Vet ikke lenger

[Gjest Håper noen svarer]

Har synket dypt i forvirring og tanker,men er livredd for å bli dømt. Blir man dømt fordi man sliter psykisk,eller har jeg bodd på en spesiell plass?

Er det kriminelt å ha det vondt inni seg?

Klarer ikke ha kontroll lenger,det blir for mye. Skal møte en helsearbeider i morgen,men tør jeg være ærlig?

Er livredd for å bli innlagt og bli misforstått. Hjelp!

Tenker mer og mer på å bare dø,så er det barna da. Hva gjør jeg?

[Sør]

Hei,

Du skriver ut det du har skrevet i det innlegget, også viser du til helsearbeideren du skal treffe, slik at du får hjelp til å ha det bedre inne i deg selv.

Med vennlig hilsen

[Gjest Håper noen svarer]

Hei,

Du skriver ut det du har skrevet i det innlegget, også viser du til helsearbeideren du skal treffe, slik at du får hjelp til å ha det bedre inne i deg selv.

Med vennlig hilsen

Virker ikke det dumt da?

Vær ærlig med meg! Har en utrolig stressende hverdag,mine diagnoser tilsier at jeg ikke takler stress. Vil ikke at eks.psykologen skal ha rett,jeg er ikke schizofren. Kan de ikke bare forstå at alle hadde fått problemer slik min hverdag er,det trenger ikke være sykt men normalt.

Kan smile utad men er ikke glad lengerer rett og slett lei av livet.

[Svimern]

Jeg tror ikke åpenhet om sykdommen gjør at du dømmes, iallefall ikke av de som står deg nær, venner og familie. Du kan jo også være ærlig og åpen uten å legge frem detaljer som de ikke vil forstå?

Det vil vel alltid være slik at vi som sliter med psyken føler oss alene i en egen verden i perioder, iallefall gjør jeg det. Jeg tenker ofte "Du skulle bare visst hva jeg sliter med..." Jeg tror det er sunt å være åpen, men som sagt, du trenger ikke involvere alle og du kan fortelle hva du selv vil.

Jeg tror det er bedre å få hjelp og være åpen og bli stigmatisert av noen, en å gå uten hjelp og ha det dårlig..

[Gjest Håper noen svarer]

Hei,

Du skriver ut det du har skrevet i det innlegget, også viser du til helsearbeideren du skal treffe, slik at du får hjelp til å ha det bedre inne i deg selv.

Med vennlig hilsen

Har netopp lest glassklokken av sylvia plath,kjenner meg igjen i hennes tanker. Legger kanskje mer i ting enn det egentlig er,vet ikke. Hun døde...

[Sør]

Virker ikke det dumt da?

Vær ærlig med meg! Har en utrolig stressende hverdag,mine diagnoser tilsier at jeg ikke takler stress. Vil ikke at eks.psykologen skal ha rett,jeg er ikke schizofren. Kan de ikke bare forstå at alle hadde fått problemer slik min hverdag er,det trenger ikke være sykt men normalt.

Kan smile utad men er ikke glad lengerer rett og slett lei av livet.

Nei, det gir inntrykk av at du ser problemene, og at du ønsker å gjøre noe med dem. (Det er jo derfor du skal treffe en helsearbeider, går jeg utifra?).

Det er jo viktig å lytte til fagfolk, selv om de sier noe man ikke synes er "gode nyheter". Akkurat som en vanlig lege - man må først konstatere og godta at man har brukket foten, før man begynner å behandle den.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Har netopp lest glassklokken av sylvia plath,kjenner meg igjen i hennes tanker. Legger kanskje mer i ting enn det egentlig er,vet ikke. Hun døde...

Men slike bøker er kanskje ikke det beste bokvalget når du er slik du beskriver?

Med vennlig hilsen

[Gjest Håper noen svarer]

Jeg tror ikke åpenhet om sykdommen gjør at du dømmes, iallefall ikke av de som står deg nær, venner og familie. Du kan jo også være ærlig og åpen uten å legge frem detaljer som de ikke vil forstå?

Det vil vel alltid være slik at vi som sliter med psyken føler oss alene i en egen verden i perioder, iallefall gjør jeg det. Jeg tenker ofte "Du skulle bare visst hva jeg sliter med..." Jeg tror det er sunt å være åpen, men som sagt, du trenger ikke involvere alle og du kan fortelle hva du selv vil.

Jeg tror det er bedre å få hjelp og være åpen og bli stigmatisert av noen, en å gå uten hjelp og ha det dårlig..

Du har sikkert rett,klarer ikke bære maske lenger,kjenner jeg bryter sammen. Snart ser folk det selv. Jeg har blitt dømt tidligere,selv om jeg aldri har skadet noen. Følt meg som et monster,en psykopatisk alenemor...selv om vi er to. De har en far også,hvorfor er det jeg som har fått gjenomgå?

Har bare vært syk,ikke gjort noe kriminelt. Kommer ikke over hvordan de behandlet meg,er redd det skal skje på nytt.

[Gjest Håper noen svarer]

Men slike bøker er kanskje ikke det beste bokvalget når du er slik du beskriver?

Med vennlig hilsen

Kanskje ikke. Men det gir meg mot på en måte,er opptatt av folk som har begått selvmord. Ser opp til de på en måte,de har mot. Kanskje jeg tenker feil,men klarer ikke bli andre enn meg.

[Sør]

Kanskje ikke. Men det gir meg mot på en måte,er opptatt av folk som har begått selvmord. Ser opp til de på en måte,de har mot. Kanskje jeg tenker feil,men klarer ikke bli andre enn meg.

