Håpløst med bolig

[eksvimle]

Huff... nå ble jeg lei meg.

Jeg er vistnok for bra stilt til å få hjelp til bolig her i kommunen. (jeg er jo hverken flykting eller rusmisbruker...). Men, så er jeg for dårlig stilt til å kunne klare det selv...!

Så hva gjør jeg nå da? (Vinne lotto?) Bo situasjonen min nå er jo håpløst. (Bor på en liten enroms leilighet i min mors underetasje... !!!!)

[rose23]

Flytte til en annen kommune?

[eksvimle]

Flytte til en annen kommune?

tanken har slått meg... Men nå har jo min sønn nettopp fått barnehargeplass her i kommunen (med hjelp fra barnevernet...). Og jeg har hverken bil eller sertifikat. Så jeg blir jo litt låst fast...

Vet ikke hvor lett det eventuelt hadde vært å fått en barnehageplass i en annen kommune? (men, når det gjelder meg, så virker det jo som at alt er håpløst...!)

[rose23]

tanken har slått meg... Men nå har jo min sønn nettopp fått barnehargeplass her i kommunen (med hjelp fra barnevernet...). Og jeg har hverken bil eller sertifikat. Så jeg blir jo litt låst fast...

Vet ikke hvor lett det eventuelt hadde vært å fått en barnehageplass i en annen kommune? (men, når det gjelder meg, så virker det jo som at alt er håpløst...!)

Sku ha flyttet hit til bygda du :-) Mange ledige boliger, rimelig husleie, liten skole og barnehage i ett, kjempebra oppvekstmiljø og samhold. Men det finnes nok flere slike steder, og ikke sikkert du trenger å dra langt. Om du hatt fått lappen og bil blir du langt mer friere.... Men det vet du nok :-)

[Gjest Annve]

Hei.

Ble bare nyskjerrig på hvorfor du ikke selv kunne gå på boligjakt.

[eksvimle]

Hei.

Ble bare nyskjerrig på hvorfor du ikke selv kunne gå på boligjakt.

Jeg er veldig hemmet pga. sterk sosial angst og unnvikeden pf. og får veldig problemer med det å faktisk møte/snakke med folk (og også snakke i tlf). Så det er ikke så lett for meg å gjøre annet enn å se på boliger på internett. (Resten trenger jeg hjelp til...dessverre...) Har jo sett litt selv der... men, pengene strekker ikke til, og ikke får jeg lån... Allikevel, så har jeg for mye til å eventuelt få bostøtte e.l. Så det er litt frustrerende...!

[Gjest Grønnnland]

Du har ikke en god venninne eller familemedlem som kan støtte deg i denne prossessen. ?

De botilbudene kommunen ofte har å tilby er jo kommunale boliger etc hvor brukerne ofte har mye tung problematikk . Det virker som om bøygden din handler om dette om å ringe etter leiligheter og dra på visning etc. Det å dra på ulike visninger er krevende uansett. En må forberede seg på mange nedturer hvor en ikke får leiligheten. Så du må kanskje holde på en stund før du får napp.

Du burde også kunne få hjelp fra Nav sosial til dette med bolig. Eks hjelp til å skaffe deg en leilighet på det private markedet.

Så foreslår at du gjør et nytt forsøk i forhold til NAV.

[eksvimle]

Du har ikke en god venninne eller familemedlem som kan støtte deg i denne prossessen. ?

De botilbudene kommunen ofte har å tilby er jo kommunale boliger etc hvor brukerne ofte har mye tung problematikk . Det virker som om bøygden din handler om dette om å ringe etter leiligheter og dra på visning etc. Det å dra på ulike visninger er krevende uansett. En må forberede seg på mange nedturer hvor en ikke får leiligheten. Så du må kanskje holde på en stund før du får napp.

Du burde også kunne få hjelp fra Nav sosial til dette med bolig. Eks hjelp til å skaffe deg en leilighet på det private markedet.

Så foreslår at du gjør et nytt forsøk i forhold til NAV.

Takk for forslag... Men, jeg er dessverre helt på egenhånd også. (har barnevernet...som stiller opp, men er jo begrenset hva de kan gjøre på det området!).

