Angst depresjon - Uvirkelighetsfølelse

[Svimern]

Noen dager med mye angst får jeg en eller annen form for "uvirkelighetsfølelse" Jeg er litt fasinert av denne ekle følelsen. Ting er liksom litt merkelig og fraværende samtifig som jeg er tilstede. Jeg innbiller meg at noen beskriver dette som en ut av kroppen opplevelse?

Uansett, jeg har lest at dette er vanlig ved angst/depresjon.

Hva forårsaker denne følelsen? Hvorfor kommer den? Er det en form for psykose?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Denne følelsen er beskrevet som et av 13 symptomer ved panikkanfall.

[cathlin]

Jeg er ingen medisiner, men min ide er at det er en "lur" måte kroppen bruker for å fjerne seg litt i kontakten fra det som er skremmende.

[Svimern]

Denne følelsen er beskrevet som et av 13 symptomer ved panikkanfall.

Er det en mild form for psykose?

[cathlin]

Er det en mild form for psykose?

Nei, men noen som opplever panikkangst er redd for å bli gal.

[bibben]

Denne følelsen er beskrevet som et av 13 symptomer ved panikkanfall.

Er det dette som er dissosiasjon?

[Svimern]

Nei, men noen som opplever panikkangst er redd for å bli gal.

Jeg kjenner til at man tror man skal bli gal og alt det, jeg spør hva denne uvirkelighetsfølelsen er, hvorfor den kommer? Hva er dissosiasjon Bibben?

[cathlin]

Jeg kjenner til at man tror man skal bli gal og alt det, jeg spør hva denne uvirkelighetsfølelsen er, hvorfor den kommer? Hva er dissosiasjon Bibben?

Det er en måte å fjerne seg i kontakten til seg selv og verden på. En måte å "flykte" på. Men akkurat HVILKE PROSESSER som foregår inne i HJERNEN vet jeg ikke.

[Gjest signerer ikke...]

Det er en måte å fjerne seg i kontakten til seg selv og verden på. En måte å "flykte" på. Men akkurat HVILKE PROSESSER som foregår inne i HJERNEN vet jeg ikke.

Dette har jeg opplevd veldig på kroppen når jeg har stått i situasjoner som ble for vanskelige... Jeg kaller det marerittfølelse. Det er fælt! Jeg ble redd det skulle klikke for meg! Og jeg har ikke noe særlig angst når livet er uproblematisk...

[Svimern]

Dette har jeg opplevd veldig på kroppen når jeg har stått i situasjoner som ble for vanskelige... Jeg kaller det marerittfølelse. Det er fælt! Jeg ble redd det skulle klikke for meg! Og jeg har ikke noe særlig angst når livet er uproblematisk...

Godt poeng, jeg har heller ikke mye angst når livet går på skinner, men etter å ha utsatt kroppen for mye stress over lang tid kommer angsten snikende for så plutselig å filleriste kroppen!

Mitt problem når jeg får disse periodene er at jeg får en form for panikanfall som ligner mye på det som sies om sosial angst, og de varer gjerne en hel dag. Deilig når de slipper taket. Men så kommer det igjen, plutselig og uten forvarsel og ødelegger en ny dag.

Jeg merker imidlertid at å jobbe med "automatiske tanker" har ført til litt bedring.