Noen på rundt 40 som aldri har hatt kjæreste?

[Gjest Elextra]

Jeg kjenner en person, tror jeg. Kjenner du mange?

Jeg kan egentlig ikke tenke meg at det dreier seg om mer enn 5 %, maks. Men som sagt, jeg vet ikke.

Om hver av oss kjenner en eller to 40+ som er singel, er det jo ikke helt uvanlig å være det.

Tror ikke laban nødvendigvis mente hun kjenner mange.

[Mary Poppins]

Om hver av oss kjenner en eller to 40+ som er singel, er det jo ikke helt uvanlig å være det.

Tror ikke laban nødvendigvis mente hun kjenner mange.

''Om hver av oss kjenner en eller to 40+ som er singel, er det jo ikke helt uvanlig å være det.''

Men det er forskjell på å kjenne noen som er 40 og singel, og å kjenne noen som er 40 og singel pluss aldri hatt en kjæreste. Det tror heller ikke jeg er så veldig vanlig.

[Gjest Elextra]

''Om hver av oss kjenner en eller to 40+ som er singel, er det jo ikke helt uvanlig å være det.''

Men det er forskjell på å kjenne noen som er 40 og singel, og å kjenne noen som er 40 og singel pluss aldri hatt en kjæreste. Det tror heller ikke jeg er så veldig vanlig.

Nei, du har vel rett i det.

Usikker på om jeg har kjent noen, men jeg har helt sikkert kjent flere som ikke har vært så langt unna.

[Gjest segunda]

Det har alltid forundret meg at det ikke skrives mer om den gruppen av befolkningen som aldri har hatt et forhold, aldri har hatt sex ol. Det skrives mye om alle mulige andre former for annerledeshet i forhold til seksualitet og samliv - men nesten ikke noe om de som ikke deltar i den delen av menneskelivet. For noen mennesker kan det sikkert være den beste måten å (selvvalgt) leve sitt liv på - for andre oppleves det kanskje bare som manglende evne til å få til noe som "alle andre" klarer.

Jeg tror at det å aldri har hatt en kjæreste kan gi et sterk følelse av utenforskap og annerledeshet, og jo eldre du blir, jo mer uoppnåelig kan det virke å få oppleve samliv med en annen.

I en del tilfeller vil det ha sammenheng med ulike former for psykiske vansker, men i hvilket omfang det gjelder vet jeg ingenting om.

Jeg synes du har blitt vist for liten forståelse i denne tråden.

Veldig bra skrevet.

For øvrig synes jeg trådstarter gjør feil når hun begynner å snakke om uføretrygd. Det er ikke det samme som at andre ikke kan forstå at dette er et problem.

[tzatziki1365380058]

Om hver av oss kjenner en eller to 40+ som er singel, er det jo ikke helt uvanlig å være det.

Tror ikke laban nødvendigvis mente hun kjenner mange.

Det er mange folk i 40-årene som er single, men det er noe helt annet enn å aldri ha hatt en kjærest.

Når det bare er en person, av alle de personer jeg faktisk vet om (ikke bare de jeg kjenner), som aldri har hatt en kjærest, så ER det få. En person av alle mine venner, venners venner, familie, bekjente - det dreier seg om mange hundre mennesker. Så det er i alle fall ikke vanlig blant de jeg har kjennskap til. Om min, for anledningen, svært utvidede krets, er representativ for gjennomsnittet i befolkningen, er jo likevel ikke sikkert.

[morsan]

Det har alltid forundret meg at det ikke skrives mer om den gruppen av befolkningen som aldri har hatt et forhold, aldri har hatt sex ol. Det skrives mye om alle mulige andre former for annerledeshet i forhold til seksualitet og samliv - men nesten ikke noe om de som ikke deltar i den delen av menneskelivet. For noen mennesker kan det sikkert være den beste måten å (selvvalgt) leve sitt liv på - for andre oppleves det kanskje bare som manglende evne til å få til noe som "alle andre" klarer.

Jeg tror at det å aldri har hatt en kjæreste kan gi et sterk følelse av utenforskap og annerledeshet, og jo eldre du blir, jo mer uoppnåelig kan det virke å få oppleve samliv med en annen.

I en del tilfeller vil det ha sammenheng med ulike former for psykiske vansker, men i hvilket omfang det gjelder vet jeg ingenting om.

Jeg synes du har blitt vist for liten forståelse i denne tråden.

God skrevet, men jeg synes segunda rett under her har et viktig tilleggspoeng.

Lenger ned skrives det om man kjenner noen som har vært helt uten noe forhold, og jeg er 99% sikker på at jeg kjenner en slik en. Han nærmer seg 50 år nå, og har klart seg bra mtp utdannelse og yrkesliv, han har mange venner og er en likandes fyr på mange måter, men har aldri hatt noen kjæreste. Jeg tror han også er jomfru, eller at han ihvertfall har svært liten seksuell erfaring.

Jeg har mange ganger tenkt at han nok har følt en annerledeshet, og sikkert også vært både lei seg og frustrert over situasjonen. Men akkurat denne personen har det ikke vært noen grunn til å sykemelde/uføretrygde pga dette.

Men slik sett stiller vel ikke dette med mangel på kjæreste annerledes enn andre "ting" - det som knekker en person, klarer en annen å leve med på et vis. Folk er forskjellige.

[tzatziki1365380058]

God skrevet, men jeg synes segunda rett under her har et viktig tilleggspoeng.

