NHD to spørsmål til deg

[Gjest profiler]

som ikke har noe særlig med hverandre å gjøre men..

Hvor fort kan en oppdage Asperger syndrom hos jenter? Like tidlig som hos gutter?

Og kan også mentalt friske mennesker også høre stemmer på samme måte som de som er psykotiske?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Asperger. Det vet jeg lite om siden jeg ikke driver med barn.

2. Ja, det er faktisk ikke så uvanlig at psykisk helt friske hører stemmer. Det hører forøvrig med til firskheten at en ikke bryr seg om stemmene.

[Gjest profiler]

1. Asperger. Det vet jeg lite om siden jeg ikke driver med barn.

2. Ja, det er faktisk ikke så uvanlig at psykisk helt friske hører stemmer. Det hører forøvrig med til firskheten at en ikke bryr seg om stemmene.

ok, takk for svar. Men du jobber jo med voksne pasienter, deriblant kvinner. Blant de kvinnene du har (regner vel med at det er noen) som har AS, ser du samme kjennetegn på det som hos menn? Eller viser det seg på en annen måte?

[Madelenemie]

1. Asperger. Det vet jeg lite om siden jeg ikke driver med barn.

2. Ja, det er faktisk ikke så uvanlig at psykisk helt friske hører stemmer. Det hører forøvrig med til firskheten at en ikke bryr seg om stemmene.

Hei!

Jenter og asperger har jeg hørt er vanskeligere å oppdage da de ofte, ikke alltid, er flinkere sosialt enn guttene. Hvis du søker på asperger og jenter får du opp noen artikler som omhandler dette. Da jeg var på et seminar med Tony Attwood sa han at det nok er svært mange jenter med asperger som ikke blir oppdaget og dermed får en rekke andre lidelser som følge av at de blir misforstått og først oppdaget senere.

Jeg har selv en datter som har asperger trekk, men hun vil aldri få noen diagnose i Norge, men det kan jo hende også hun bare har trekk og ikke diagnosen, det håper jeg.

Hvis hun ikke mestrer det sosiale nå snart, hun er en stille jente og svært interessert i skolefagene, så kommer vi til å reise til Australia til Tony Attwoods klinikk der, så liten er kompetansen i Norge på denne problematikken. Men det finnes bedre kompetanse i Sverige, men min mann har snakket personlig med Tony Attwood. Det er nemmelig viktig å få et tidlig svar på hvorfor man ikke er helt som andre og ikke like sosialt interessert, det kan forhindre mye belastning og senere problemer. Mine sønner som har asperger har feks ingen adferdsproblemer, er skoleflinke og veltilpassede, de ble oppdaget tidlig.

Noe som er svært viktig for asperger barn er nemmelig tidlig yrkesvalg, det har vist seg å være en godt utgangspunkt for å lykkes. Mine sønner bestemte seg når de var ca 5-6 år for hva de ville bli og det jobber vi målrettet mot. Man tar utgangspunkt i særinteressene.

[Madelenemie]

ok, takk for svar. Men du jobber jo med voksne pasienter, deriblant kvinner. Blant de kvinnene du har (regner vel med at det er noen) som har AS, ser du samme kjennetegn på det som hos menn? Eller viser det seg på en annen måte?

Hei!

Siden jeg er en kvinne med asperger kan jeg svare deg med det min psykiater har sagt om saken. Min psykiater har sagt hun ikke finner store forskjeller på hennes asperger pasienter, men mennene er i flertall. De er alle teknisk eller realfagsorientert.

MIn psykiater refererte en gang til en undersøkelse gjort på et universitet der man fant at 40 % av de som studerte matematikk og fysikk oppfyldte kriteriene for asperger syndrom. De fleste på disse fakultetene var menn.

Men slik jeg har forstått min psykiater er en forskjell at jeg som asperger kvinne er mer omsorgsfull enn hun ofte erfarer med asperger menn. Jeg syns det er naturlig at det er noen forskjeller, men i den grunnleggende adferden og tenkemåten tror jeg ikke det er noen signifikante forskjeller og heller ikke min psykiater som forøvrig mener det i dag skjer en overdiagnostisering av asperger syndrom.

