Hvor begynner jeg å lete etter hjelp??

[Gjest en søster]

Jeg har en halvbror midt i tjueårene med store problemer.

Idag ble han fratatt førerkortet for andre gang pga en ulykke hvor han var ruspåvirket.(amfetamin)

Han er tatt for ruskjøring to ganger, men beholdt kortet første gang. Andre gangen ble han dømt til en måneds fengsel. Det var heldigvis ikke personskader involvert i noen av de to ulykkene, men det var bare et mirakel at det gikk bra.

Problemene startet allerede da han var liten. Moren hans hadde store problemer og han ble flyttet i fosterhjem. Desverre var det en lite vellykket plassering, og han ble tilbakeført hjem midt i ungdomstida.

Vi har siden han var liten mistenkt en utviklingshemming, og det viste seg ved utredning at han er lettere psykisk utviklingshemmet. Antagelig mot grensen middels alvorlig. Han har lite/ingen konsekvenstenkning og dårlig impulskontroll. Alvorlig dysleksi, og sosial angst. Lite ro, og flytter fra sted til sted. Ble uføretrygdet som 18 åring. Har ingen oppfølging hverken via NAV eller BV.

Han er utredet både på et kompetansesenter og hos en psykolog, og har vært på samtaler ved dps, men droppet ut flere ganger.

Han velger konsekvent venner som bryter ham ned, og det skyldes nok diagnosen. De samme vennene brakte ham inn i rusmiljøet, og han har gått fra alkohol, via hasj til amfetamin i det siste.

Nå med denne siste situasjonen er vi som familie desperate etter hjelp.

Hvem er det som har ansvar for denne gutten når han så tydelig ikke klarer å ta dette ansvaret selv. Hvor begynner jeg å lete etter hjelp. Moren er ikke i stand til å hjelpe nå, da han har bodd hjemme det siste halve året, og dette har knekt henne psykisk.

Jeg er kjemperedd for at han kan komme til å skade noen med denne ruskjøringen, og skulle ønske at politiet hadde tatt ham i varetekt, men det hadde de visst ikke hjemmel til å gjøre.

Er det noen som har noen tanker om hvor jeg skal begynne??

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå vil han jo bli fratatt førerkortet for godt. Det kan vel minke riskoen for videre kjøring.

Dessverre er jeg redd at ingen "tar ansvar for han" om han ikke søker hjelp selv.

Han er for frisk til å bli umyndiggjort, og han er ikke psykotisk slik at han kan bli tvangsbehandlet. Jeg sier ikke at det er riktig at det er slik, men en har bestemt at det skal være slik i Norge.

[Gjest en søster]

Nå vil han jo bli fratatt førerkortet for godt. Det kan vel minke riskoen for videre kjøring.

Dessverre er jeg redd at ingen "tar ansvar for han" om han ikke søker hjelp selv.

Han er for frisk til å bli umyndiggjort, og han er ikke psykotisk slik at han kan bli tvangsbehandlet. Jeg sier ikke at det er riktig at det er slik, men en har bestemt at det skal være slik i Norge.

Tusen takk for svar, NHD. Det var desverre det svaret jeg fryktet.

Det er for ille at hjelpen ikke finnes, når systemet har sviktet. Og for ille at det ikke finnes noe lovverk for å beskytte slike mennesker mot seg selv.

[Gjest hildrandedu]

Tusen takk for svar, NHD. Det var desverre det svaret jeg fryktet.

Det er for ille at hjelpen ikke finnes, når systemet har sviktet. Og for ille at det ikke finnes noe lovverk for å beskytte slike mennesker mot seg selv.

Min søster var narkoman og veldig vill og utagerende, kanskje verre enn broren din.

Inn og ut av institusjoner og fengsel.... Til slutt ble hun tvangsinnlagt ved sikkerhetsposten og det var der hun virkelig fikk hjelp. I dag er hun rusfri, har blitt mor og har leilighet og bil. Hun var aldri psykotisk, men var til alvorlig fare for seg selv og andre og ble dermed tvangsinnlagt for lengre tid.

Men som NHD sier. Han må ville det selv...