Å ja -det var jo litt det som ble nevnt i forhold til kommunale bolig og meg. Jeg var for bra stilt, og de ville ikke at jeg og min sønn skulle bo i de miljøene....

Har prøvd NAV, og ble forevist til boligkontor. (og fikk jo der avsalg på det meste...!) Vet ikke om det er noe poeng i å prøve NAV igjen, og det er jo så innmari lang ventetid...!

Jeg prøver så godt jeg kan. Men, det er ikke så veldig enkelt. (Jeg er alene -med en sønn- i en stor verden. Og med sosial angst... Det er ikke hele tiden det funker!).

[PieLill]

Begynn med å redefinere problemet fra håpløst/umulig til veldig vanskelig.

Det stemmer nok at kommunale boliger ikke gir noe godt oppvekstmiljø for sønnen din.

Du har tak over hodet? Muligheter til å lage mat? Bad? Akseptabelt inneklima? Da er det kanskje lite ideelt å bo der du bor, men ikke helt skrekkelig heller.

Du har tre utfordringer:

Å finansiere boligen.

Å finne boligen.

Å gå på visning og faktisk få boligen.

I forhold til finansiering kan det være lurt å lage et budsjett og også føre regnskap. Da ser du hva pengene går til, og det blir lettere å evt.omprioritere til noe mer hensiktsmessig. Du ser også hvor mye du kan bruke på å bo. Bra hvis du kan spare et fast beløp i måneden. Har du muligheter til å øke inntekten din? Vil du være kvalifisert for å søke på legater? Det er mulig det vil være lettere å få bostøtte om du har noe konkret på hånden.

For å finne bolig, kan du søke på internett som du sikkert allerede gjør. Du kan også spørre dine støttespillere i barnevernet og andre du har kontakt med om de har noen gode tips. Det finnes også boligformidlingsbyråer.

Å se på bolig forstår jeg ikke er så enkelt med sosial angst. Det er kanskje litt tidlig, men har du gjort deg noen tanker om hvordan du kan begynne å redusere den sosiale angsten? Bit for bit må du jo begynne å konfrontere den.

Nå har jeg vel skrevet en hel masse som du allerede vet. Prøv å huske at å skaffe bolig er først og fremst en praktisk greie. Vanskelig, slitsom og utfordrende, men fortsatt en praktisk ting,

Jo mere du klarer å gjøre selv, jo mer kontroll får du over situasjonen.

mvh

[eksvimle]

Begynn med å redefinere problemet fra håpløst/umulig til veldig vanskelig.

Det stemmer nok at kommunale boliger ikke gir noe godt oppvekstmiljø for sønnen din.

Du har tak over hodet? Muligheter til å lage mat? Bad? Akseptabelt inneklima? Da er det kanskje lite ideelt å bo der du bor, men ikke helt skrekkelig heller.

Du har tre utfordringer:

Å finansiere boligen.

Å finne boligen.

Å gå på visning og faktisk få boligen.

I forhold til finansiering kan det være lurt å lage et budsjett og også føre regnskap. Da ser du hva pengene går til, og det blir lettere å evt.omprioritere til noe mer hensiktsmessig. Du ser også hvor mye du kan bruke på å bo. Bra hvis du kan spare et fast beløp i måneden. Har du muligheter til å øke inntekten din? Vil du være kvalifisert for å søke på legater? Det er mulig det vil være lettere å få bostøtte om du har noe konkret på hånden.

For å finne bolig, kan du søke på internett som du sikkert allerede gjør. Du kan også spørre dine støttespillere i barnevernet og andre du har kontakt med om de har noen gode tips. Det finnes også boligformidlingsbyråer.

Å se på bolig forstår jeg ikke er så enkelt med sosial angst. Det er kanskje litt tidlig, men har du gjort deg noen tanker om hvordan du kan begynne å redusere den sosiale angsten? Bit for bit må du jo begynne å konfrontere den.

Nå har jeg vel skrevet en hel masse som du allerede vet. Prøv å huske at å skaffe bolig er først og fremst en praktisk greie. Vanskelig, slitsom og utfordrende, men fortsatt en praktisk ting,

Jo mere du klarer å gjøre selv, jo mer kontroll får du over situasjonen.

mvh

Takk for godt innlegg.