Jeg har tatt tester som viser at min hjerne og tenkemåte er litt sånn ekstremvarianten av en mannehjerne, jeg kan feks ikke kutte løk og samtidig høre hva noen spør meg om, jeg går så veldig opp i det ene jeg gjør at alt rundt blir borte.

Ytre sett er jeg svært feminin, det er derfor vanskelig i en del settinger da jeg best har det i en bilprat med pappaer eller verktøyprat, våpendiskusjon, sjakk, matematikk osv...

Men jeg har absolutt feminine interesser, men jeg henger oftere ikke med i samtalene med kvinner, selv om jeg vil, de snakker så MYE. Det blir for mange ORD.... Men de få som vet at jeg har asperger pleier derfor å hjelpe meg litt, sånn er kvinner snille:)

[Madelenemie]

http://norsklogopedlag.no/uploads/docs/Usynlig_sosialt_handikap_0110.pdf

Den viser til at det er forskjeller. Ytre sett er det nok det, men ikke i det hjerneorganiske som styrer tenkemåte osv....

Og som det står er man fra en ressurssterk familie er det ikke en gang sikkert man trenger en diagnose alltid.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

ok, takk for svar. Men du jobber jo med voksne pasienter, deriblant kvinner. Blant de kvinnene du har (regner vel med at det er noen) som har AS, ser du samme kjennetegn på det som hos menn? Eller viser det seg på en annen måte?

Tror ikke min erfaring er så interessant i denne sammenheng. De fleste med asperger som jeg møter, er innlagt på en lukket akuttavdeling. De er ikke representative for gruppen personer med asperger.

[Madelenemie]

Tror ikke min erfaring er så interessant i denne sammenheng. De fleste med asperger som jeg møter, er innlagt på en lukket akuttavdeling. De er ikke representative for gruppen personer med asperger.

Hei!

Det var det jeg egentlig mente å si en gang at du nok har med så syke aspergere å gjøre at du ikke ser alle dem som tross diagnose og en følelse av kaos til tider klarer seg fint i hverdagen med litt veiledning. Jeg er glad det altså muligens var jeg som misforstod og ikke din oppfatning at aspergere er så psykisk syke. Jeg føler nemmelig ikke at jeg lider når det er hverdager og jeg har faste oppklaringssamtaler med min psykiater. Du har sikkert skjønt hvor mye min psykiater betyr for meg. Men jeg er ganske så sårbar syns jeg for stress, jeg egner meg ikke som lege feks. Da hadde jeg vist blitt sykemeldt rett etter turnustjenesten sier min psykiater, så det medfører visse begrensinger. Men man skal ikke gråte for det, siden min psykiater ikke har rettningssans kan min psykiater feks ikke bli pilot. (men i mitt stille sinn satt jeg og tenkte på radaren) Slik skjønte jeg at man må ikke fornekte vesentlige fysiologiske begrensinger som man er født med. Jeg syns det er ytterst morsomt mye av det min psykiater forteller meg. For jeg får så mange morsomme indre bilder.

[Gjest Nickløsheletiden]

Hei!

Det var det jeg egentlig mente å si en gang at du nok har med så syke aspergere å gjøre at du ikke ser alle dem som tross diagnose og en følelse av kaos til tider klarer seg fint i hverdagen med litt veiledning. Jeg er glad det altså muligens var jeg som misforstod og ikke din oppfatning at aspergere er så psykisk syke. Jeg føler nemmelig ikke at jeg lider når det er hverdager og jeg har faste oppklaringssamtaler med min psykiater. Du har sikkert skjønt hvor mye min psykiater betyr for meg. Men jeg er ganske så sårbar syns jeg for stress, jeg egner meg ikke som lege feks. Da hadde jeg vist blitt sykemeldt rett etter turnustjenesten sier min psykiater, så det medfører visse begrensinger. Men man skal ikke gråte for det, siden min psykiater ikke har rettningssans kan min psykiater feks ikke bli pilot. (men i mitt stille sinn satt jeg og tenkte på radaren) Slik skjønte jeg at man må ikke fornekte vesentlige fysiologiske begrensinger som man er født med. Jeg syns det er ytterst morsomt mye av det min psykiater forteller meg. For jeg får så mange morsomme indre bilder.

