i det første innlegget, nemlig at hun ville avslutte kontakten med dps. Om det var tilfelle, mener jeg bestemt at en heller skal svelge noen kameler, og jeg har sagt at hun ikke skal finne seg i behandlingen , men stå opp for seg selv å si at hun ikke godtar dette.

I hennes situasjon er behandling vlikevel viktigst. Om veien blir litt kronglete, får en stake ut kursen underveis. Men ikke kutte behandling som er nødvendig.

[PieLill]

Dette er bare et spørsmål fra en som har null erfaring som pasient:

Er det virkelig sånn at hvem som helst fra "apparatet" kan få greie på at en person har bestilt time hos fastlegen sin og komme for å være med på den, slik ekssvimle beskriver? At hun skal til fastlegen trenger da ikke ha noe med sønnen å gjøre? Kanskje hun bare skal ha en resept på allergimedisin til seg selv eller noe annet helt uskyldig. Eller kan en behandler få vite _hvorfor_ timen er bestilt, også?

Jeg har inntrykk av at jeg omtrent ikke har lov til å snakke med f.eks. min manns eller voksne datters fastlege (ikke at jeg har noe behov for det). Så jeg synes det er litt rart at alle hvitfrakkene kan gjøre absolutt hva de vil fordi de er innenfor systemet. Jeg hadde blitt sur hvis f.eks. tannlegen min ville være med meg på svangerskapskontroll, liksom.

''Jeg hadde blitt sur hvis f.eks. tannlegen min ville være med meg på svangerskapskontroll, liksom.''

Fy så sær du er, Laban!

;-)

Mvh

[frosken]

Dette er bare et spørsmål fra en som har null erfaring som pasient:

Er det virkelig sånn at hvem som helst fra "apparatet" kan få greie på at en person har bestilt time hos fastlegen sin og komme for å være med på den, slik ekssvimle beskriver? At hun skal til fastlegen trenger da ikke ha noe med sønnen å gjøre? Kanskje hun bare skal ha en resept på allergimedisin til seg selv eller noe annet helt uskyldig. Eller kan en behandler få vite _hvorfor_ timen er bestilt, også?

Jeg har inntrykk av at jeg omtrent ikke har lov til å snakke med f.eks. min manns eller voksne datters fastlege (ikke at jeg har noe behov for det). Så jeg synes det er litt rart at alle hvitfrakkene kan gjøre absolutt hva de vil fordi de er innenfor systemet. Jeg hadde blitt sur hvis f.eks. tannlegen min ville være med meg på svangerskapskontroll, liksom.

Nei, det er i utgangspunktet strenge regler vedr. taushetsplikt. Informasjon utveksles ikke.

Unntak gjelder der hvor pasienten enten har undertegnet på samtykke om at nødvendig informasjon innhentes (noe som f.eks. er svært vanlig for mennesker som har fått utformet en individuell plan ol), samt i barnevernssaker.