Hvordan bli frisk?

[rose23]

Jeg står i stampe.... eneste behandleren jeg har nå er en sykepleier jeg går til på ruspoliklinikken to ganger i måneden.... Men jeg ser ikke på det som et stort problem lenger. De to andre jeg hadde har jeg gitt opp etter stadig brutte avtaler og lite konstruktiv hjelp....

Det er kanskje fortidens opplevelser som gjør at jeg har så svingende humør, noen ganger impulsiv destruktiv atferd, rastløshet, spiseforstyrrelser og perioder med angst. Skulle ønske jeg kunne få daglig støtte til å spise og ikke får panikk om jeg har spist noe som ikke er "trygt". Men det er nok for mye å be om...?

Jeg vil ikke ha det slik som jeg har det.... Men vet ikke om det finnes så mye håp når en har vært i hjelpeapparatet nesten hele livet og har bikket 30 år.

Derfor spør jeg.... Hva slags behandling kan gjør meg bedre? Hva må være tema i terapitimer? Hva vil det si å være frisk egentlig? Har aldri vært det.... eller kanskje jeg er det. Mange har sagt at min psykisk lidelse kommer fra alt jeg har opplevd og at det dermed bare er en normal reaksjon på store belastninger...

Jeg sitter ikke hjemme å synes synd på meg selv. Det klarer jeg bare ikke. Men kanskje jeg burde det?

[Gjest Nemlig hemlig]

Legger merke til att du legger all skyld på terapeutene, og att du har vært psyk leenge. Kanskje du ikke blir bedre? Psykiatrien kan ikke fotfølge deg døgnet rundt, du må ta tak i det selv. Selv har jeg og vært lenge i psykiatrien, men jeg var glad den dagen jeg sluttet. Nå prøver jeg å lære meg selv å ta mere ansvar, og det hjelper som den beste behandling.

Innlegget ditt virket litt selvsentrert, og du tok ingen personlig kritikk, men venter att andre skal finne en mirakelkur, som ikke finnes. Ikke for å være sur, men bare sånn inntrykk jeg fikk.

[rose23]

Legger merke til att du legger all skyld på terapeutene, og att du har vært psyk leenge. Kanskje du ikke blir bedre? Psykiatrien kan ikke fotfølge deg døgnet rundt, du må ta tak i det selv. Selv har jeg og vært lenge i psykiatrien, men jeg var glad den dagen jeg sluttet. Nå prøver jeg å lære meg selv å ta mere ansvar, og det hjelper som den beste behandling.

Innlegget ditt virket litt selvsentrert, og du tok ingen personlig kritikk, men venter att andre skal finne en mirakelkur, som ikke finnes. Ikke for å være sur, men bare sånn inntrykk jeg fikk.

Jeg spør hva som skal til for å bli frisk? Hvilken behandling? Det er ikke så lett å styre følelser, tanker, angst og spiseforstyrrelser skjønner du.

Å når den ene psykologen har avlyst alle avtaler av forskjellige grunner de siste to årene, sett bort i fra to, og hun sa for tre uker siden "Ringer deg på mandag". Ja, da synes jeg ikke hun er mye til hjelp. Heller ikke den andre psykologen som var mest opptatt av å diskutere hobbyene sine, fortelle vitser... og klemme meg før og etter hver time...

Det er ikke deres feil at jeg sliter, men jeg blir ikke friskere av slike relasjonber heller...

[Olav Femte]

Kjære rose23

Livet er ikke lett - for mange. Ble preget av det du skrev. Leste det to ganger.

Jeg også sitter mye alene.

Men dessverre har jeg ikke en trolldom som løser alt (skulle ønske det fantes).

Ha en fin helg :-)

[Olav Femte]

Du sitter ikke mye alene - leste feil...sorry.

[Gondor]

Jeg spør hva som skal til for å bli frisk? Hvilken behandling? Det er ikke så lett å styre følelser, tanker, angst og spiseforstyrrelser skjønner du.

Å når den ene psykologen har avlyst alle avtaler av forskjellige grunner de siste to årene, sett bort i fra to, og hun sa for tre uker siden "Ringer deg på mandag". Ja, da synes jeg ikke hun er mye til hjelp. Heller ikke den andre psykologen som var mest opptatt av å diskutere hobbyene sine, fortelle vitser... og klemme meg før og etter hver time...

Det er ikke deres feil at jeg sliter, men jeg blir ikke friskere av slike relasjonber heller...