''Det var det jeg egentlig mente å si en gang at du nok har med så syke aspergere å gjøre at du ikke ser alle dem som tross diagnose og en følelse av kaos til tider klarer seg fint i hverdagen med litt veiledning''

Jeg vil ikke si navnet på han siden det setter spor på google, men han værmeldingsmannen som snakker litt monotont er et bra eksempel på en som greier seg veldig bra:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei!

Det var det jeg egentlig mente å si en gang at du nok har med så syke aspergere å gjøre at du ikke ser alle dem som tross diagnose og en følelse av kaos til tider klarer seg fint i hverdagen med litt veiledning. Jeg er glad det altså muligens var jeg som misforstod og ikke din oppfatning at aspergere er så psykisk syke. Jeg føler nemmelig ikke at jeg lider når det er hverdager og jeg har faste oppklaringssamtaler med min psykiater. Du har sikkert skjønt hvor mye min psykiater betyr for meg. Men jeg er ganske så sårbar syns jeg for stress, jeg egner meg ikke som lege feks. Da hadde jeg vist blitt sykemeldt rett etter turnustjenesten sier min psykiater, så det medfører visse begrensinger. Men man skal ikke gråte for det, siden min psykiater ikke har rettningssans kan min psykiater feks ikke bli pilot. (men i mitt stille sinn satt jeg og tenkte på radaren) Slik skjønte jeg at man må ikke fornekte vesentlige fysiologiske begrensinger som man er født med. Jeg syns det er ytterst morsomt mye av det min psykiater forteller meg. For jeg får så mange morsomme indre bilder.

Jeg skal ikke trekke ut denne diskusjonen med deg om aspergerdiagnosen.

Jeg må dog si:

1. I denne tråden ble jeg spurt om mine egne erfaringer med asperger og kjønnsforskjeller. Det valgte jeg ikke å svare på grunnet meget selektivt utvalg.

2. Jeg har kunnskap om asperger som går ut over erfaringen med egne pasienter. Slik er det ikke bare for diagnosen asperger, men også for de andre psykiske lidelsene.

[Madelenemie]

Jeg skal ikke trekke ut denne diskusjonen med deg om aspergerdiagnosen.

Jeg må dog si:

1. I denne tråden ble jeg spurt om mine egne erfaringer med asperger og kjønnsforskjeller. Det valgte jeg ikke å svare på grunnet meget selektivt utvalg.

2. Jeg har kunnskap om asperger som går ut over erfaringen med egne pasienter. Slik er det ikke bare for diagnosen asperger, men også for de andre psykiske lidelsene.

Hei!

Ja jeg skjønner at du har kunnskap om asperger,

men det er likevel fint du ikke uttaler deg for skråsikkert, det kan jeg jo være takknemmelig for:)

Jeg tror egentlig vi bare har snakket forbi hverandre, du er en sta mann og jeg er en sta kvinne. Det kan ha sine fordeler og sine ulemper. Jeg er uansett ikke absolutt uenig, bare prøvde å si noe om ulike definisjoner og du må huske at jeg går til en av Norges fremste eksperter på autisme, som mener at jeg ikke har en psykisk lidelse. Men det har vel med hvordan man definerer.

Uansett takk.

[Madelenemie]

Jeg skal ikke trekke ut denne diskusjonen med deg om aspergerdiagnosen.

Jeg må dog si:

1. I denne tråden ble jeg spurt om mine egne erfaringer med asperger og kjønnsforskjeller. Det valgte jeg ikke å svare på grunnet meget selektivt utvalg.

2. Jeg har kunnskap om asperger som går ut over erfaringen med egne pasienter. Slik er det ikke bare for diagnosen asperger, men også for de andre psykiske lidelsene.

Jeg skal ta opp med min psykiater at du hardnakket påstår at asperger syndrom er en psykisk lidelse. Dette fordi det går helt i mot min psykiaters og andre psykiateres oppfatning?

Du kunne i det minste være snill å si hvorfor du mener det? Og er det ikke rart at min mann hever øyebrynene hvis jeg spør, "Er jeg psykisk syk", han spør hvem har sagt det?

