NHD to spørsmål til deg

[Gjest profiler]

Hei!

Jeg ble diagnostisert på eget initiativ fordi jeg var sliten av og ikke mestre noe av det sosiale. Men min mann var med og pratet og forklarte til fastlegen som henviste meg til voksenhabiliteringen. Jeg kom fort inn, men siden jeg er dårlig muntlig skrev jeg ned mine problemer, det ble på ca 60 sider inndelt i kapitler.

Jeg så mine sønner slite sosialt og spesielt han ene i barnehagen, satt bare med sitt sjakkbrett og jeg ble bekymret, han minnet om meg selv.

Jeg fikk diagnosen på voksenhabiliteringen på Ullevål Sykehus etter at 2 psykiatere der var enig i denne, jeg var i vertfall inne hos to psykiatere og den første psykiateren var en mann som skrev til den andre, mulig asperger-problematikk, men den andre utredet meg. (jeg vet ikke om det er sånn de jobber for å være sikrere i sin diagnostisering?)

En vanlig asperger utredning.

Jeg forstår dårlig ironi, hvis den ikke er tydelig i en setting, det verste for meg er det sosiale. Som jeg egentlig godt kan like, jeg er mere klossete, snakker om feil ting, blir misforstått og veldig sliten etter at jeg har vært på noe sosialt. Men hvis jeg får snakke om noe som interesserer meg kan jeg snakke lenge.

Jeg har særinteresser i en viss grad, men mere utpreget som barn.

Jeg har ingen andre diagnoser, men fikk som barn nesten diagnosen infantil psykose, psykose, psykoinfantilisme osv, de var inne på disse, men satte den vist ikke helt fordi det mangler nr, men står bare navn i min barnejournal, asperger fantes ikke da. De var i tvil hva som feilte meg, men jeg hadde det egentlig bra, helt til jeg skjønte at jeg ikke var som andre. Da gikk jeg i kloster etter noen år og hadde det ganske bra, bortsett fra at klostere er fyldt av kvinner og det ble problemer der også for jeg har helt mine egne oppfatninger av det meste.

Jeg klarte meg ganske bra, men jeg ble mer og mer sliten av å ikke skjønne hva som hele livet hadde vært feil med meg, det var derfor en lettelse for meg og min mann da vi fikk svaret, asperger syndrom på meg og mine sønner. men de ble utredet på BUP.

Fastlegen syns vist veldig synd på min mann, han fikk tilbud om samtaler med han, de var nokså enige i ting, men det var likevel jeg som tok initiativet til å ville utredes. Jeg likte fastlegen og jeg var glad han tok seg så godt av min mann, var en god psykisk støtte sier min mann.

Takket være denne diagnosen lever vi godt med alt jeg må lære meg i en lynfart. Men vi elsker hverandre og får god hjelp.

jeg synes ofte at det er en veldig problembasert diagnose. Det fokuseres veldig mye på AS som en diagnose men ikke så mye på fordelene en kan ha med å ha denne kognitive stilen.

Alle med AS er forskjellige. Noen sliter mer i samfunnet og med sosialt samspill enn andre. Men å ha AS betyr ikke at man ikke kan ha et bra liv. Jeg tenker på alle disse realistfagene hvor det er mange nerder som er opptatt av detaljer. Blant dem også mange aspergere. Hva hadde vi gjort uten dem? I California er det en stor dataindustri, Sillicon walley, hvor det er høyt anfall folk i autismespekteret. I sånne bransjer samler det seg folk som har interesse for det samme. Jeg tror også at NASA har mange i autismespekteret som de ikke kan være foruten.

Vi er alle forskjellige og det er viktig å legge opp livet slik at det blir mest mulig bra for en selv. Jeg har feks litt problemer med å lese mimikk og kroppspråk, og utydelig budskap. Derfor foretrekker jeg å jobbe med menn, da jeg oppfatter de som mer tydelige. Jeg vil også være sammen med folk som er mer som meg selv. jeg trenger ikke å ha et stor kontaktnett med folk jeg ikke trives med.

[Gjest apelsin]

jeg synes ofte at det er en veldig problembasert diagnose. Det fokuseres veldig mye på AS som en diagnose men ikke så mye på fordelene en kan ha med å ha denne kognitive stilen.

Alle med AS er forskjellige. Noen sliter mer i samfunnet og med sosialt samspill enn andre. Men å ha AS betyr ikke at man ikke kan ha et bra liv. Jeg tenker på alle disse realistfagene hvor det er mange nerder som er opptatt av detaljer. Blant dem også mange aspergere. Hva hadde vi gjort uten dem? I California er det en stor dataindustri, Sillicon walley, hvor det er høyt anfall folk i autismespekteret. I sånne bransjer samler det seg folk som har interesse for det samme. Jeg tror også at NASA har mange i autismespekteret som de ikke kan være foruten.

Vi er alle forskjellige og det er viktig å legge opp livet slik at det blir mest mulig bra for en selv. Jeg har feks litt problemer med å lese mimikk og kroppspråk, og utydelig budskap. Derfor foretrekker jeg å jobbe med menn, da jeg oppfatter de som mer tydelige. Jeg vil også være sammen med folk som er mer som meg selv. jeg trenger ikke å ha et stor kontaktnett med folk jeg ikke trives med.

Hei profiler.

Still spørsmålet på bokstavbarn for det er ikke noen her som vet om aspergers.

De vet mer på bokstavbarn og det forumet er for voksne også.

Anonym.

[laban]

jeg har lest flere av NHD sine svar og jeg forstår heller ikke hvorfor dette regnes som en psykisk lidelse. Hva er det som er psykisk her da? Er det å ha sære interesser? eller å ikke forstå ironi eller metaforer? Eller er det å ha en helt annen måte å se verden på?

Det å ha AS kan for bli et psykisk problem men det betyr jo ikke at det er et psykisk problem i utgangspunktet. Det å ikke forholde seg til endringer kan jo gi psykiske reaksjoner. Men det betyr jo ikke at det er et psykisk problem i utgangspunktet.

Alzheimer er visst også en psykisk lidelse.. Jeg ville trodd det først og fremst var en hjerneorganisk lidelse jeg...

Jeg må kanskje ha ting inn med teskjeer?

Det kan tenkes (men jeg VET ikke) at fagfolk deler inn alle diagnoser / sykdommer / tilstander i to - enten fysiske eller psykiske. Gjør man det, vil nok Asperger havne i psykisk-gruppa for de fleste, i og med at den f.eks. ikke er synlig eller "helbredelig" eller smittsom eller har andre typiske egenskaper som man forbinder med fysiske lidelser.

Altså at fokuset ligger på psykisk i motsetning til fysisk, fordi det er en tilstand med en fagbetegnelse, ikke på hvorvidt det bør regnes som en sykdom eller lidelse i motsetning til "bare" en samling egenskaper som har et navn.

Vet ikke om jeg fikk fram hva jeg mente, men legger det ut allikevel.