Lenger ned skrives det om man kjenner noen som har vært helt uten noe forhold, og jeg er 99% sikker på at jeg kjenner en slik en. Han nærmer seg 50 år nå, og har klart seg bra mtp utdannelse og yrkesliv, han har mange venner og er en likandes fyr på mange måter, men har aldri hatt noen kjæreste. Jeg tror han også er jomfru, eller at han ihvertfall har svært liten seksuell erfaring.

Jeg har mange ganger tenkt at han nok har følt en annerledeshet, og sikkert også vært både lei seg og frustrert over situasjonen. Men akkurat denne personen har det ikke vært noen grunn til å sykemelde/uføretrygde pga dette.

Men slik sett stiller vel ikke dette med mangel på kjæreste annerledes enn andre "ting" - det som knekker en person, klarer en annen å leve med på et vis. Folk er forskjellige.

Det er jo ingen regel som sier at "alltid singel = ufør". Aldeles ikke, og det har vel heller ikke vært poenget for noen av oss som har svart i denne tråden.

Men at det å være annerledes på et så "identitetsskapende" område kan være oppleves svært smertefullt for enkelte, i den grad at det kan føre til at man fungerer dårlig på andre områder, er ikke veldig sjokkerende eller provoserende, synes jeg. Det er en kjennsgjerning at jobb og sivilstatus er blant de aller viktigste "merkelappene" vi setter på hverandre, og det å befinne seg "på utsiden" kan oppleves veldig vanskelig.

Men du har naturligvis fullstendig rett i at det er veldig forskjellig hvordan folk takler livene sine, og det som er vanskelig i dem.

For ordens skyld, den personen jeg kjenner som aldri har hatt et kjæreste - eller seksuelt forhold til noen, er også et høyst oppegående menneske som ikke er i nærheten av å være ufør.

[laban]

Jeg kjenner en person, tror jeg. Kjenner du mange?

Jeg kan egentlig ikke tenke meg at det dreier seg om mer enn 5 %, maks. Men som sagt, jeg vet ikke.

Neida, det er helt umulig for oss å vite. Man skal kjenne en person godt for å vite om de har vært alene bestandig.

Det er ikke sånn at jeg personlig vet om mange. Og de jeg "mistenker" (jeg vet jo ikke hva de evt. foretok seg tidlig i ungdommen) er nok litt eldre enn 40. Men jeg er helt sikker på at det finnes flere nå enn det vil gjøre når dagens 20-åringer har doblet alderen sin.

Å se på det som en slags sykdom synes jeg er helt på jordet. Det kan selvfølgelig ha konkrete _årsaker_ som er (nær) sykelige, men slett ikke alltid. Jeg synes det er helt uhyrlig å automatisk anta at en som ikke aldri har hatt hellet med seg på romantikkfronten, lider av angst eller annen psykdom. (Jeg sier ikke at du påsto dette, altså).

[frosken]

Veldig bra skrevet.

For øvrig synes jeg trådstarter gjør feil når hun begynner å snakke om uføretrygd. Det er ikke det samme som at andre ikke kan forstå at dette er et problem.

''For øvrig synes jeg trådstarter gjør feil når hun begynner å snakke om uføretrygd.''

Det er jeg enig i. Jeg oppfattet imidlertid det primært som et forsøk på å uttrykke hvor sterke følelser hun hadde i tilknytning til dette temaet.

[frosken]

God skrevet, men jeg synes segunda rett under her har et viktig tilleggspoeng.

Lenger ned skrives det om man kjenner noen som har vært helt uten noe forhold, og jeg er 99% sikker på at jeg kjenner en slik en. Han nærmer seg 50 år nå, og har klart seg bra mtp utdannelse og yrkesliv, han har mange venner og er en likandes fyr på mange måter, men har aldri hatt noen kjæreste. Jeg tror han også er jomfru, eller at han ihvertfall har svært liten seksuell erfaring.

Jeg har mange ganger tenkt at han nok har følt en annerledeshet, og sikkert også vært både lei seg og frustrert over situasjonen. Men akkurat denne personen har det ikke vært noen grunn til å sykemelde/uføretrygde pga dette.

Men slik sett stiller vel ikke dette med mangel på kjæreste annerledes enn andre "ting" - det som knekker en person, klarer en annen å leve med på et vis. Folk er forskjellige.

Jeg oppfattet utsagnet om uføretrygd primært som et forsøk på å si noe om hvor fortvilet hun var som følge av å aldri ha hatt noen kjæreste.

Jeg tror også at de fleste "jomfruer" fungerer greit i sine liv, men også at mange av dem ikke føler seg konfortable med å snakke om dette temaet. For noen tror jeg det å aldri ha hatt sex er det mest tabubelagte. Det er stor forskjell på å være single og det å aldri ha hatt sex eller aldri ha hatt et forhold.

[Gjest segunda]

''For øvrig synes jeg trådstarter gjør feil når hun begynner å snakke om uføretrygd.''

Det er jeg enig i. Jeg oppfattet imidlertid det primært som et forsøk på å uttrykke hvor sterke følelser hun hadde i tilknytning til dette temaet.

Jeg har ingen problemer med å forstå at dette er et stort problem, men hun understreker i tråden også at hun mener at dette er nok for uføretrygd. Det er ikke sykdom å være jomfru, men hvis følelsesmessige belastninger blir for store kan det lede til sykdom som siden kan lede til uføretrygd. Det har ikke vært noe uvanlig igjennom tiden å avstå fra sex, og jeg er ikke sikker på at jeg liker denne utviklingen som legger så enorm vekt på sex.

Det tror jeg ville være en katastrofe for en som er ensom og da blir mer isolert.