Det betyr ikke at jeg ikke har forståelsesvansker, men når jeg vet hva de går ut på tenker jeg meg ofte frem til en løsning, noen ganger selv, andre ganger med hjelp fra min psykiater eller min mann. Vet du at Tor Erling Staff også har asperger trekk og ikke vil ha mange venner osv osv... Han er en ytterst ærlig mann jeg respekterer høyt for sin prinsippfasthet og han er ikke psykisk syk.

Jeg er også sårbar for stress og dermed sikkert forvirring og neste psykisk lidelse, du gjør meg egentlig trist ved å hevde sånt og jeg syns det er rart at du tror det er lett for en asperger når ekspertene som dere psykiatere er mener så totalt forskjellig om noe så enkelt.

Om du bare kunne vært enig med meg et stykke på veien eller bedre forklart meg hvorfor? Jeg er faktisk ganske åpen for din mening, jeg bare forstår den ikke, jeg liker å forstå ting.

[Madelenemie]

''Det var det jeg egentlig mente å si en gang at du nok har med så syke aspergere å gjøre at du ikke ser alle dem som tross diagnose og en følelse av kaos til tider klarer seg fint i hverdagen med litt veiledning''

Jeg vil ikke si navnet på han siden det setter spor på google, men han værmeldingsmannen som snakker litt monotont er et bra eksempel på en som greier seg veldig bra:-)

Hei!

Ja og min tidligere fysikk forelser, han spiser alt for mye angstmedisiner, stakkars mann, han vet ikke om han har asperger, men han vet om meg og var veldig ivrig på å snakke med meg, fortalte meg alt om hvor ofte han går til legen og alle pillene han spiser. Han greier seg, men jeg tror når man ikke i tide får vite hvorfor man misforstår sine medmennesker så kommer sikkert angst og mye annet snikende. Jeg så et nytt håp i øynene hans da han sa, "kanskje jeg også har asperger?"

Jeg var heldig å få hjelp i tide, før jeg ble psykisk syk, det ante meg når jeg så guttene i barnehagen at dette var min historie, sånn førte heldigvis ting til at jeg også fikk asperger diagnosen og bedre forståelse av meg selv og mine medmennesker.

Det er ikke vanskelig da, men jeg trengte hjelp av eksperter som veiledet meg og min mann. Som lærerne sier nå, Har din sønn virkelig asperger syndrom?" ja man kan lure? 3 år med KAT kasse har gjort underverker og det viser asperger menneskene muligheter hvis de blir fanget opp i tide.

[Gjest profiler]

Hei!

Siden jeg er en kvinne med asperger kan jeg svare deg med det min psykiater har sagt om saken. Min psykiater har sagt hun ikke finner store forskjeller på hennes asperger pasienter, men mennene er i flertall. De er alle teknisk eller realfagsorientert.

MIn psykiater refererte en gang til en undersøkelse gjort på et universitet der man fant at 40 % av de som studerte matematikk og fysikk oppfyldte kriteriene for asperger syndrom. De fleste på disse fakultetene var menn.

Men slik jeg har forstått min psykiater er en forskjell at jeg som asperger kvinne er mer omsorgsfull enn hun ofte erfarer med asperger menn. Jeg syns det er naturlig at det er noen forskjeller, men i den grunnleggende adferden og tenkemåten tror jeg ikke det er noen signifikante forskjeller og heller ikke min psykiater som forøvrig mener det i dag skjer en overdiagnostisering av asperger syndrom.

Jeg har tatt tester som viser at min hjerne og tenkemåte er litt sånn ekstremvarianten av en mannehjerne, jeg kan feks ikke kutte løk og samtidig høre hva noen spør meg om, jeg går så veldig opp i det ene jeg gjør at alt rundt blir borte.

Ytre sett er jeg svært feminin, det er derfor vanskelig i en del settinger da jeg best har det i en bilprat med pappaer eller verktøyprat, våpendiskusjon, sjakk, matematikk osv...

Men jeg har absolutt feminine interesser, men jeg henger oftere ikke med i samtalene med kvinner, selv om jeg vil, de snakker så MYE. Det blir for mange ORD.... Men de få som vet at jeg har asperger pleier derfor å hjelpe meg litt, sånn er kvinner snille:)

ok har noen flere spørsmål

Hvem diagnostiserte deg med AS? Var det på eget initiativ?