Men kanskje det er derfor du trenger litt hjelp til å bli bedre?

Og når du snakker om mot: du er mor til barn, som helt sikkert vil bli uendelig triste skulle du forsvinne.

Vær ærlig med behandlerne, slik at de kan hjelpe deg på best mulig måte.

Med vennlig hilsen

[Gjest Håper noen svarer]

Nei, det gir inntrykk av at du ser problemene, og at du ønsker å gjøre noe med dem. (Det er jo derfor du skal treffe en helsearbeider, går jeg utifra?).

Det er jo viktig å lytte til fagfolk, selv om de sier noe man ikke synes er "gode nyheter". Akkurat som en vanlig lege - man må først konstatere og godta at man har brukket foten, før man begynner å behandle den.

Med vennlig hilsen

Jo det er derfor,kontaktet dem fordi jeg ser at jeg ikke klarer dette selv...bare blir verre og verre. Men så anger jeg litt da,men tanke på et nytt mareritt med "heksejakt" fra systemets side. Da gir jeg faen i ALT,da er det slutten for meg på jorden.

Takk sør,liker deg!

[Gjest Håper noen svarer]

Men kanskje det er derfor du trenger litt hjelp til å bli bedre?

Og når du snakker om mot: du er mor til barn, som helt sikkert vil bli uendelig triste skulle du forsvinne.

Vær ærlig med behandlerne, slik at de kan hjelpe deg på best mulig måte.

Med vennlig hilsen

Får sondere terrenget først. Kanskje jeg driver meg selv til selvmord,eller kanskje de gjør det. Orker ikke bli sett på med forstørrelsesglass igjen,vil ha fred.

[Sør]

Jo det er derfor,kontaktet dem fordi jeg ser at jeg ikke klarer dette selv...bare blir verre og verre. Men så anger jeg litt da,men tanke på et nytt mareritt med "heksejakt" fra systemets side. Da gir jeg faen i ALT,da er det slutten for meg på jorden.

Takk sør,liker deg!

Takk for gode ord.

Men du må også gi systemet en sjanse. De er der for å hjelpe deg, men som du jo forstår så er det ikke lett å hjelpe noen hvis man ikke forstår helt hva som plager dem.

For eksempel, hvis du går til legen uten å fortelle at du har vondt i foten, er det ikke sikkert han oppdager at du har brukket den.

Vis psyk/behandler det du skriver her, slik at de kan forstå å det litt bedre. De er mennesker, og ikke "guder". De trenger all den informasjoenn du kan gi dem, for å hjelpe deg best mulig.

Med vennlig hilsen

[Gjest er mitt råd]

Får sondere terrenget først. Kanskje jeg driver meg selv til selvmord,eller kanskje de gjør det. Orker ikke bli sett på med forstørrelsesglass igjen,vil ha fred.

ikke si mer til de enn absolutt nødvendig

[Sør]

Får sondere terrenget først. Kanskje jeg driver meg selv til selvmord,eller kanskje de gjør det. Orker ikke bli sett på med forstørrelsesglass igjen,vil ha fred.

Du skal ikke tenker mer på selvmord. Punktum.

Tenk på hvordan du skal bli bedre. For din egen skyld, og for familien din.

Med vennlig hilsen

[Sør]

ikke si mer til de enn absolutt nødvendig

''ikke si mer til de enn absolutt nødvendig''

Gjør du slik når du går til en vanlig lege også?

Du har vondt i magen, for eksempel, men du forteller det ikke til legen. Du bare sitter der og snakker om halsen din.

Tror du legen klarer å gi deg medisiner for magen din?

[Gjest Håper noen svarer]

Takk for gode ord.

Men du må også gi systemet en sjanse. De er der for å hjelpe deg, men som du jo forstår så er det ikke lett å hjelpe noen hvis man ikke forstår helt hva som plager dem.

For eksempel, hvis du går til legen uten å fortelle at du har vondt i foten, er det ikke sikkert han oppdager at du har brukket den.

Vis psyk/behandler det du skriver her, slik at de kan forstå å det litt bedre. De er mennesker, og ikke "guder". De trenger all den informasjoenn du kan gi dem, for å hjelpe deg best mulig.

Med vennlig hilsen

Har vært ærlig hele livet mitt...nesten. Har hatt et ikke så godt liv,men har ikke fått hjelp. Livet er vondt. Ble straffet for ærligheten min. Derfor er jeg redd.

[Gjest Håper noen svarer]

ikke si mer til de enn absolutt nødvendig

Ok

[Gjest Håper noen svarer]

''ikke si mer til de enn absolutt nødvendig''

Gjør du slik når du går til en vanlig lege også?

Du har vondt i magen, for eksempel, men du forteller det ikke til legen. Du bare sitter der og snakker om halsen din.

Tror du legen klarer å gi deg medisiner for magen din?

Det er en påkjenning å være syk og i tilegg bli sett på som en dårlig mor,når en gjør sitt beste. Ingen har sett mitt slit i min hverdag,faren er på sidelinjen,som han ikke er en del av familien. Det er meg og ungene. Forstår ikke hvorfor...

[Sør]

Det er en påkjenning å være syk og i tilegg bli sett på som en dårlig mor,når en gjør sitt beste. Ingen har sett mitt slit i min hverdag,faren er på sidelinjen,som han ikke er en del av familien. Det er meg og ungene. Forstår ikke hvorfor...

Jeg forstår det, men det er jo nettopp derfor det er så viktig at du får hjelpen du trenger, slik at livet blir lettere.

Med vennlig hilsen