Selvdisiplin det beste middelet mot depresjon

[tjohei]

Dette gjelder selvfølgelig ikke for de som er så deprimerte at de ikke greier å gjøre noe med det. Men det er vel dette jeg har kommet frem til etter år med passivitet og liten tiltakslyst. Få struktur og orden i livet, tvinge seg selv til gjøremål som er lite lystbetonte, spise sunt og finne noen gode venner evt. en kjæreste, noen hobbyer og helst en jobb. Alt med måte og å finne den riktige balansen mellom arbeid og hvile.

[Gjest segunda]

Det viktige er å tvinge seg først til å gjøre det som alltid har vært lystbetont, så kan man etterpå gå videre til det ikke lystbetonte. Jeg anbefaler ingen å skaffe seg nye venner og kjæreste midt i en depresjonsperiode. Ville heller anbefalt å støtte seg til familie og venner en har.

Men for all del hver og en skal gjøre det slik det fungerer best.

Først og fremst søk hjelp og husk at noen ganger i livet så må man la andre leie seg.

[Gjest Nerda]

Det viktige er å tvinge seg først til å gjøre det som alltid har vært lystbetont, så kan man etterpå gå videre til det ikke lystbetonte. Jeg anbefaler ingen å skaffe seg nye venner og kjæreste midt i en depresjonsperiode. Ville heller anbefalt å støtte seg til familie og venner en har.

Men for all del hver og en skal gjøre det slik det fungerer best.

Først og fremst søk hjelp og husk at noen ganger i livet så må man la andre leie seg.

Dere har begge to veldig gode poenger.

Noen (ganske mange) trenger medisiner, men ikke alle må ha det over tid - men for å komme så pass opp på kneika at man ikke "klatrer i et overhenge uten klatreerfaring." Deretter er det å komme tilbake til livet. Ikke noe som helst poeng i å være utålmodig; det gjør det nok lett verre for mange. Ett skritt av gangnen. Trene 2x i uka for eksempel. Små mål som man kan lære seg å sette pris på. Det er LOV og svært LURT å gå i teraip, for de fleste trenger hjelp til å lære å anerkjenne at de faktisk gjør noe de kan være fornøde med seg selv for.

Men depresjoner kan være tidkrevende og krevende om den virkelig sitter hardt. Som bipolar ville jeg ALDRI gått uten medisiner. Likevel vet jeg også for mine depresjoner er mye medisin i trening, frisk luft, aktiviteter jeg liker - for eksempel å dra ut på fisketur, spille instrumenter, gå på konserter, en trivelig kveld på restaurant med venner eller familie. Det kan være så mange ting. Noe jeg gjerne kjenner igjen nå når jeg er i ferd med å klatre meg oppover er at jeg sanser mer av det som er rundt meg. Farger, lyder, lukter, om sola skinner eller ikke.

Vi er individuelle, og grunner til depresjoner er forskjellige. For noen er det en reaksjon på ytre belastninger/kriser, for noen er det kjemisk eller genetisk betinget, eventutelt knyttet til en konkret psykisk lidelse. Jeg vil over hode ikke bagatellisere bipolare depresjoner, de er virkelig helt jævlige. Likevel står jeg anerkjenner jeg helt klart selvdisiplin som meget god medisin - etter hvert.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Få struktur og orden i livet, tvinge seg selv til gjøremål som er lite lystbetonte, spise sunt og finne noen gode venner, noen hobbyer og helst en jobb. Alt med måte og å finne den riktige balansen mellom arbeid og hvile.''

Dette er som tatt ut av læreboken. Forskningen viser at struktur, jevn døgnrytme og aktivitet er meget viktig for bedring.

[Gjest oslobasse]

Og hjelp til å klare dette... enten i form av piller eller annen drahjelp... =)

Eller man kan sparke seg selv bak.