Har du fått noen andre diagnoser tidligere?

Har du problemer med å forstå ironi og metaforer slik som mange med AS har?

Hva sliter du mest med? Det sosiale ?

[Gjest profiler]

Jeg skal ta opp med min psykiater at du hardnakket påstår at asperger syndrom er en psykisk lidelse. Dette fordi det går helt i mot min psykiaters og andre psykiateres oppfatning?

Du kunne i det minste være snill å si hvorfor du mener det? Og er det ikke rart at min mann hever øyebrynene hvis jeg spør, "Er jeg psykisk syk", han spør hvem har sagt det?

Det betyr ikke at jeg ikke har forståelsesvansker, men når jeg vet hva de går ut på tenker jeg meg ofte frem til en løsning, noen ganger selv, andre ganger med hjelp fra min psykiater eller min mann. Vet du at Tor Erling Staff også har asperger trekk og ikke vil ha mange venner osv osv... Han er en ytterst ærlig mann jeg respekterer høyt for sin prinsippfasthet og han er ikke psykisk syk.

Jeg er også sårbar for stress og dermed sikkert forvirring og neste psykisk lidelse, du gjør meg egentlig trist ved å hevde sånt og jeg syns det er rart at du tror det er lett for en asperger når ekspertene som dere psykiatere er mener så totalt forskjellig om noe så enkelt.

Om du bare kunne vært enig med meg et stykke på veien eller bedre forklart meg hvorfor? Jeg er faktisk ganske åpen for din mening, jeg bare forstår den ikke, jeg liker å forstå ting.

jeg har lest flere av NHD sine svar og jeg forstår heller ikke hvorfor dette regnes som en psykisk lidelse. Hva er det som er psykisk her da? Er det å ha sære interesser? eller å ikke forstå ironi eller metaforer? Eller er det å ha en helt annen måte å se verden på?

Det å ha AS kan for bli et psykisk problem men det betyr jo ikke at det er et psykisk problem i utgangspunktet. Det å ikke forholde seg til endringer kan jo gi psykiske reaksjoner. Men det betyr jo ikke at det er et psykisk problem i utgangspunktet.

Alzheimer er visst også en psykisk lidelse.. Jeg ville trodd det først og fremst var en hjerneorganisk lidelse jeg...

Jeg må kanskje ha ting inn med teskjeer?

[Gjest profiler]

Hei!

Jenter og asperger har jeg hørt er vanskeligere å oppdage da de ofte, ikke alltid, er flinkere sosialt enn guttene. Hvis du søker på asperger og jenter får du opp noen artikler som omhandler dette. Da jeg var på et seminar med Tony Attwood sa han at det nok er svært mange jenter med asperger som ikke blir oppdaget og dermed får en rekke andre lidelser som følge av at de blir misforstått og først oppdaget senere.

Jeg har selv en datter som har asperger trekk, men hun vil aldri få noen diagnose i Norge, men det kan jo hende også hun bare har trekk og ikke diagnosen, det håper jeg.

Hvis hun ikke mestrer det sosiale nå snart, hun er en stille jente og svært interessert i skolefagene, så kommer vi til å reise til Australia til Tony Attwoods klinikk der, så liten er kompetansen i Norge på denne problematikken. Men det finnes bedre kompetanse i Sverige, men min mann har snakket personlig med Tony Attwood. Det er nemmelig viktig å få et tidlig svar på hvorfor man ikke er helt som andre og ikke like sosialt interessert, det kan forhindre mye belastning og senere problemer. Mine sønner som har asperger har feks ingen adferdsproblemer, er skoleflinke og veltilpassede, de ble oppdaget tidlig.

Noe som er svært viktig for asperger barn er nemmelig tidlig yrkesvalg, det har vist seg å være en godt utgangspunkt for å lykkes. Mine sønner bestemte seg når de var ca 5-6 år for hva de ville bli og det jobber vi målrettet mot. Man tar utgangspunkt i særinteressene.