Kanskje du rett og slett må ut på markedet igjen og finne en ny psykolog? Jeg vet det er tidkrevende og utmattende, men siden du trenger hjelp er det kanskje veien å gå. En psykiater lurte på om jeg ikke kunne skifte lyspærer ute i gangen mens jeg allikevel stod der og gråt. Mulig det var ment som en morsomhet fra hans side men det funket ikke. Jeg gikk. Jeg sier dette for å illustrere at det er mange snåle og udugelige psykologer/psykiatere der ute som burde finne på noe annet å gjøre. Det gjelder å finne den riktige.

Lykke til!

[Gjest styrkeklem]

Hei der :-)

Jeg tror det er naturlig at man på en måte har mindre og mindre kontakt med psykiatrien? Vi skal jo gradvis greie og stå på egne bein.

Om du synes du ikke greier dette helt enda, må du snakke med denne sykepleieren din. Er du ikke fornøyd med oppfølgingen, så send inn en klage og si hva du mener kunne ha vært bedre. Evt ber du om å få en ny behandler hvis du mener det er det du trenger for å bli bedre.

I tillegg er det veldig viktig å stå på selv, å lære seg teknikker man kan bruke istedet f.eks å bruke mat, selvskading osv. Dette blir jo nesten som en alkoholiker som ikke greier å slutte å drikke. Eneste måten å bli frisk på er å være knalltøff og bestemt med seg selv. At sånne ting ikke er et alternativ.

Har skadet meg selv jeg, i tillegg brukt litt mat som trøst og sultet meg endel. Nå står jeg i angsten istedet, jeg har lært meg å holde ut og har bestemt meg for at angsten ikke skal på vinne over meg. Det gjør pokker så vondt, men jeg overlever.

[Gjest peanøtt]

Jeg spør hva som skal til for å bli frisk? Hvilken behandling? Det er ikke så lett å styre følelser, tanker, angst og spiseforstyrrelser skjønner du.

Å når den ene psykologen har avlyst alle avtaler av forskjellige grunner de siste to årene, sett bort i fra to, og hun sa for tre uker siden "Ringer deg på mandag". Ja, da synes jeg ikke hun er mye til hjelp. Heller ikke den andre psykologen som var mest opptatt av å diskutere hobbyene sine, fortelle vitser... og klemme meg før og etter hver time...

Det er ikke deres feil at jeg sliter, men jeg blir ikke friskere av slike relasjonber heller...

Da får du bytte psykologer til du finner en som passer deg

[rose23]

Hei der :-)

Jeg tror det er naturlig at man på en måte har mindre og mindre kontakt med psykiatrien? Vi skal jo gradvis greie og stå på egne bein.

Om du synes du ikke greier dette helt enda, må du snakke med denne sykepleieren din. Er du ikke fornøyd med oppfølgingen, så send inn en klage og si hva du mener kunne ha vært bedre. Evt ber du om å få en ny behandler hvis du mener det er det du trenger for å bli bedre.

I tillegg er det veldig viktig å stå på selv, å lære seg teknikker man kan bruke istedet f.eks å bruke mat, selvskading osv. Dette blir jo nesten som en alkoholiker som ikke greier å slutte å drikke. Eneste måten å bli frisk på er å være knalltøff og bestemt med seg selv. At sånne ting ikke er et alternativ.

Har skadet meg selv jeg, i tillegg brukt litt mat som trøst og sultet meg endel. Nå står jeg i angsten istedet, jeg har lært meg å holde ut og har bestemt meg for at angsten ikke skal på vinne over meg. Det gjør pokker så vondt, men jeg overlever.

For fire-fem år siden var jeg mye friskere i mange år :-( Men fikk meg en real knekk i en overgrepssak som er så syk at jeg ikke kan skrive om det her en gang. Fikk over 300.000 i erstatning, men saken ble henlagt med soleklare bevis. Var også da jeg begynte å kontrollere følelser gjennom sult. Visste ikke annen råd.

Før jobbet jeg hundre prosent i en krevende jobb og var dyktig i det jeg gjorde. Snart skal jeg begynne i en deltids tilrettelagt praksisplass. Snakk om forfall, når jeg tenker på det.

Jeg kan slutte i psykiatrien og bare la ting seile sin egen sjø.... Men jeg greier ikke dele mine inerste hemmeligheter og vise følelser for venner og familie, for der er det alltid jeg som er sterk og jeg hater at folk er bekymret, for da må jeg igjen stadig berolige dem...