Bosituasjonene min er ikke noe kurrant. Det er en hybel-leilighet. (uten kjøkken -har en mikro plugget inn, men ikke annen mulighet for matlaging...(annet enn å gå inn til min mor...). Og bo på et lite rom med en gutt på 2 år er til tider problematisk!

Har sett på en del boliger på nett. Men, budsjettet mitt strekker overhodet ikke til. (Jeg er uføretrygdet). Og jeg får ikke lån (har forhørt meg...). Så jeg tør påstå situasjonen min er umulig. (Hadde jeg vært rusmisbruker eller innvandrer så hadde jeg fått tildelt bolig med en gang...!)

Men, jeg prøver videre-.. Må vel dukke opp et lite skur et eller annet sted, som jeg kan ha råd til...!

[Gjest Klag og søk på nytt]

Dersom de mener du er for ressursterk, men du likevel får avslag på boliglån, så klag. Husbanklån gjennom kommunen er for de som ikke klarer å skaffe seg boliglån på eget vis. Dette kan jo du bevise. I tillegg kan man få boligtilskudd som en topp på lånet som man ikke trenger å tilbakebetale. Det at du har barn gjør at du stiller sterkere.

[Gjest harikkenickfortiden]

var i omtrent samme situasjon, en kjenning av meg. han hadde kun uføretrygd, og litt egenkapital. han fikk, etter å ha levert en psykolog-rapport og legeerklæring en god sum penger i tilskudd. men det tok mange måneder hele greier. har nå råd til å kjøpe seg liten bolig. vil også få bostøtte når alt er i orden.

[PieLill]

Takk for godt innlegg.

Bosituasjonene min er ikke noe kurrant. Det er en hybel-leilighet. (uten kjøkken -har en mikro plugget inn, men ikke annen mulighet for matlaging...(annet enn å gå inn til min mor...). Og bo på et lite rom med en gutt på 2 år er til tider problematisk!

Har sett på en del boliger på nett. Men, budsjettet mitt strekker overhodet ikke til. (Jeg er uføretrygdet). Og jeg får ikke lån (har forhørt meg...). Så jeg tør påstå situasjonen min er umulig. (Hadde jeg vært rusmisbruker eller innvandrer så hadde jeg fått tildelt bolig med en gang...!)

Men, jeg prøver videre-.. Må vel dukke opp et lite skur et eller annet sted, som jeg kan ha råd til...!

Om situsjonen er umulig er det vel ingen vits i sløse vekk tid og krefter med å forsøke!

;-)

Jo, den er veldig vanskelig. Jeg forstår du ikke bor ideelt og at det ikke er gangbart i lengden. Men du har tross alt tak over hodet og naboer som ikke plager deg?

Med uføretrygd stiller du langt sterkere enn om du f.eks. gikk på sosialstønad. Du kan spare penger, arve penger og på andre måter øke/inntekt og kapital uten at det automatisk trekkes av uføretrygden. Du kan tjene ca 75.000 inkl. bankrenter i året uten å miste ytelse.

Selv om det er smalhals, er du mye friere til å selv ta kontroll over situasjonen.

Kan hende blir løsningen å flytte til et sted med lavere boligpriser. Kan hende dukker det opp noe i nærheten. Kanskje du kan finne deg en liten deltidsjobb som kan dra inn noen ekstra slanter.

Poenget er at det ikke hjelper deg å si at dette er umulig fordi ingen løser problemet for deg. Om ingen hjelper deg, blir du pent nødt til å klare det selv.

mvh

[Gjest Klag og søk på nytt]

Synes også du bør prøve å gjøre noe med angsten din. Det som hjelper er ofte å trene på det som gir en angst. Du kan jo få hjelp av psykolog. Det er også så viktig når vi er foreldre og påvirker våre barn både bevist og ubevist. Selv ser jeg at jeg burde tatt tak i en del tema tidligere.

Lykke til og varm klem

[miakami]

kanskje du kan få en støttekontakt som kan hjelpe til med å ringe og avtale visninger og bli med på visning? så later du som denne støttekontakten er en venn eller familie når dere er på visning