Hei fikk bare lyst til å svare deg

Jeg tror ikke selv at jeg har AS men jeg har alltid vært litt anderledes enn jevnalderende, hatt andre interesser, vært mer intellektuell osv. Jeg har ofte blitt sett på som "hun snåle jenta" Hun som syntes det var mer spennende å lese i et leksikon enn de nyeste ungdomsbladene. jeg har aldri vært sånn veldig jentene, har ikke vært noe særlig fnisete heller. Kanskje jeg bare har blitt voksen litt før tiden.

Jeg hadde problemer med å stifte vennskap med klassekameratene mine, men jeg hadde venner utenom. Først da jeg byttet skole fikk jeg en god venninne som var litt som som meg selv.,

Så det at hun har problemer med det sosiale _kan_ også være fordi hun ikke har funnet noen som hun har kjemi med. Det er lettere å ta til seg sosiale koder hvis man møter personer som en selv har lyst til å være sammen med, ikke bare respektert av. Det blir veldig vanskelig å skulle knekke sosiale koder med personer som en selv ikke føler at en har noe tilfelles med..

Har hun noen spesielle interesser hvor dere kan finne noen som er opptatt av det samme? Er det lettere for henne å omgås gutter?

[miakami]

jeg har lest flere av NHD sine svar og jeg forstår heller ikke hvorfor dette regnes som en psykisk lidelse. Hva er det som er psykisk her da? Er det å ha sære interesser? eller å ikke forstå ironi eller metaforer? Eller er det å ha en helt annen måte å se verden på?

Det å ha AS kan for bli et psykisk problem men det betyr jo ikke at det er et psykisk problem i utgangspunktet. Det å ikke forholde seg til endringer kan jo gi psykiske reaksjoner. Men det betyr jo ikke at det er et psykisk problem i utgangspunktet.

Alzheimer er visst også en psykisk lidelse.. Jeg ville trodd det først og fremst var en hjerneorganisk lidelse jeg...

Jeg må kanskje ha ting inn med teskjeer?

det at noe er en hjerneorganisk lidelse er ingen motsetning mot at det står under psykiske lidelser i diagnosesystemene.

bipolar lidelse er også en hjerneorganisk lidelse, men har psykiske symptomer, pluss er regnet som psykisk lidelse fra gammelt av, og står der med under psykiske lidelser i diagnosesystemene. Dette gjør også aspergers, det har sikkert sine grunner.

Så psykiske lidelser kan sikkert regnes som mer enn bare det vi tradisjonelt ser på som psykiske lidelser. Derfor ingen grunn til å bli "formærmet" over det på en måte. Når pskykiatere til en med asperger sier at det ikke er en psykisk lidelse, kanskje han da tenker på at det ikke er det i den tradisjonelle forstanden man regner en psykisk lidelse for.

men i diagnosesystemene ligger det under psykisk lidelse. fordi her regnes mer enn bare angst, depresjon etc som psykiske lidelser. Slik som asperger og demens.

[Gjest profiler]

det at noe er en hjerneorganisk lidelse er ingen motsetning mot at det står under psykiske lidelser i diagnosesystemene.

bipolar lidelse er også en hjerneorganisk lidelse, men har psykiske symptomer, pluss er regnet som psykisk lidelse fra gammelt av, og står der med under psykiske lidelser i diagnosesystemene. Dette gjør også aspergers, det har sikkert sine grunner.

Så psykiske lidelser kan sikkert regnes som mer enn bare det vi tradisjonelt ser på som psykiske lidelser. Derfor ingen grunn til å bli "formærmet" over det på en måte. Når pskykiatere til en med asperger sier at det ikke er en psykisk lidelse, kanskje han da tenker på at det ikke er det i den tradisjonelle forstanden man regner en psykisk lidelse for.

men i diagnosesystemene ligger det under psykisk lidelse. fordi her regnes mer enn bare angst, depresjon etc som psykiske lidelser. Slik som asperger og demens.

Jeg er ikke uenig i at noen av symptomene på AS kan kategoriseres som psykiske lidelser, men hele lidelsen er vel ikke en psykisk lidelse?