Jeg gjør gode ting hver dag. Jeg går turer selv om jeg synes det er gørrkjedlig. Jeg snakker med andre folk hver dag. Holder ut alkoholsug hver kveld til klokken bikker 20.00 og ølutsalget er stengt. Jeg kan ligge å grine halve natten og vri meg aav psykiske smerter uten å skade meg. Men noen ganger blir presset for stort og humøret "Gi faen".

Jeg vet liksom ikke hva som burde være tema i timene... Noe er forferdelig vanskelig å snakke om. Jeg blir fort stille.... Ufff. Nei, jeg blir bare forvirret over alt.

[frosken]

For fire-fem år siden var jeg mye friskere i mange år :-( Men fikk meg en real knekk i en overgrepssak som er så syk at jeg ikke kan skrive om det her en gang. Fikk over 300.000 i erstatning, men saken ble henlagt med soleklare bevis. Var også da jeg begynte å kontrollere følelser gjennom sult. Visste ikke annen råd.

Før jobbet jeg hundre prosent i en krevende jobb og var dyktig i det jeg gjorde. Snart skal jeg begynne i en deltids tilrettelagt praksisplass. Snakk om forfall, når jeg tenker på det.

Jeg kan slutte i psykiatrien og bare la ting seile sin egen sjø.... Men jeg greier ikke dele mine inerste hemmeligheter og vise følelser for venner og familie, for der er det alltid jeg som er sterk og jeg hater at folk er bekymret, for da må jeg igjen stadig berolige dem...

Jeg gjør gode ting hver dag. Jeg går turer selv om jeg synes det er gørrkjedlig. Jeg snakker med andre folk hver dag. Holder ut alkoholsug hver kveld til klokken bikker 20.00 og ølutsalget er stengt. Jeg kan ligge å grine halve natten og vri meg aav psykiske smerter uten å skade meg. Men noen ganger blir presset for stort og humøret "Gi faen".

Jeg vet liksom ikke hva som burde være tema i timene... Noe er forferdelig vanskelig å snakke om. Jeg blir fort stille.... Ufff. Nei, jeg blir bare forvirret over alt.

Akkurat nå så synes jeg du skal fortsette å fokusere på avhold fra alkohol. Har du vurdert til å bli med i AA eller finnes det noen gruppe der du bor?

[rose23]

Akkurat nå så synes jeg du skal fortsette å fokusere på avhold fra alkohol. Har du vurdert til å bli med i AA eller finnes det noen gruppe der du bor?

har vurdert det... Men jeg er ikke kristen og tror ikke på Gud... Fikk inntrykk av at Gud var en vesentlig del av opplegget da jeg var inne på hjemmesiden deres...

[cathlin]

Forhåpentligvis er det alltid håp:-) Håper jeg.

Du er flink til å skrive, kanskje du skulle skrevet noe sånt som du gjør her til sykepleiern?

Mitt inntrykk er at du har gjort en bra innsats for deg selv i det siste til tross for veldig mye motgang i livet. Det står det respekt av, -selv om jo ikke alt blir bra på en gang. Og sånt.

[rose23]

Forhåpentligvis er det alltid håp:-) Håper jeg.

Du er flink til å skrive, kanskje du skulle skrevet noe sånt som du gjør her til sykepleiern?

Mitt inntrykk er at du har gjort en bra innsats for deg selv i det siste til tross for veldig mye motgang i livet. Det står det respekt av, -selv om jo ikke alt blir bra på en gang. Og sånt.

sykepleieren? Er det en person eller et blad du snakker om?

[cathlin]

sykepleieren? Er det en person eller et blad du snakker om?

Den personen du går til behandlig hos, mente jeg. Du skrev at det var en sykepleier.

[Gjest Bli frisk med ansvar]

Det virker som du er emosjonell ustabil? Har du fått hjelp med det?

[Skyer]

Jeg vet ikke hvilken behandling som kan gjøre deg bedre, og kanskje handler det mer om å lære å leve med sykdommen og historien din enn å bli frisk?

Det er bra du ikke sitter hjemme og synes synd på deg selv for det er iallefall lite konstruktivt...

Du sier at du er flink til å komme seg ut og går turer hver dag, selv om du syns det er gørrkjedelig...Det er forsåvidt bra å gå tur, men det blir jo lite meningsfyllt dersom du har så lite glede av det som du skriver.

Er det mulig å finne ut hvilke aktiviter du kan finne litt glede gjennom, og fokusere på dem?...Kanskje noe gjennom "aktiv på dagtid" el. dersom det fnnes der hvor du bor?

[rose23]

Det virker som du er emosjonell ustabil? Har du fått hjelp med det?

diagnosen ptsd og emosjonelt ustabil...