Det er jo mange komponenter innen denne lidelsen. Det med å ha problemer med forstå ironi og metaforer , ha vanskelig for å lese kroppspråk og mimikk. Har sære interesser og en annen kognitiv profil. De ser verden på en anne måte rett og slett. Betyr dette alle disse symptomene er psykiske?

[Madelenemie]

ok har noen flere spørsmål

Hvem diagnostiserte deg med AS? Var det på eget initiativ?

Har du fått noen andre diagnoser tidligere?

Har du problemer med å forstå ironi og metaforer slik som mange med AS har?

Hva sliter du mest med? Det sosiale ?

Hei!

Jeg ble diagnostisert på eget initiativ fordi jeg var sliten av og ikke mestre noe av det sosiale. Men min mann var med og pratet og forklarte til fastlegen som henviste meg til voksenhabiliteringen. Jeg kom fort inn, men siden jeg er dårlig muntlig skrev jeg ned mine problemer, det ble på ca 60 sider inndelt i kapitler.

Jeg så mine sønner slite sosialt og spesielt han ene i barnehagen, satt bare med sitt sjakkbrett og jeg ble bekymret, han minnet om meg selv.

Jeg fikk diagnosen på voksenhabiliteringen på Ullevål Sykehus etter at 2 psykiatere der var enig i denne, jeg var i vertfall inne hos to psykiatere og den første psykiateren var en mann som skrev til den andre, mulig asperger-problematikk, men den andre utredet meg. (jeg vet ikke om det er sånn de jobber for å være sikrere i sin diagnostisering?)

En vanlig asperger utredning.

Jeg forstår dårlig ironi, hvis den ikke er tydelig i en setting, det verste for meg er det sosiale. Som jeg egentlig godt kan like, jeg er mere klossete, snakker om feil ting, blir misforstått og veldig sliten etter at jeg har vært på noe sosialt. Men hvis jeg får snakke om noe som interesserer meg kan jeg snakke lenge.

Jeg har særinteresser i en viss grad, men mere utpreget som barn.

Jeg har ingen andre diagnoser, men fikk som barn nesten diagnosen infantil psykose, psykose, psykoinfantilisme osv, de var inne på disse, men satte den vist ikke helt fordi det mangler nr, men står bare navn i min barnejournal, asperger fantes ikke da. De var i tvil hva som feilte meg, men jeg hadde det egentlig bra, helt til jeg skjønte at jeg ikke var som andre. Da gikk jeg i kloster etter noen år og hadde det ganske bra, bortsett fra at klostere er fyldt av kvinner og det ble problemer der også for jeg har helt mine egne oppfatninger av det meste.

Jeg klarte meg ganske bra, men jeg ble mer og mer sliten av å ikke skjønne hva som hele livet hadde vært feil med meg, det var derfor en lettelse for meg og min mann da vi fikk svaret, asperger syndrom på meg og mine sønner. men de ble utredet på BUP.

Fastlegen syns vist veldig synd på min mann, han fikk tilbud om samtaler med han, de var nokså enige i ting, men det var likevel jeg som tok initiativet til å ville utredes. Jeg likte fastlegen og jeg var glad han tok seg så godt av min mann, var en god psykisk støtte sier min mann.

Takket være denne diagnosen lever vi godt med alt jeg må lære meg i en lynfart. Men vi elsker hverandre og får god hjelp.

[miakami]

Jeg er ikke uenig i at noen av symptomene på AS kan kategoriseres som psykiske lidelser, men hele lidelsen er vel ikke en psykisk lidelse?

Det er jo mange komponenter innen denne lidelsen. Det med å ha problemer med forstå ironi og metaforer , ha vanskelig for å lese kroppspråk og mimikk. Har sære interesser og en annen kognitiv profil. De ser verden på en anne måte rett og slett. Betyr dette alle disse symptomene er psykiske?

men alle symptomene trenger ikke være psykiske for å være listet under psykiske lidelser i diagnosesystemene. de aller fleste psykiske lidelser er rent biologisk, hjernefysiologisk betinget eller hva jeg skal kalle det, man vet tilogmed hvor i hjernen de skjer

men de skiller seg likevel fra f.eks nevrologiske. du får jo ikke kramper ved aspergers eller bipolar eller demens slik som ved epilepsi

bare et eks